sds

Valgmuligheter, seksualisering og kroppsidealer

Selv om Norge er anerkjent som et ledende land på kjønnslikestilling, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm at de likestillingsutfordringene som gjenstår, er vanskelige og vil kreve bred politisk mobilisering.

Av: Lill J. Fischer

Bjurstrøm har nylig presentert ombudets rapport til FNs kvinnekomité. Ombudet peker på noen utviklingstrekk som de mener går i feil retning, og hvor det er behov for å sette inn tiltak.

Trangere kjønnsroller truer likestillingen
I rapporten pekes det på at forventningene til og forståelsen av kjønnsrollene fortsatt er tradisjonelle, noe som begrenser jenters og gutters valgmuligheter.
– Dette synliggjøres blant annet i valg av utdanning, arbeid og på hvordan omsorgsoppgavene deles på hjemmebane. Vi tvinges inn i trangere kjønnsroller enn tidligere på flere områder, og seksualiseringen i samfunnet og kroppsidealene kvinner bombarderes med nå, ville vi nærmest ledd av da jeg var ungdom. I dag gir dette utslag i mindre valgmuligheter for jenter og kvinner, men også for gutter og menn, sier Bjurstrøm.

Norge har ifølge rapporten et vedvarende svært kjønnsdelt arbeidsliv, noe som innebærer at kvinner og menn finnes i ulike typer stillinger i ulike bransjer. Lønnsgapet mellom kvinner og menn har vært stabilt i rundt 20 år. Kvinner tjener i gjennomsnitt om lag 86 prosent av menns lønn. Kjønnsforskjellene følger ifølge ombudet langt på vei kjønnsdelingen i arbeidslivet. Det forklares i rapporten ved at kvinner tjener mindre enn menn fordi de befinner seg i lavere posisjoner, og fordi det er lavere lønn i kvinnedominerte enn i mannsdominerte bransjer.
– De store forskjellene vi har knyttet til jenters valg av omsorgs- og serviceyrker, gjør at de tjener mindre og jobber mindre enn menn. Man kan spørre seg hvorfor kvinner søker seg til disse yrkene når de kommer dårligere ut. Jeg tror ikke det er så store genetiske forskjeller på kvinner og menn at det alene kan forklare hvorfor ikke kvinner søker seg til andre yrker, sier Bjurstrøm.

Likestilling inn i arbeidsmiljøloven Ifølge likestillings- og diskrimineringsombudet leser ikke arbeidsgiverne likestillingsloven, men kun arbeidsmiljøloven i sitt HMS-arbeid.
– Likestilling må inn i arbeidsmiljøloven og bli en del av HMS-arbeidet. Det må jobbes systematisk i virksomhetene for å bedre likestillingen på lønn og rekruttering, sier Bjurstrøm.

Andre viktige likestillingsutfordringer i arbeidslivet er ifølge Bjurstrøm hvordan mange kombinerer arbeid og omsorgsoppgaver.
– Fortsatt er det kvinner som i størst grad tilpasser lønnsarbeidet sitt til familiens omsorgsoppgaver, sier hun.

Diskriminering på grunn av graviditet er et annet område Bjurstrøm mener det må gripes fatt i.
– Våre tall fra undersøkelser i 2015 viser at 55 prosent av kvinnelige og 22 prosent av mannlige arbeidstakere oppgir at de har opplevd diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon, sier hun.

Fortrinnsretten for deltidsansatte
Etter at Høyesterett slo fast at arbeidstakere ikke kan bruke fortrinnsretten dersom de ikke kan tre inn i hele den utlyste stillingen, har man ifølge Bjurstrøm mistet et viktig virkemiddel for å redusere deltidsarbeid.
– Bestemmelsen om fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte har inntil denne dommen falt vært flittig brukt av fagforeninger for å øke stillingsstørrelsen til sine medlemmer. Dette må det gjøres noe med veldig raskt, og lovgiver må komme raskt på banen, sier hun.

Ifølge Bjurstrøm er det en tendens til at likestillingshensyn viker når det utformes ny politikk, lovforslag og forvaltningspraksis ved at det skjer en kjønnsnøytralisering som ikke tar hensyn til at det er kjønnsulik stilling mellom kvinner og menn.

Bjurstrøm viser til forslaget til en ny samlet diskrimineringslov som er lagt frem av regjeringen. Der har regjeringen foreslått å fjerne formålsparagrafen som ivaretar at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling. Arbeidsgivers redegjørelsesplikt er også foreslått fjernet i den nye loven.

Parats syn på utviklingen

dseww

 

 

 

 

 

 

 

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud er enig i ombudets beskrivelse av likestillingssituasjonen i Norge.
– Vi har kommet langt, men det er fortsatt mye som gjenstår, sier Skjæggerud.

Han peker spesielt på utfordringene med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og mener det er viktig å se dette i sammenheng med kjønnsrollemønstrene og hvordan omsorgsoppgavene i hjemmet fordeles.
– Likestilling i arbeidslivet forutsetter likestilling i omsorgsarbeidet, sier Skjæggerud, som viser til at Parat har fremmet forslag om å gi selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon for menn.

Han sier dagens system hvor fars rettigheter er knyttet opp til mors aktivitet, både er diskriminerende og bidrar til å opprettholde kjønnsstereotypene.
– Dette hindrer likestilling, sier Parat-lederen.

FNs kvinnekomité
FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (kvinnekonvensjonen/ CEDAW) setter standard for kvinners rettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen allerede i 1979. CEDAW er også tatt inn i menneskerettsloven og gitt forrang fremfor andre lover. Dette innebærer at Norge har forpliktet seg til å beskytte kvinner mot diskriminering, og sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter.

Hvert fjerde år rapporterer Norge inn sin likestillingstilstand til FNs kvinnekomité. På bakgrunn av rapportene kommer komitéen med anbefalinger til tiltak som Norge bør gjennomføre.

Share Button