6

Utfordringer knyttet til hjemmekontor

Dagens teknologi gjør det enklere å jobbe utenfor et fast arbeidssted. Hjemmekontor kan være en praktisk løsning, men det kreves en skriftlig avtale. Spørsmålene er om du har rett på hjemmekontor, hvilke krav som stilles, og hva eventuelle konsekvenser av en slik avtale er.

Av: Katrine Andresen Roald, advokat i Parat

Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem regulerer mange spørsmål knyttet til hjemmekontor.

Hvem har rett på hjemmekontor
Arbeidsstedet skal fremgå av arbeidsavtalen, og for de aller fleste vil arbeidssted være arbeidsgivers forretningsadresse. I slike tilfeller vil i utgangspunktet hverken arbeidsgiver eller arbeidstaker kunne kreve hjemmekontor.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være i begge parters interesse å avtale hjemmekontor for eksempel på grunn av lang reisevei, eller det er arbeidsoppgaver som ikke må gjøres på arbeidsstedet. En slik avtale kan gjøres til en fast ordning, og det bør inngås særskilte regler som beskriver hvordan en eventuell oppsigelse av hjemmekontorordningen skal håndteres. Hvis avtale om hjemmekontor inntas som en del av din arbeidskontrakt, er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke ensidig kan endre denne uten å gå veien om en endringsoppsigelse.

I enkelte tilfeller kan arbeidstakerens helsebilde tilsi at det er hensiktsmessig med hjemmekontor, noe som i enkelte tilfeller kan falle inn under tilrettelegningsplikten. Det må i slike tilfeller vurderes hvilken ulempe dette er for arbeidsgiver, men utgangspunktet er at tilrettelegningsplikten strekker seg langt.

7

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle ansatte har rett til en fleksibel arbeidstid, dersom det ikke medfører en vesentlig ulempe for virksomheten. Det er ikke uvanlig å avtale sporadisk bruk av hjemmekontor, men det er ingen rett til bruk av hjemmekontor i forbindelse med en avtale om fleksibel arbeidstid.

Forskriftens bestemmelser
Dersom hjemmekontor er en del av en fleksibel arbeidstidsordning, er hjemmekontor sjelden en fast ordning og «Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem» gjelder ikke for dette tilfelle. Hverken lov eller forskrift stiller noen formelle krav til fleksibel ordning, men på samme måte som ved hjemmekontor som fast ordning bør arbeidsgiver og arbeidstaker inngå en skriftlig avtale.

Hjemmekontor som en fast ordning er omfattet av «Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem». I forskriftens paragraf to er det beskrevet hvilke krav som gjelder, og avtalen må minst inneholde opplysninger om omfanget av hjemmearbeidet, altså hvor ofte den ansatte skal jobbe hjemme. Videre må det avtales hvilken arbeidstid som skal gjelde for hjemmearbeidet, i tillegg til eventuelle bestemmelser om når arbeidstakeren skal være tilgjengelig for arbeidsgiver.

Dersom avtalen er midlertidig, skal det fremgå hva som er forventet varighet. Videre skal avtalen inneholde bestemmelser om retten til å endre eller si opp avtalen om hjemmearbeid, frister for oppsigelse og eventuelle bestemmelser om prøvetid for hjemmearbeidsordningen.

Det skal også avtales eiendomsrett til utstyr, drift og vedlikehold av utstyr, og eventuelle bestemmelser som gjelder for saksbehandling, taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter. Forskriften har ingen bestemmelser som sier hvem som skal dekke utgiftene til datamaskin eller annet utstyr til hjemmekontoret. Det er det opp til partene å bli enige om.

Rett til et forsvarlig arbeidsmiljø i hjemmet
Utgangspunktet er at arbeidsmiljøloven også gjelder ved hjemmekontor. Forskriften presiserer enkelte av lovens bestemmelser og gjør visse unntak fra loven.

Arbeidsgiver skal så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og arbeidstaker skal medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø.

Internkontrollen som gjelder helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, gjelder også for arbeid som utføres i hjemmet. Arbeidsgiver kan her sørge for at kravene er i varetatt ved å innhente skriftlig erklæring fra arbeidstakeren om at forholdene er forsvarlige. Verneombudet og eventuelt arbeidsmiljøutvalg skal så langt det er praktisk mulig ivareta arbeidstakernes interesser, men det er likevel viktig å merke seg at hverken arbeidsgiver eller verneombud har tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale.

Mer fleksibelt arbeid i hjemmet
Flere av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er unntatt for dem som har hjemmekontor.

Rammene for gjennomsnittsberegning gjelder ikke når man jobber hjemme, men det er en maksgrense på 48 timer i uken, beregnet over et gjennomsnitt på fire måneder. Dette innebærer at den ansatte fritt kan velge når det avtalte arbeidet utføres.

Hvis arbeidsgiver ønsker at arbeidstakeren skal gjøre arbeidet i ordinær arbeidstid, bør dette inngå i den skriftlige avtalen. Pålegges den ansatte arbeid utover 40 timer i uken, er dette å anse som overtid.

Forsikringer knyttet til hjemmekontor
Etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser er det en forutsetning at personskaden eller sykdommen har oppstått på arbeidsstedet og i arbeidstiden, mens man er i arbeid.

Det stilles strenge krav for at hjemmekontor skal anses som arbeidssted i lovens forstand. Minstekravene er at det bør være en skriftlig avtale om hjemmekontor mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og avtalen bør ha en klar arbeidsinstruks. Videre vil det være en fordel om det er en fast ordning, og at det kan dokumenteres et behov for at arbeidet gjøres hjemmefra.

Ved sporadisk bruk av hjemmekontor som en del av en fleksibel arbeidstid er man trolig ikke dekket av yrkesskadeforsikringen. Manglende avtaleinngåelse vil derfor kunne ha svært uheldige virkninger for deg som ansatt. Hvorvidt skader som skjer i tilknytning til hjemmekontor skal være omfattet av yrkesskadedekningen, vil i de fleste tilfeller bli et spørsmål om bevis. Det er derfor anbefalt at du får en bekreftelse av arbeidsgiver på hvorvidt du er omfattet av deres forsikring.

Share Button