parat2-16-54

Uførepensjon i utakt med Grunnloven

Olga Riudor Pons har vært delvis ufør i mange år, men har jobbet mer enn legens anbefaling. Statens pensjonskasse (SPK) har garantert Pons og andre minimum 66 prosent av lønnen som pensjon. Nå viser det seg at hun er blitt holdt for narr av staten.

Av: Trygve Bergsland

Pons (57) har hatt løpende uførepensjon fra Statens pensjonskasse fra 1995, men har hele tiden jobbet mellom 40 og 60 prosent. Hun kunne med støtte fra lege ha valgt å bli helt ufør, men har kjempet for å stå i en deltidsstilling.

Garantier uten innhold
Parat-advokat og pensjonsekspert, Andreas Moen, opplyser at helt fra Pons opprettet medlemskap i Statens pensjonskasse 1992, har hun vært omfattet av en lovfestet garanti som gjorde at dersom hun ble ufør i framtiden, ville hun minst få utbetalt 66 prosent av lønnen. Pons har flere ganger fått dette bekreftet både skriftlig og muntlig.
– Dette gav meg stor trygghet og ønske om å jobbe så mye og i så mange år som mulig i min jobb med innkjøp og logistikk på Oslo universitetssykehus, selv om jeg har vært alvorlig syk, sier Riudor Pons.

Melding fra Statens pensjonskasse om endring av pensjonen kom som et sjokk på Riudor Pons.
– Jeg har gått fra å være midlertidig til permanent ufør, men det er ikke noe som har endret seg med hensyn til jobb eller grad av uførhet. Allikevel fører endringen i regelverket til at månedlig utbetaling fra Statens pensjonskasse har blitt redusert fra 6196 kroner til 1744 kroner, noe jeg ikke kan leve av, sier en fortvilet Riudor Pons.

Hun mener de som har laget disse nye reglene, ikke kan ha forstått konsekvensene av regelendringen.
– Jeg har basert min økonomi på statens garantier. Endringen føles veldig urettferdig, og jeg straffes for å ha forsøkt å jobbe mest mulig. Jeg har i alle år betalt inn penger til Statens pensjonskasse i den tro at jeg var garantert 66 prosent av inntektsgrunnlaget i pensjon. Når staten gir skriftlige og muntlige garantier, er det naturlig å tro på det, men fakta er at de har tatt fra meg en vesentlig del av pensjonen, og jeg får i realiteten langt under 50 prosent av inntektsgrunnlaget istedenfor de 66 prosentene jeg var blitt lovet, sier Riudor Pons.

Konsekvensene ved innføring av nye uføreregler
Problemene til Pons oppsto ifølge Paratadvokaten da Stortinget vedtok nye uføreregler som ble innført i 2015.
– Pons har fått beregnet uføretrygd etter et nytt regelverk og overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.

Uførepensjon Pons mottok fra Statens pensjonskasse, ble med de nye reglene redusert med 72 prosent som følge av overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd i NAV. Pons har gjennom disse regelendringene fått redusert de samlede årlige ytelsene fra Statens pensjonskasse og NAV med nær 30 prosent, noe som er helt uakseptabelt, sier Moen. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor ble lagt om fra 1. januar 2015, fra å være en bruttogaranti på 66 prosent til et netto tillegg til uføreytelsene fra NAV. De som var uføre ved overgangen til nytt regelverk 1. januar 2015, ble ivaretatt ved at uførepensjonen ble akkurat den samme som før i kroner og øre etter overgang til nytt regelverk.
– Årsaken til at hun kommer dårlig ut etter nytt regelverk, er i utgangspunktet den lave uføretrygden fra NAV, som beregnes på grunnlag av inntekten i redusert stilling. Pons straffes med andre ord både for å ha jobbet lenge som delvis ufør, og som følge av nytt regelverk. Hadde hun akseptert å bli helt ufør tidligere, ville hun fått utbetalt full pensjon i dag, sier Parat-advokaten.

Han sier de gamle reglene i Statens pensjonskasse med en garanti på 66 av sluttlønn gjorde at pensjonskassen tidligere utbetalte mellomlegget mellom hva man fikk av NAV, og opp til garantien.
– Fra 1. juni 2015 får Pons lite fra både NAV og pensjonskassen. Oppsummert er Pons fratatt en lovfestet garanti på 66 prosent av sluttlønn, sier Moen.

Statens pensjonskasses skiver i sitt tilsvar at de ikke skjønnsmessig kan fastsette pensjonsrettigheter utover hva de har hjemmel for i dagens lovverk. I et brev til Trygderetten, datert 22. januar i år, erkjenner de at endringene i regelverket medfører inngrep i en etablert rettighet som Pons har innrettet seg etter, og at endringen får negative økonomiske konsekvenser for henne, men at det ikke er opp til Statens pensjonskasse å vurdere grunnlovsmessigheten av lovendringer.

Regler i strid med Grunnloven
Konsekvensene av regelendringene er ifølge Moen grunnlovsstridige.
– Parat mener konsekvensene Pons utsettes for strider mot Grunnloven, og vi tar nå saken til Trygderetten. Statens pensjonskasse er ikke villig til å endre vedtaket, selv om de erkjenner at lovendringen medfører et inngrep i en etablert rettighet.

Moen sier saken nå skal opp for Trygderetten, men viser til at Høyesterett i flere saker har tatt stilling til grunnlovsvernet mot ulike lovers tilbakevirkende kraft, både overfor trygderettigheter og offentlig tjenestepensjon.
– Det er rettspraksis på at det ved inngrep i trygderettigheter må vurderes om inngrepet har virkninger som er «klart urimelig eller urettferdig». Samtidig er det også slik at offentlig tjenestepensjon har sterkere vern enn trygderettigheter. Justisdepartementets lovavdeling har også vurdert denne type spørsmål for offentlig ansatte og skriver at det er mye som taler for at uførepensjonen har et grunnlovsvern som iallfall er sammenlignbart med det som gjelder for alderspensjon, sier han.

Etterlyser ansvarlige politikere
Riudor Pons er ikke den eneste som taper pensjon på grunn av de nye samordningsreglene mellom Statens pensjonskasse og NAV. Dagbladet skrev i november om en lignende konsekvens av uførereformen, som har rammet flere tusen offentlig ansatte i stillinger med særaldersgrenser. Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson lovet den gang å rydde opp i problemet.

Parat-advokaten sier det i ettertid har blitt ryddet opp i dette problemet, men at det fortsatt er problemstillinger som ikke er løst.
– I tillegg til å ta saken opp i rettssystemet må vi også få politikerne på banen. Det er de som har vedtatt disse nye lovene som åpenbart rammer utsatte grupper svært hardt, sier Moen.

Parat-bladet har sendt Arbeids- og sosialdepartementet spørsmål om de er kjent med at det fortsatt er uføre som rammes kraftig av regelendringen, og om det foreligger planer for å rette opp disse utilsiktede skjevhetene slik tidligere arbeidsminister har lovet.

Seniorrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet, Morten Dagre, skriver at de følger effektene av uførereformen løpende og vurderer behov for justeringer dersom det skulle oppstå utilsiktede virkninger, og at den aktuelle saken for tiden er til vurdering i departementet.

Share Button