1

Tusenvis faller ut av arbeidsmarkedet

Debatten om ledighet er i endring. Nå handler den stadig mer om dem som melder seg ut av arbeidsmarkedet. Det mest skremmende er tendensen som viser at mange arbeidstakere og jobbsøkere fra midten av 20-årene til midten av 40-årene faller fra.

Av: Tellef Øgrim

Tradisjonelt handler arbeidsdebatten i stor grad om ledighet. Både tiltak mot økt ledighet og om selve målingen av ledigheten har vært fremme.

Debatten om målingen har særlig handlet om målemetodene som benyttes når henholdsvis NAV og Statistisk sentralbyrå gjør sine beregninger.

Metodene er svært forskjellige og gir forskjellige tall.

Høyere tall fra SSB
I Statistisk sentralbyrås AKU-måling (AKU=arbeidskraftundersøkelsen) måles ledighet gjennom intervjuer blant nordmenn. NAVs undersøkelse rapporterer om hvor mange som har registrert seg som helt ledige. SSBs undersøkelse får med seg personer som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det gjelder særlig nykommere på arbeidsmarkedet som ikke har krav på dagpenger. Derfor er også ledighetstallene fra SSB gjennomgående høyere enn dem som rapporteres fra NAV. Dette er årsaken til at vi i realiteten har to forskjellige ledighetstall i Norge, ett fra NAV og ett fra SSB.

I takt
– Over tid beveger NAVs og SSBs ledighetstall seg stort sett i takt, sier Hilde Christiane Bjørnland, som er professor i økonomi på BI.

På kort sikt varierer likevel AKUledigheten mer enn NAVs tall. NAV publiseres hver måned og har dermed større nyhetsverdi enn SSBs tall.
– Under oljekrisen har imidlertid AKU-tallene blitt tillagt større vekt enn tidligere, fordi dataene fra AKU og NAV avvek mer over en lengre periode, sier Bjørnland.

Frem mot stortingsvalget i september ble det etter hvert mindre temperatur i debatten om selve ledigheten. Grunnen var at beregningene viste at ledigheten falt måned etter måned. Det gikk bedre for norsk næringsliv.

Skjult bombe
Derfor blir også sysselsetting et mindre aktuelt tema. Men det ligger en annen bombe enn arbeidsledigheten og lurer. Den er laget av en ingrediens som i verste fall kan utgjøre en alvorlig trussel mot evnen til å opprettholde velferdsstaten, ikke minst i en fremtid preget av en stadig eldre og sykere befolkning.

Det handler om det faktum at stadig flere trekker seg ut av arbeidslivet.

Frafallet skremmer
Nordmenns deltakelse i arbeidslivet synker. Tidlig i 2017 viste statistikken tendens til økt deltakelse. Denne tendensen gikk i revers da nye tall kom i sommer, og bekreftet en trist trend som noen forskere har fulgt tett i lang tid. Fra mai til juni i år sank arbeidsstyrken, som inkluderer dem som har jobb og dem som er arbeidsledige, med 8000 personer, ifølge SSBs AKU-undersøkelse. Det finnes flere forsøk på forklaringer på hva som skjer, men like mange økonomer peker på at lavere deltakelse i arbeidslivet ikke er lett å forklare.

De beste forsvinner
Det er særlig en tendens til at mange arbeidstakere og -søkere som er i sin beste, arbeidsføre alder, fra midten av 20-årene til midten av 40-årene, faller fra arbeidsstyrken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ga overfor DN tidligere i sommer uttrykk for at krisen i oljenæringen kan være en forklaring på det som skjer.

Ryggraden rakner
Professor Kjell Gunnar Salvanes leder Norges Handelshøyskoles senter for arbeidsforskning (CELE) og peker på at deltakelsen i arbeidsstyrken her i landet er stor. Likevel er det grunn til bekymring.
– Det som er bekymringen, er en jevn reduksjon over tid for den mannlige arbeidsstyrken og særlig for unge menn, sier han.

Salvanes viser til gjennomgang av statistikk fra 1970-tallet og oppover, gjort av forsker Simen Marcussen, som viser at fallet i sysselsetting siden 2008 er klart sterkest blant de yngste, men betydelig også for de litt eldre, som tradisjonelt utgjør ryggraden i arbeidsstyrken. Blant 30-åringer har sysselsettingsraten falt mer enn fem prosentpoeng bare siden 2008, og blant 40-åringer er fallet i overkant av tre prosentpoeng.

3

Fra trygd til arbeidsavklaring
NHH-professoren peker på at nordmenn i arbeidsfør alder går over fra ledighetstrygd til andre støtteordninger, og dermed ikke lenger er, eller blir registrert, som arbeidssøkende. Disse er gjerne på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

– Er den nedgangen SSB registrerer foruroligende?
– Ja, men den er ikke overraskende, siden vi har sett at det har pågått over tid, sier Salvanes.

– Hva sier tallene om norsk arbeidsliv?
– Det er mange ting som fungerer godt i norsk arbeidsliv, med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Men det er en utfordring at så mange særlig unge menn mellom 20 og 35 ikke deltar, sier han.

– Hvilke utfordringer reiser det for norsk økonomi / finansieringen av velferdsstaten i fremtiden?
– Det er opplagt at et velfungerende arbeids- og næringsliv er hovedgrunnlaget for en velferdsstat, og når unge menn har en så kraftig reduksjon i deltakelse, er dette kanskje en av de viktigste utfordringene vi har, sier professoren.

Skolen er nøkkelen
Salvanes peker på stort frafall fra videregående, med svak tilknytting til arbeidslivet i utgangspunktet som resultat, som en mulig viktig årsak til det som skjer. Også sykdom kan spille inn.

– Hva kan vi gjøre med det for å snu denne negative trenden?
– Det er det vanskelig å svare nøyaktig på, siden vi har et uklart bilde av årsakene. Men min og andres forskning både nasjonalt og internasjonalt peker tydelig på at problemene starter tidlig, og kanskje til og med forsterkes gjennom skolen. Tidlig oppfølging er det viktigste virkemiddelet for å hindre frafall fra videregående skole, sier Salvanes.

– Vil trenden fortsette?
– Det ser jo ikke ut til at trenden svekkes, men det kommer vel an på tiltak også, sier Salvanes.

Under oljenedturen steg ledigheten (målt ved AKU) med 1,2 prosentpoeng på det meste, omtrent som under finanskrisen. Ledigheten er nå på vei ned igjen og er nå ca. 0,5 prosentpoeng høyere enn den var ved starten av oljenedturen, i desember 2014.

Sysselsettingen har med andre ord økt de seneste årene, men andelen av befolkningen som er sysselsatt, har falt.
– Det meste av dette fallet kom under finanskrisen, men fallet har flatet ut. Det er særlig blant de helt unge at fallet i sysselsettingen har vært høy. Noe av dette fallet skyldes at flere er under utdanning, sier Hilde C. Bjørnland på BI.

Selv om antallet under utdanning har økt, sier hun at det også er en økning av unge som hverken er under utdanning eller jobber.
– Økt innvandring har også bidratt til lavere total sysselsettingsandel i hele befolkningen, særlig blant de yngre, sier Bjørnland.

2

 

 

Parat med egen kleskolleksjon
4

Share Button