abc-01-01

To store forbund vil bli større

En utredning om mulig fusjon mellom Parat og Negotia er i gang, og de to forbundene skal finne ut hvilke muligheter en sammenslåing vil gi og hva som er de største utfordringene eller hindringene for et fremtidig storforbund.

Av: Terje Bergersen og Trygve Bergsland

Initiativtakerne til utredningen er forbundsleder i Negotia Inger Lise Rasmussen og forbundsleder i Parat Hans-Erik Skjæggerud. I et felles intervju gir de deres egne betraktninger i starten av en lang prosess.
Konkurrenter
De to forbundene er i dag velfungerende og til dels konkurrerende enheter, som begge er med i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Negotia har drøyt 22 000 medlemmer, i all hovedsak innen privat sektor, mens Parat organiserer i stat og kommune og har 35 000 medlemmer.

Dette er to forbund som hver for seg er sterke og går godt. Dere har likevel tatt initiativ til å starte utredninger om mulig fusjon – hvorfor?
– Det er kanskje nettopp derfor, det at det går bra med begge forbund, at det er riktig å se på muligheten for å fusjonere.Utgangspunktet nå er mye bedre enn om situasjonen hadde vært motsatt. Dette er ikke noe vi er nødt til akkurat nå, og det er bra. En sammenslåing vil gi oss mer styrke, flere medlemmer og økte inntekter, sier Skjæggerud.

– Kompleksiteten i arbeidslivet er økende og kollektive løsninger er mer kompliserte sammenlignet med hva vi opplevde tidligere. Etablerte rettigheter er under press. Det blir vanskeligere å få inn forbedringer i tariffavtalene og vi må stadig forsvare det vi har. Arbeidsgiversiden vil ha mer fleksibilitet, løse opp i arbeidstidsbestemmelsene og mange selskaper blir multinasjonale. Outsourcing og store HR-avdelinger med overvåking og karaktersetting krever også mer av oss som fagforening, sier Rasmussen.

Forbundslederne nevner to ferske eksempler på at en ny virkelighet tvinger fram behov for nye løsninger i fagforeningslivet:Et eksempel på dagens utfordringer er Farmasiforbundet som organiserer ansatte i apotekene. Apotekene er organisert i store multinasjonale selskaper som krever høyt kunnskapsnivå og styrke fra oss som fagforening. Det samme ser vi i luftfarten der mange har arbeidsgivere utenfor Norge,lignende forhold må vi forvente i en rekke bransjer i årene fremover. De to mener at livsvilkårene for små fagforeninger er forringet de senere årene, og at dette bare vil forsterkes framover.

Hvilke utfordringer ser dere her?
– I en prosess der vi vurderer sammenslåing vil det åpenbart dukke opp mange utfordringer som må løses og vil kunne løses gjennom dialog og godt samarbeid. Et område er organisasjonsstrukturen der det helt klart vil være utfordringer, kanskje særlig når det gjelder pengestrømmen. Men vi mener det kan løses. Det er klart at en fusjon vil føre til nye løsninger. Det må være vilje til å tilpasse seg noe nytt. Likeverd i prosessen blir viktig. Vi har i stor grad den samme visjonen og de samme verdiene, og vi er demokratisk oppbygde forbund. Alle ledd skal få slippe til med sine meninger. Vi har respekt for at forankringen må være god underveis, sier de to forbundslederne.

Parat_1-2014_Hi-Res-35Hvordan har reaksjonene fra tillitsvalgte og ansatte i organisasjonene vært så langt?
– Jeg opplever stort sett en positiv avventende holdning fra alle hold, ikke minst blant de ansatte. I tillitsvalgtapparatet gir noen uttrykk for en sunn skepsis, men det skulle bare mangle. Folk er glade i forbundet sitt. En tillitsvalgt ringte meg og sa: «Skal dere ødelegge Negotia nå?» Det skal vi ikke, vi skal bygge noe nytt og enda bedre for å møte utfordringene i tiden framover, sier Rasmussen.

– At spørsmål kommer opp, tyder vel nettopp på at det går bra. Jeg tror ikke noen hadde spurt slik hvis det hadde gått dårlig. Jeg velger å tolke det som positivt at medlemmer og tillitsvalgte er opptatt av å beholde det gode og det de er glad i. Vi skal bare bringe det over i en ny form. Et eventuelt fusjonert forbund blir noe nytt og det blir annerledes,men jeg mener man må være åpen for at alt ikke bare skal beholdes som det er.For egen del har jeg ikke fått de helt store reaksjonene ennå, sier Skjæggerud.

Streik eller forhandlingsløsninger?

Det er vel ikke å ta for hardt i å si at Parat er kjent som en mer streikehissig fagforening enn Negotia. Hva tenker dere om denne kulturforskjellen?

abcde-01

 

 

 

 

– Mange tror Parat streiker mye, men i de siste årene har vi kun hatt én streik i luftfart. Det som er riktig er at Parat leter etter og er opptatt av gode løsninger, samtidig har vi noen medlemsgrupper som blir lagt merke til når det er konflikt, blant annet kabinpersonalet og pilotene i flybransjen. Streik er siste utvei for oss, som det sikkert også er for Negotia, sier Skjæggerud.
– Vi har et navn som assosierer forhandlinger, det engelske «negotiate». Å finne gode løsninger står høyest på prioriteringslista vår. Men det betyr ikke at vi ikke er tøffe når vi må. Vi hadde en stor streik i 2002 for å få inn en sanksjonsmulighet knyttet til de lokale lønnsforhandlingene i den største tariffavtalen vår med NHO, sier Rasmussen.

Gevinst ved fusjon
Det er ikke bare den organisasjonsmessige oppbyggingen som skal omstilles ved en fusjon. Det er også to administrasjoner, og det er lite trolig at man trenger dobbelt av alt …
Tenker dere at det kan spares en del administrativt? Er det noen ansatte som bør frykte for jobbene sine?
– Nei, det er det ikke. Det er ikke på det området vi skal hente ut gevinstene. Hvis dette blir noe av skal vi komme ut i den andre enden med skjerpet kompetanse. Da trenger vi alle hodene og hendene. Men det må være villighet også administrativt til å tenke på en ny måte. Alle ansatte kan ikke forvente å jobbe videre med nøyaktig det de har gjort til nå, sier de to forbundslederne.
Men hva ser dere som de viktigste gevinstene av en mulig fusjon da – helt konkret?
– Rent økonomisk er det noen klare gevinster. Vi vil ikke fortsette med to landsmøter, to forbundsstyrer, dobbelt sett med kurs eller tillitsvalgtkonferanser. På de områdene ligger det til rette for pengemessige besparelser. Men først og fremst er jeg opptatt av muligheten dette betyr for å bygge en sterkere organisasjon rustet til å møte dagens og framtidens utfordringer, sier Rasmussen.
– Vi har overlappende kompetanse som vil styrkes om den slås sammen. Å kunne gi medlemmene den oppfølgingen de trenger, opprettholde nærheten og servicen, ha større tyngde i tarifforhandlinger med motparten, bli en tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Det er sånne ting det handler om, sier Skjæggerud.
I en sammenslått enhet vil Negotia og Parat ha rundt regnet 57 000 medlemmer. Ganske mange, men fortsatt mye mindre enn de største LO-forbundene. Spørsmålet er om man egentlig vinner så mye?
– Vi blir ikke det største fagforbundet i landet, men det er ikke noe argument for at vi skal la ting være som de er. Det er så mye som taler for at medlemmene vil tjene på at vi samler oss. Vi tror virkelig det. På de områdene som er pekt på nå er det mye å tjene, sier de to forbundslederne.
Så selv nå helt i starten av utredningene er dere sikre på at en fusjon vil være riktig. Dere anbefaler dette?
Begge lederne nikker samstemt og er enige om at en sammenslåing av Parat og Negotia vil kunne presse andre små YS-forbund til å vurdere tilknytning til større forbund. Mange er allerede i bevegelse. Konkurransen bør ikke være mellom ulike YS-forbund, men være konsentrert mot andre hovedsammenslutninger.
Konkurranseaspektet forsvinner
Negotia og Parat er i dag konkurrenter under samme paraply i YS. Er det ikke bra med mangfold og konkurranse?
– Konkurransen skjerper oss, den gjør det. Men samtidig er jeg ikke sikker på at det er en styrke i det lange løp. I dag møter vi hverandre stadig på arenaen når ansatte vurderer å melde seg inn i YS. En ansattgruppe sa til meg en gang etter at både Negotia og Parat hadde hatt informasjonsmøte med dem: «Hvorfor gjør dere det så vanskelig for oss? Hvorfor slår dere dere ikke bare sammen?» sier Rasmussen.
abcdef-01Parat har medlemmer innen stat og kommune og deres andel av medlemsmassen blir forholdsmessig mindre i en fusjonert enhet – hva sier de til det?
– Medlemmer i stat og kommune vil tjene på flere støttefunksjoner og at vi generelt får bedre gjennomslag for våre saker. Jeg tror faktisk Parats medlemmer på et NAVkontor er mer like Negotias medlemmer i en industribedrift enn mange av Parats grupper i det private. Jeg tror også at våre medlemmer i staten har minst like mye å vinne på en fusjon som de i privat sektor, sier Skjæggerud, som også mener at et forbund som organiserer bredt vil lette overgangen mellom privat og statlig sektor. Han mener det også vil være lettere for medlemmene å bli i organisasjonen selv på tvers av bransjer og ulike yrkesretninger. Totalt vil de to forbundene kontrollere nær 100 ulike tariffavtaler.

ac-01Hva vil medlemskapet koste?
Det er ikke noen bombe at medlemmene vil ha mest mulig service til lavest mulig pris. Negotia har i dag fast medlemskontingent på 384 kroner per måned for heltidsansatte. Parat har 1,2 prosent av lønn, maks 418 kroner per måned.
Kan medlemmene forvente at det blir billigere å være med i et sammenslått Negotia og Parat?
– Det legger vi ikke opp til. Vi skal ikke lage et forbund på billigsalg. Blir det en realitet, skal vi bygge en organisasjon med rasjonell drift, men jeg tror vi vil trenge de økonomiske ressursene. Det vil være feil å signalisere at det skal bli billigere, så ærlige må vi være, sier Skjæggerud.
– Kontingenten er forskjellig i dag. Negotia har et fast beløp, Parat har prosent. Det blir selvfølgelig en utfordring å bli enige om et felles system, sier Rasmussen.
Utredingene går nå for fullt et halvt års tid. Mye ressurser brukes på dette. Begge forbundenes landsmøter skal høsten 2015 ta stilling til om man skal fusjonere fra januar 2016.
Hva om utredningen avdekker så store hindre at prosessen stoppes i høst. Hva tenker dere da om ressursene som er brukt uten at det førte til noe?
– Utredningen som er iverksatt vil vise konkrete forskjeller og hvilke muligheter som finnes. Vi mener uansett at tiden er inne for å gjøre et ryddig forsøk på slå sammen Negotia og Parat, det er mye som taler for at det er riktig. Skulle forsøket strande, må vi ha respekt for det, og gå videre som ærlige og gode konkurrenter i YS-fellesskapet, sier de to forbundslederne.

Share Button