rewrwe

Styrking av fagskolene

Tall fra NHO viser at fire av ti bedrifter mangler fagskoleutdannet arbeidskraft, og melder om tapte oppdrag på grunn av dette. SSB anslår at Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035. Nå vil regjeringen styrke fagskolene og fagskolestudentene.

Av: Lill Fischer

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden », som ble lagt frem i begynnelsen av desember, inneholder nær 50 tiltak. Målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som fullverdige yrkesrettede alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger.

Spesialiserte yrkesutøvere
Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger, som bygger på videregående opplæring, fagbrev eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningens lengde varierer fra et halvt til to år.

Fagskolene skiller seg fra høyere utdanning ved høyskoler og universiteter ved at det ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak, og ved at undervisningen ikke nødvendigvis er forskningsbasert.

I tall utgjør fagskolen, ifølge stortingsmeldingen, en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter fordelt på 94 fagskoler. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler.

Fagskoleutdanningen utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.
– Fagskolene har en viktig funksjon, spesielt knyttet til praktisk etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Skolene gir mange arbeidstakere mulighet for faglig påfyll og karriereutvikling på arbeidsplassen, sier Parats leder Hans-Erik Skjæggerud.

Løfter fagskolestudenten

ssw

 

 

 

 

 

 

Fagskolestudentene har færre rettigheter og goder enn andre studenter. Dette vil regjeringen, ifølge kunnskapsministeren, gjøre noe med.
– Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor vil vi gi fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Vi vil også gi fagskolene rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen vil også endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng».
– Vi gjør det etter sterkt ønske fra fagskolene, som påpeker at dages betegnelse fungerer dårlig. Det kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke, sier Røe Isaksen.

Bedre overganger til annen utdanning
Fagskoleutdannende som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, opplever ofte hindringer. De risikerer å bli utkonkurrert ved opptak, blant annet fordi fagskoleutdanning ikke gir tilleggspoeng slik for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir.
– Vi vil gi fagskoleutdannede tilleggspoeng, og vi vil ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning. Ved å gjøre det lettere å gå videre kan det bidra til at flere ser muligheten i å velge yrkesfag og fagskole, sier kunnskapsministeren.

YS vil styrke fagskolene på egne premisser

ghgfgf

 

 

 

 

 

 

YS-leder Jorunn Berland mener meldingen inneholder en rekke spennende og lovende forslag til hvordan fagskolen kan styrkes, slik at den får en viktig plass i utdanningssystemet. Hun mener en sterk og tydelig fagskole vil ha positive effekter på ungdommens valg av yrkesfaglig utdanninger.
– Det er liten tvil om at arbeidslivet har behov for den kompetansen fagskolene gir. Derfor må denne utdanningsveien gjøres kjent og attraktiv, sier Berland.

Tannhelsesekretærene vil ha muligheter til etter- og videreutdanning

Untitled-23

 

 

 

 

 

 

Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), som er en yrkesorganisasjon i Parat, organiserer en yrkesgruppe med treårig videregående utdanning. Leder i ThsF, Gerd Bang-Johansen, er opptatt av at medlemmene skal ha høy kompetanse og gis gode muligheter til etter- og videreutdanning.
– For mange oppleves fagskoleutdanningen som et «blindspor» i utdanningsløpet. Vi kan godt ta utdanning innenfor økonomi, administrasjon og ledelse på fagskolene. Men når det gjelder kompetanseheving innen kirurgi og kjeveortopedi og lignende, er vi helt avhengig av å bruke fakultetene og kompetansesentrene i regionene, sier Bang-Johansen.

ThsF-lederen er fornøyd med at regjeringen vil gi erstatte dagens fagskolepoeng med studiepoeng.
– Dagens fagskolepoeng er lite verdt hvis en vil utdanne seg videre på høgskoler og universiteter. Det er viktig for vår yrkesgruppe at det blir gitt studiepoeng ved fagskolene, og at det gis tilleggspoeng ved opptak til universitet og høyskoler, sier Bang-Johansen.

Hun er opptatt av hvor viktig det er med mulighet for overgangen fra fagog yrkesopplæringen til universitet og høyskoler.
– I dag har vi mulighet til påbygningsår og realkompetansevurdering, men vel så viktig er det å få til bedre overgangsordninger fra fagskolene til universiteter og høyskoler. Dette vil gi vår yrkesgruppe større intensiver til fagskoleutdanning og deretter et fortrinn dersom man vil gå videre i et mer helhetlig og sammensatt utdanningssystem, sier Bang-Johansen.

fdgfgfg

 

 

 

 

 

 

Dette er noen av tiltakene i stortingsmeldingen:

  • 35 millioner kroner til utvikling
  • rett til å være del av en studentsamskipnad
  • bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger
  • nytt nasjonalt opptakssystem
  • ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
  • ny kvalitetspris
  • kartlegging og kompetanseheving for fagskolelærerne bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen
  • treårig fagutdanning ved særlige tilfeller

Fakta om fagskoleutdanningen

  • Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15 000 studenter.
  • Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
  • Utdanningene er korte og praksisnære (0,5–2 år). De bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse.
  • Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.
Share Button