5

Store endringer i overføringene til barnefamilier

Selvstendig opptjening av foreldrepermisjon for begge foreldre, gratis barnehage, avvikling av kontantstøtten og målrettet barnetrygd. Dette er de viktigste forslagene fra ekspertutvalget som la frem sin innstilling tidligere i år.

Av: Lill Fischer

For første gang på 20 år har et offentlig utvalg hatt en fullstendig gjennomgang av støtteordningene til barnefamiliene. Overføringene til barnefamiliene er årlig på nærmere 90 milliarder kroner. Så mye bruker stat og kommune på alt fra å sponse barnehage og SFO til barnetrygd, kontantstøtte, støtte til enslige forsørgere og en rekke andre tiltak som kommer barnefamiliene til gode.

Likestilt foreldreskap
Norge bruker mer penger på barnefamiliene enn gjennomsnittet i OECD, men mindre enn Danmark, Sverige og Finland. Utvalget skulle se på overføringene til barnefamiliene og foreslå endringer innenfor de eksisterende økonomiske rammene. Utvalget ble spesielt bedt om å komme med endringsforslag til barnetrygden.

3

 

 

 

 

 

 
Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Anne Lise Ellingsæter, har ledet arbeidet med utredningen NOU 2017:6 «Offentlig støtte til barnefamiliene».
– Vi har tatt utgangspunkt i hvordan situasjonen har utviklet seg for barnefamiliene. Målene må forankres i kunnskap om den faktiske utviklingen, sier Ellingsæter.

Vi har tatt utgangspunkt i hvordan situasjonen har utviklet seg for barnefamiliene. Målene må forankres i kunnskap om den faktiske utviklingen.

Anne Lise Ellingsæter

Hun sier målene for støtten til barnefamiliene skal være at barn sikres like muligheter og gode oppvekstsvilkår, og at det stimuleres til likestilt foreldreskap gjennom yrkesdeltakelse og omsorg.
– Barnefamilienes inntekt har økt de siste 20 årene, og disponibel inntekt for par med barn under 18 år har steget med 60 prosent i denne perioden, sier Ellingsæter.

Hun mener vi har tatt et langt skritt mot likestilt foreldreskap.
– Yrkesaktiviteten og arbeidstiden til mødre har økt, og over 80 prosent av mødrene er i arbeid. I samme periode har farsomsorgen økt, og barnehagene har blitt stadig viktigere. I dag går 90 prosent av barna i alderen ett til seks år i barnehage, sier Ellingsæter.

Flere fattige barn
Hun bekymrer seg for at andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier øker.
– Denne gruppen har fordoblet seg de siste 20 årene, sier Ellingsæter.

Utvalget foreslår å øke og behovsprøve barnetrygden. Barnetrygden skal etter utvalgets forslag økes til 23 000 kroner per barn hvert år for familier med inntekt under 478 000 kroner i året (5,2 G). For enslige forsørgere settes grensen til 386 000 kroner (4,2 G). Forslaget innebærer å redusere tilskuddet med 13,5 øre per krone i husholdningsinntekt utover den fastsatte inntektsgrensen. For en familie med to barn vil dermed barnetrygden falle helt bort når inntekten overstiger 818 700 kroner.

Gratis barnehage
I tillegg til endringene i barnetrygden forslår utvalget å avvikle kontantstøtten. Dette skal finansiere gratis barnehage til alle. Opptak til barnehagene skal skje fire ganger i året.

Utvalget mener at det er et selvstendig poeng at permisjonen deles mest mulig likt mellom foreldrene. Av helsemessige grunner er tre uker før fødsel og de første seks ukene etter fødsel ifølge forslaget forbeholdt mor. Utover dette mener de perioden bør deles i to like deler.

Dersom foreldrene har valgt 100 prosent dekning, blir fordelingen slik: Mor får ni uker ved fødselen. De resterende 40 ukene deles likt, slik at mor og far får 20 uker hver. Videre mener utvalget at foreldrene må ha samme adgang til å velge mellom 100 prosent ytelse i 49 uker, eller 80 prosent ytelse i 59 uker.

Parat er positiv til forslagene
Parats siste landsmøte vedtok en uttalelse, der et stort flertall mener dagens ordning med foreldrepermisjon diskriminerer menn fordi fars permisjon er avhengig av at mor er i jobb eller utdanning for at han skal få permisjon. Landsmøtet vedtok i 2015 at de ønsker selvstendig opptjeningsrett for begge foreldre. I tillegg til foreldrepermisjonen mener Parat at det skal gis en egen barselpermisjon til kvinner.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud er godt fornøyd med barnefamilieutvalgets forslag.
– Både forslaget om foreldrepermisjon og forslaget om å avvikle kontantstøtten er i overenstemmelse med Parats politikk på området. Vi har derimot ikke tatt standpunkt i saken om behovsprøving av barnetrygden, sier Skjæggerud.

Mens barnefamilieutvalget har hatt barns oppvekstsvilkår som utgangspunkt for sine forslag, har Parat hatt et arbeidslivs- og likestillingsperspektiv når politikken er utformet.
– Det er godt å se at man med ulike tilnærminger kommer til de samme konklusjonene, sier Parat-lederen.

Arbeidsgiverne positive
NHO-sjef Kristin Skogen Lund er sikker på at lik foreldrepermisjon for mor og far vil gi mer likestilling i arbeidslivet.
– Jeg synes forslaget om likedelt foreldrepermisjon er spenstig og bra. Det burde egentlig være selvsagt i et likestilt samfunn. Dette er et godt liberalt prinsipp, sier Skogen Lund til NTB.

Det er ventet at forslagene vil skape stor debatt i valgkampen. Her har de borgerlige partiene tradisjonelt hevdet at det må være full valgfrihet i den enkelte familie. Til tross for advarsler fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden reduserte den borgerlige regjeringen fedrekvoten fra 14 til 10 uker så sent som i 2013. Både Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil beholde kontantstøtten i en eller annen form, mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvikle ordningen.

Share Button