parat2-16-31

Status i årets lønnsoppgjør

Frontfagsoppgjøret dekker drøyt 30 000 arbeidstakere i konkurranseutsatt industri. Resultatet av oppgjøret legger føringer for hvilken lønnsvekst det norske samfunnet kan tåle, og kommer derfor først.

Av: Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

Årets oppgjør havnet i mekling, og partene kom til enighet den 3. april etter mer enn 13 timers mekling på overtid. Dermed avverget man en storstreik i industrien.

Hva ble rammen?
Det ble hverken gitt generelle tillegg eller lavlønnstillegg i dette oppgjøret. Alle minstelønnssatser og variable tillegg er imidlertid økt med 2,9 prosent. I tillegg får arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Teko-del* et normallønnstillegg på to kroner pr. time. Alle tillegg gis med virkning fra 1. april 2016.

Rammen for oppgjøret er beregnet til 2,4 prosent inklusiv overheng og glidning. De ulike elementene i rammen er som følger:
Overheng fra 2015–2016: 1,1 prosent som er helårsvirkningen av lønnstillegg gitt i fjor

Forventet glidning: 1,0 prosent som er lokale tillegg; herunder lønnstillegg, ansiennitetsopprykk og lignende

Generelle tillegg: 0,0 prosent

Tekniske endringer: 0,28 prosent regulering av minstelønn, offshoretillegg og lignende

Normallønnstillegg Teko: 0,02 prosent, to kroner pr. time. Et lite tariffområde som gir små utslag på rammen

I mange virksomheter skal det nå forhandles lokalt om eventuelle tillegg innenfor denne rammen. Overhenget i den enkelte virksomhet kan være både lavere og høyere enn 1,1 prosent avhengig av størrelsen på tilleggene gitt i fjor og når på året de ble gitt med virkning fra. Det er den økonomiske situasjonen i den enkelte virksomhet som skal legges til grunn; herunder bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

* Teko omfatter arbeidstagere i norske tekstil-, konfeksjons-, sko- og sportsutstyrsbedrifter.

Prisveksten for 2016 er beregnet til 2,5 prosent og er det man må få i lønnstillegg (inklusiv overheng og glidning) dersom man skal opprettholde kjøpekraften. Dette mener Parat er et minimum i årets oppgjør.

Pensjon
Pensjon var et av de vanskeligste temaet i oppgjøret, og en endelig løsning vil ligge noe fram i tid. Ved tariffoppgjøret 2014 ble Parat og Norsk Industri enige om å nedsette et utvalg tilsvarende det som var avtalt mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

Basert på lov om innskuddspensjon og uten økte pensjonskostnader eller balanseføring ble partene enige om å utrede følgende forhold:
1. At arbeidstagerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene
2. Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte
3. Konsekvensene for allerede etablerte ordninger
4. Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon
5. Vurdere eventuelle lovendringer

Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat valgte å bestille hver sin utredning. Vårt hovedmål var særlig knyttet til hvordan en pensjonskonto kan kombineres med hensiktsmessig plassering og forvaltning av pensjonsmidlene.

parat2-16-32

 

 

Tariffoppgjøret 2016
Basert på utredningene ble Parat og Norsk Industri den 27. januar 2016 enige om å foreslå at arbeidstaker skulle gis mulighet til å etablere en individuell pensjonskonto og selv bestemme leverandør. Dette tilsvarer hva Fellesforbundet og Norsk Industri var blitt enige om.

Basert på Parats tariffpolitiske dokument og resultatet av de utredninger som var gjort, fremmet både Parat og Fellesforbundet krav ved årets oppgjør om
• tariffesting av pensjon
• rett til pensjonsopptjening uten avkortning av første G i pensjonsgrunnlaget
• rett til pensjonsopptjening i små stillingsbrøker og i korte ansettelsesforhold

Videre ble det presisert at pensjonsordningene bør organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte enn i dag.

Samtlige krav ble avvist under henvisning til NHO-representantskapets vedtak der det heter: «NHO-fellesskapet vil avvise ethvert krav om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Det gjelder både nivå og organisering.»

Løsningen ble brev fra regjeringen til Riksmekleren der de gjør det klart at regjeringen stiller seg positiv til å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjoner i privat sektor. Utredningsarbeidet vil også omfatte spørsmålet om arbeidstaker bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto, slik Parat har gått inn for.

Videre skal utredningen omhandle arbeidstakers adgang til individuell tilleggssparing og spørsmål knyttet til håndtering av pensjon ved jobbskifte. I brevet fremgår det at også spørsmål knyttet til opptjening av pensjon fra første tjente krone skal vurderes. Forhold knyttet til alder og stillingsbrøk kan utredes.

Formen på utredningsarbeidet skal avtales nærmere med partene i arbeidslivet.

Share Button