parat-2016-4

Staten dømt for usaklig omplassering

Ingebjørg Pedersen (49) jobbet som sikkerhetsvakt i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) fra 2008, men ble i 2015 usaklig omplassert. Hun gikk til sak og får nå erstatning av staten, som tapte i retten.

Av: Trygve Bergsland

Parat-advokat Annbjørg Nærdal har ført saken på vegne av Pedersen og sier DSS ønsket å flytte henne fra vaktsentralen til en jobb som resepsjonsvakt.
– Jobben som resepsjonsvakt var en langt dårligere betalt jobb, med mindre ansvar. Hun var åpenbart kvalifisert til stillingen som operatør på vaktsentralen hvor hun hadde jobbet i mange år uten anmerkninger, men etter en utlysning fikk hun ikke beholde denne jobben, sier Nærdal.

Yngre kvinner ble prioritert
I dommen fremgår det at omplasseringen ikke var saklig motivert og det fremkommer tydelig at arbeidsgiver hadde en alternativ løsning til omplassering, noe retten mener arbeidsgiver burde og skulle ha benyttet seg av.
– Det har ikke kommet frem opplysninger i retten som tydet på at Pedersen ikke var skikket, tvert imot fikk hun svært gode skussmål. Det eneste motivet vi kan se, er at arbeidsgiveren ønsket seg yngre kvinner, noe som strider mot både tjenestemannsloven og diskrimineringslovgivningen, sier Parat-advokaten.

Jobben som resepsjonsvakt var en langt dårligere betalt jobb, med mindre ansvar. Hun var åpenbart kvalifisert til stillingen som operatør på vaktsentralen hvor hun hadde jobbet i mange år uten anmerkninger, men etter en utlysning fikk hun ikke beholde denne jobben.

Parat-advokat Annbjørg Nærdal

Hun understreker samtidig at dommen gjelder arbeidsgivers ansvar overfor Pedersen, og ikke spørsmålet om kvalifikasjonene til andre som er ansatt samme sted.
– Det er viktig å merke seg at dommen kritiserer ledelsens handlinger. Hverken dommen, eller jeg som advokat, har vurdert kvalifikasjonene til andre jobbsøkere i DSS. Dette er helt sikkert arbeidstakere som er godt kvalifisert. Saken gjelder Pedersen som uomtvistelig var kvalifisert, men som ikke fikk fortsette i jobben hun hadde fungert godt i gjennom flere år, sier Nærdal.

Pedersen bekrefter at ledelsen i sikkerhetstjenesteavdelingen (SAV) mener man ikke skal bli gammel i vakttjeneste og ønsker seg yngre ansatte.
– Det er en jobb som krever psykiske og fysiske tester. Noe jeg gjennomført i 2008 og på nytt i 2015. Testene ble bestått, også personlighetstest og gruppeintervju, sier hun.

Usaklig oppsigelse
Pedersen har jobbet i DSS siden 2008, men fikk problemer med bruk av skuddsikker vest etter at det ble innført i 2013.
– På grunn av problemene med bruk av skuddsikker vest fikk hun tilpasset tjeneste på vaktsentralen samme sted. Et tjenestested Pedersen hadde vikariert ved en rekke ganger tidligere. Våren 2015 fikk DSS behov for flere fast ansatte på vaktsentralen, men hun fikk ikke tilbud om fast stilling. Isteden valgte DSS å ansette yngre kvinner mellom 26 og 32 år, sier Nærdal.

Staten er dømt til å kompensere saksøker for den belastningen hun har vært utsatt for på grunn av den rettsstridige og usaklige omplasseringen. Hun er derfor tilkjent erstatning for ikke – økonomisk tap i tillegg til saksomkostninger på tilsammen 110 000 kroner.

– Hun ville fått rettens medhold i å beholde jobben på vaktsentralen, men forut for rettssaken har Pedersen valgt å si ja til jobb for en ny arbeidsgiver, årsaken er at belastningen med å fortsette i DSS ble for stor etter alt hun har vært igjennom, sier Nærdal, som håper ledelsen på bakgrunn av dommen vil endre holdninger og behandle sine ansatte med større respekt i fremtiden.

Pedersen sier hun nå jobber jeg i Securitas som alarmoperatør på et globalt senter, tilhørende en kunde av Securitas.
– Jeg jobber skift og startet i nytt arbeid i høst, men jeg håper samtidig dommen fører til en positiv endring for mange ansatte i DSS. Dommen viser at det tross alt nytter å ta opp kampen mot urettferdighet, sier Pedersen.

Utfordringer i DSS etter 2011
Ifølge Pedersen har det gjennom lang tid vært utfordringer i DSS.
– Etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble det behov for langt flere sikkerhetsvakter. Departementene ble spredd over hele byen, vi fikk ny ledelse og det har vært høyt arbeidspress, sier Pedersen.

På grunn av arbeidspresset var det ifølge Pedersen flere som sluttet og styringsretten ble benyttet i stor utstrekning.
– Mange tillitsvalgte satt i korte perioder, i tillegg til at kombinasjonen med skiftarbeid og tillitsmannsarbeid naturligvis er vanskelig. Det var også slik at den nye ledelsen i liten grad tok de tillitsvalgte med i planleggingen, sier Pedersen. Parat kritiserte også den gangen evalueringen som DSS gjennomførte, i tillegg til at de ansatte fryktet for sikkerheten i departementene.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud tok opp saken med Rigmor Aasrud, som var Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister den gangen..

Statsråden var i utgangspunktet helt avvisende, men skiftet mening, og ba direktøren i DSS om å sette i gang en ny evaluering, der de ansatte blir inkludert i arbeidet som måtte gjennomføres.
– Det er viktig å få kartlagt alle forhold som har betydning for forbedringer og støtte til det sikkerhetsarbeidet DSS skal utføre for departementene. Det er også viktig at arbeidet som gjøres har nødvendig legitimitet blant ansatte og tillitsvalgte, sa statsråden til Parat-bladet på det tidspunktet.

Share Button