parat-2016-2

Slutten på den norske modellen

BI-professor mener norske myndigheter er i ferd med å bygge en kultur der fagorganisasjoner og kollektive lønnsavtaler ses på som noe herk og en hindring for et altoverskyggende mål: Å kutte kostnader.

Av: Johnny Gimmestad

Hun mener norske myndigheter nå setter arbeidstagere og det organiserte arbeidslivet på sidelinjen, både i politiske beslutningsprosesser og i bedriftene. Slik oppsummerer Eli Moen, professor i internasjonal ledelse på BI, klimaendringen som nå brer seg i norsk politikk og arbeidsliv.

parat-2016-1

 

 

 

 

 

Fagorganisasjoner stenges ute
Bakgrunnen for Moens bekymring er regjeringens oppnevnelse av Arbeidstidsutvalget, et ekspertutvalg med mandat til å legge viktige premisser for arbeidslivspolitikken her i landet – uten at noen representanter for fagbevegelsen i utgangspunktet ble invitert til å delta. Det samme var tilfellet med Produktivitetskommisjonen, oppnevnt av regjeringen, ved finansminister Siv Jensen og ledet av professor Jørn Rattsø.

Et tilbakeslag
Moen sier vi er vitne til et tilbakeslag for en tenkemåte og en kultur som har vært utviklet gjennom mange tiår, særlig i de nordiske landene.
– Her er det både på samfunnsnivå og ute i bedriftene blitt dannet en tradisjon for å samarbeide, for flate organisasjoner, dialog og medbestemmelse. På nasjonalt plan har dette resultert i kollektive lønnsavtaler, som har utgjort en av bærebjelkene i et velfungerende og stabilt velferdssamfunn.

Samtidig har denne samarbeidsmodellen ifølge Moen vist seg å være et godt utgangspunkt for å utvikle en konkurransedyktig, kompetansebasert industri, preget av høy læringsevne, stor grad av nyskapning og tett kontakt både med eksterne nettverk av fagfolk og med kundene.

På dette området er professoren på hjemmebane. For fem år siden sto hun sentralt i et eget forskningsprosjekt nettopp på dette feltet, med bedrifter fra Kongsberg som eksempler.

Fikk hakeslepp
Jakten på de gode løsningene, både i bedriftene og på nasjonalt plan, har vært høyt prioritert i det store norske og nordiske samarbeidsprosjektet. Og Moen sier at samarbeidsmodellen som har ligget til grunn, har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt.
– Den nordiske modellen er blitt et innarbeidet, positivt begrep på mange hold. Derfor fikk jeg nærmest hakeslipp da jeg oppdaget, gjennom et nytt forskningsprosjekt jeg ble engasjert i for et par år siden, at vi i Norge nå er i ferd med å kaste denne modellen på båten. Det er jo et av våre aller sterkeste konkurransefortrinn, både som samfunn og for næringslivet. Og disse tingene henger sammen, sier hun.

Lønnskostnader skal kuttes
Ved å snu ryggen til partene i arbeidslivet, slik Moen opplever at det nå i økende grad gjøres også her hjemme, legger våre politiske myndigheter seg på samme kurs som EU.
– Der har det siden finanskrisen gått ut klare henstillinger fra kommisjonen, EUs «regjering», om at ny økonomisk vekst er avhengig av at det kuttes kostnader – særlig lønnskostnader. Og for å få til det, anbefaler kommisjonen å avvikle kollektive tariffavtaler til fordel for mer desentraliserte lønnsoppgjør, sier hun.

Moen sier dette har bidratt til å redusere maktgrunnlaget for europeisk fagbevegelse dramatisk.
– Selv i Tyskland, som tidligere var en bastion for det organiserte arbeidsliv i Europa, har dette skjedd, under Angela Merkels ledelse, sier professoren, som også har flere lengre studieopphold ved tyske forskningsinstitusjoner bak seg.

Markedet er blitt målestokk
– Tror du det ligger en bevisst strategi bak disse prosessene, der målet er å redusere fagbevegelsens innflytelse, slik vi har sett både i Tyskland og England?
– Det har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Derimot er det tegn til at et mer neoliberalt tankesett har bitt seg fast også her i landet, med markedet som målestokk for det meste. Og her blir fagbevegelsen sett på som et hinder for næringsliv, konkurransekraft og effektiv sysselsetting. Dette med organisering, medvirkning og medbestemmelse hører liksom ikke med i det moderne samfunnet, sier Moen.

parat-2016-3

 

 

 

 

 

 

 

Denne poltikken slo ifølge professoren igjennom på slutten av 70-tallet, og er blitt så mye gjentatt og spredt, også på våre breddegrader, at den nå oppfattes som en nødvendighet – nærmest en naturlov.
– Til dette bildet hører også troen på at eiere og ledere alene, uten aktiv medvirkning og innflytelse fra de ansatte, er best egnet til å skape lønnsomme, konkurransedyktige bedrifter, sier hun.

Jeg skjønner ikke hvorfor fagforeningene er så grunnleggende negative til alt det vi foreslår.

Sand i maskineriet
– Hvordan kommer denne ideologien til uttrykk i det daglige arbeidslivet?
– Ett konkret eksempel er at såkalte HR-avdelinger overtar mer og mer for den dialogen som tidligere foregikk mellom de ansatte, deres organisasjoner og bedriftens ledere, sier Moen.

Det merkes også ifølge Moen på at vi nå ser tendenser til en ny og langt mer diktatorisk lederstil i norsk arbeidsliv.
– I stadig flere virksomheter viser forskningen at man er ikke nevneverdig interessert i å høre hva de ansatte mener eller har å bidra med. De og deres organisasjoner blir nærmest ansett som sand i maskineriet, sier hun.
– Og på det mer overordnede, politiske plan
– hva er trenden der?
– Ingen store, dramatiske endringer, i første omgang. Men det skjer forandringer i innarbeidet praksis, slik det nevnte arbeidstidsutvalget er et eksempel på. I stedet for at det organiserte arbeidslivet får være med fra begynnelsen av i viktige politiske beslutningsprosesser, blir det mer snakk om sandpåstrøing, i form av høringsuttalelser, sier Moen.

Samtidig foregår det ifølge Moen små justeringer av lovverket som får store konsekvenser.
– Ett viktig eksempel er punktet om ansettelsesforhold i arbeidsmiljøloven, som er blitt justert slik at det åpnes for mer midlertidig arbeidskraft. Dette føyer seg til en trend der EU har vært pådriver, og som har bidratt sterkt til å svekke fagbevegelsens stilling over hele Europa, sier professoren.

Fakta om «ekspertutvalg»
Direktører, professorer og advokater. I flere ekspertutvalg/kommisjoner nedsatt av Solberg-regjeringen for å gå gjennom politikkområder som i stor grad angår partene i arbeidslivet, er i utgangspunktet fagbevegelsen ikke blitt tilgodesett med noen representanter. Til gjengjeld ble ekspertutvalgene fylt opp med direktører fra så vel privat som offentlig sektor – og enda flere professorer. Nå har regjeringen snudd i to tilfeller: Både det nedsatte Varslerutvalget er i ettertid endret, og arbeidet med Arbeidstidsutvalget utvides, ved at arbeidsministeren nå nedsetter to partssammensatte arbeidsgrupper der alle åtte hovedorganisasjoner i arbeidslivet inviteres med på et ettårig arbeid.

ARBEIDSTIDSUTVALGET:
Ekspertutvalg nedsatt av regjeringen Solberg for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan utnyttes i de kommende tiårene. – Leverte sin innstilling 6. juni 2016. – Ledet av Karen Helene Ulltveit- Moe, professor ved Universitetet i Oslo. – Besto av 4 direktører, 3 professorer, 2 advokater, 1 seniorforsker og 1 rådgiver. Ingen representanter for arbeidstakernes organisasjoner.

I november i år kom arbeidsminister Anniken Hauglie med en erkjennelse av at arbeidstidskonfliktene ble for vanskelige å løse uten medvirkning fra partene i arbeidslivet. Hun oppnevner derfor nå i ettertid to partssammensatte arbeidsgrupper, der alle de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet inviteres til et ettårig arbeid for å komme frem til løsninger. De to partssammensatte gruppene skal jobbe med turnus og skiftarbeid, i tillegg til å finne svar på hvem som har særlig selvstendige stillinger og som kan unntas fra vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN:
Offentlig kommisjon nedsatt av regjeringen Solberg for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi.

Har levert to innstillinger – henholdsvis 10.2. 2015 og 11.2. 2016.
– Ledet av Jørn Rattsø, professor ved NTNU.
– Besto av 5 direktører/styreledere, 3 professorer, 1 forretningsfører og 1 spesialrådgiver (fra Finansdepartementet.). Ingen representanter for arbeidstakernes organisasjoner.

VARSLERUTVALG:
Et ekspertutvalg nedsatt for å gjennomgå og vurdere varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og praktiseringen av disse. Utvalget ble oppnevnt i statsråd 11. november, etter å ha blitt annonsert av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i juni, og skal levere sin utredning innen 1. mars 2018. Utvalget ledes av Anne Cathrine Frøstrup, direktør i Statens Kartverk. LO og UNIO er representert, sammen med NHO og KS. I tillegg består utvalget av ytterligere to advokater, en professor, varsleren Jan Erik Skog (Unibuss) og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Share Button