4

Sliten – men ikke slått ut

Vi har for mye å gjøre, vi tenker stadig mer på jobben også i fritiden, og vi svarer stadig oftere på jobbrelatert e-post også etter arbeidstid. Likevel synes arbeidstakere flest at den daglige dont ikke går ut over familielivet. Selv om det kan røyne på for de mest utsatte.

Av: Johnny Gimmestad

Kari og Mohammed Arbeidstaker har det bra på jobb, i all hovedsak, men det er ikke alltid en dans på roser å være yrkesaktiv, selv i verdens rikeste land. Nærmere halvparten av alle yrkesaktive mener de har for mye å gjøre; andelen er noe høyere blant kvinner enn blant menn. Med enkelte variasjoner gjelder dette uansett næring og om vi jobber i privat eller offentlig sektor.

Samtidig svarer nesten like mange arbeidstakere at de gjentar de samme arbeidsoppgavene det meste av dagen. Og når arbeidsdagen er over, føler én av tre seg fysisk utmattet minst en gang i uken, mens én av fem kjenner seg psykisk utblåst. Også her opplever kvinnene å være mer utsatt enn sine mannlige kolleger.

Taushet er tull
Det gjør ikke saken bedre at mange arbeidstakere, i gjennomsnitt hver fjerde, sjelden eller aldri hører et knyst fra sjefen om hvordan de utfører arbeidsoppgavene de er satt til. Enda flere, rundt regnet én av tre, har også erfart at kritiske synspunkter på hvordan virksomheten drives, blir dårlig mottatt av nærmeste leder. Like mange opplever også at det ofte eller av og til er et dårlig forhold mellom ansatte og ledelse. Men de færreste er selv involvert i slike ubehageligheter.

Dette er noen av resultatene, primært fra den store arbeidsmiljøundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, utført blant et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning mellom 18 og 66 år i 2016 og presentert nå.

Hovedtrekkene blir langt på vei bekreftet, selv om det er nyanseforskjeller, i tidligere SSB-undersøkelser, de siste års Arbeidslivsbarometer fra YS og i den internasjonale undersøkelsen Global Employee Index 2017 (heretter kalt GLEx), hvor HR Norge er ansvarlig for den norske delen.

Ni av ti er fornøyde med jobben
– Feier arbeidstakerne problemene under teppet, når nesten alle svarer at de er fornøyd med jobben, rådgiver Mari With i Statistisk sentralbyrå?
– Det har vi ikke grunnlag for å si. Arbeidsmiljøundersøkelsen vår viser at 90 prosent oppgir å være ganske eller svært fornøyd med den jobben de har. Samtidig rapporterer mer enn 10 prosent om ulike arbeidsmiljøutfordringer. Men det er ikke urimelig å tenke seg at arbeidstakere kan være fornøyd med jobben sin, alt i alt, selv om de er utsatt for enkelte belastninger eller stort arbeidspress, sier With.

5

Det er ikke urimelig å tenke seg at arbeidstakere kan være fornøyd med jobben sin, alt i alt, selv om de er utsatt for enkelte belastninger eller stort arbeidspress.

Rådgiver Mari With i Statistisk sentralbyrå

– Kan dere slå fast hva som betyr mest for hvor tilfredse vi er med jobben og arbeidsplassen?
– Vi har ikke undersøkt dette direkte. Sammenligner man derimot ulike yrkesgrupper, viser våre funn at andelen som er fornøyd, er noe større i lederyrker og yrker som krever høyere utdanning, enn for eksempel i kundeserviceyrker, blant renholdere og i manuelle yrker. Det kan tyde på at kjennetegn ved de akademiske yrkene, som mindre fysisk belastning og selvstendighet i utførelsen av arbeidsoppgaver er viktig for tilfredshet. Samtidig er andelen som er fornøyd, over 80 prosent i alle gruppene vi har sett på, sier hun.

– Hvilken betydning har alder og inntekt for hvor godt man trives?
– En noe høyere andel sysselsatte i aldersgruppen 45–66 er tilfreds med jobben enn i yngre aldersgrupper. Når det gjelder inntekt, har vi bare sett på dette for 2013-undersøkelsen, og der finner vi at personer i husholdninger med høy inntekt er noe mer tilfredse enn personer som tilhører husholdninger med lavere inntekt. Her må det understrekes at vi ikke ser på forholdet mellom lønn og tilfredshet direkte, men på husholdningsinntekt, sier With.

– På hvilke områder ser vi størst fremgang – og hvor går utviklingen i gal retning?
– To utviklingstrekk er blant de mest markante i 2016-undersøkelsen: nedgangen i andelen som utsettes for ulike typer helserisiko på jobb, og økningen i andelen som opplever jobbusikkerhet, særlig i oljebransjen, sier hun.

Blir respektert
De aller fleste arbeidstakere opplever å få den respekt og anerkjennelse de fortjener for sin arbeidsinnsats. Men så var det dette med å gi klare og gode tilbakemeldinger på hvordan arbeidsoppgavene utføres. Der samsvarer de relativt svake resultatene fra Norge og Statistisk sentralbyrå med ferske funn fra nevnte GLEx, hvor norske sjefer havner langt nede på den internasjonale rankinglista med hensyn til å gi sine medarbeidere feedback.

Skillet jobb–hjem viskes ut
Tradisjonelt har norsk arbeidsliv vært preget av et tydelig skille mellom jobb og fritid. Den gjengse oppfatningen har vært: Når klokka slår, ikke minst for helg og hyttetur, så stimer nordmenn av gårde fra arbeidsplassen jo før jo heller. Men dette bildet slår nå sprekker:

Én ting er at de yrkesaktive i stadig større grad oppgir at de tenker på jobben også når de er hjemme – eller på hytta. Det siste tiåret, etter at iPhone ble vår viktigste elektroniske legemsdel, har denne utviklingen virkelig skutt fart. Og de som ser ut til å være aller mest jobbengasjert også på fritiden, er lærere og pedagoger. Blant disse sier bare én av tre (37 prosent) at de sjelden tenker på arbeidet når de er bort fra arbeidsplassen. (Her er for øvrig lærere og ledere på samme nivå.)

På den motsatte enden av skalaen finner vi håndverkere. Blant snekkere og elektrikere, rørleggere og blikkenslagere oppgir et flertall på 58 prosent at de sjelden engasjerer seg i jobben når de er ferdig for dagen.

Er på nett
Mange yrkesaktive nøyer seg ikke med å tenke på jobben når de i utgangspunktet skulle hatt fri: Daglig svarer én av fem også på jobbmail utenom arbeidstiden, ifølge SSBs tall.

En tilsvarende andel holder seg oppdatert på arbeidsrelatert informasjon via internett eller andre elektroniske informasjonskanaler. Og trenden fra Arbeidslivsbarometeret viser at 37,5 timers arbeidsuke ikke er en realitet: De aller fleste av oss jobber drøyt fire timer ekstra per uke.

Forstyrrer ikke familielivet
Selv om yrkeslivet tar stadig større plass i vår hverdag, tyder lite på at arbeidstakere flest opplever noen sterk konflikt mellom jobb og hjem. Internasjonalt rangeres Norge som nummer tre på spørsmål om balanse mellom arbeid og fritid, ifølge GLEx. Og bare hver syvende yrkesaktive her i landet oppgir at krav på jobben forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid, ifølge SSB-undersøkelsen. (Andelen er lik for kvinner og menn.) Samme trend blir langt på vei bekreftet av Arbeidslivsbarometeret.

– Er disse tallene et uttrykk for at problemet med tidsklemma er overdrevet og stort sett rammer småbarnsforeldre?
– I våre arbeidsmiljøundersøkelser har vi ikke sett på andelene etter husholdningstype eller livsfase. Men andelene som mener jobb forstyrrer hjemme- og familieliv, er høyere blant 25–44 åringer, der mange har små barn, enn blant yngre. Imidlertid ser det ikke ut til å ha vært en stor økning de siste tre årene, sier SSB-rådgiveren.

6

With sier det også er forskjeller mellom yrkesgrupper på i hvilken grad man tar med seg jobben hjem og er tilgjengelig på fritiden.
– En analyse basert på Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2013 viste at personer som jobber i yrker der man må ta med seg jobben hjem daglig, oftere rapporterer at kravene på jobb forstyrrer hjemme- og familieliv. Andelen i førstnevnte gruppe utgjorde hele 25 prosent, mot 9 prosent av dem som ikke tar med jobben hjem daglig, sier hun.

Til tross for det mange arbeidstakere opplever som høye krav til tempo og arbeidsinnsats, mener halvparten av de spurte at de i høy grad både kan påvirke sitt eget arbeidstempo, beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, eller hvordan det skal utføres. Et solid flertall kan også avgjøre når de skal ta pauser, mens rundt regnet én av tre i høy grad bestemmer hvilke arbeidsoppgaver de skal få.

Plagsomt inneklima
Fysiske plager som følge av arbeidsmiljøet er på rask vei nedover. Ikke til å undres over, når tre av fire sysselsatte oppgir at de utfører en vesentlig del av sine arbeidsoppgaver ved hjelp av PC og datateknologi.

Til gjengjeld er hver femte arbeidstaker utsatt for plager i forbindelse med inneklimaet mesteparten av tiden. Men her er forskjellene mellom kjønnene store:

Nesten dobbelt så mange kvinner som menn er utsatt.

Bildet er nesten identisk med hensyn til nummer to på denne listen: smerter i rygg, nakke og skuldre. Én av ti er plaget, og igjen er andelen er nesten dobbelt så høy blant kvinnene. Til gjengjeld går 15 prosent av dem på jobb selv om de er syke, mot 12 prosent av mennene. Alt ifølge Statistisk sentralbyrå.

Bedre utviklingsmuligheter
Kompetanse og faglig utvikling er en gjenganger i debatten om fremtiden for norsk arbeidsliv. Men hvilke muligheter mener arbeidstakerne selv at de har for å oppfylle de forventningene som stilles til dem?

Utviklingen går i riktig retning, selv om det ennå er et stykke igjen til mål: Andelen arbeidstakere som mener de har dårlige muligheter til å videreutvikle seg faglig, er blitt halvert; fra 30 prosent i 1996 til 16 prosent i 2016. Og trenden er den samme på spørsmål om man har dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring.

– Tyder dette på at arbeidsgiverne endelig har tatt konsekvensen av at de ansatte er bedriftens viktigste ressurs, Mari With?
– Vi kan ikke svare på hvordan arbeidsgiverne tenker. Generelt har det skjedd endringer i utdanningsnivået blant sysselsatte i denne perioden og også hva slags yrker folk jobber i. Disse endringene kan ha betydning for hvor stor andel av de ansatte som opplever å få brukt sin kompetanse og ha muligheter til å utvikle seg, påpeker SSB-rådgiveren.

Ifølge GLXe-undersøkelsen varierer også den innsatsen norske arbeidstakere gjør for å holde seg oppdatert mye. Tallene herfra tyder imidlertid på at engasjementet stiger med alderen og topper seg rundt 50-årsalderen, mens de unge tar denne utfordringen langt roligere.
(At 94 prosent av landets bedriftsledere ifølge samme undersøkelse mener å ha den digitale kompetansen de trenger, er noe vi registrerer uten ytterlige kommentar.)

3

2

Share Button