Parat_20171121-84

Skjebneuker for AFP i privat sektor

Den nye AFP-ordningen i privat sektor er oppe til eksamen. Før jul vil en styringsgruppe fra NHO og LO levere en evalueringsrapport som har fingransket hvordan den nye ordningen har virket fra den ble forhandlet fram i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008.

Av Sverre V. Bjørnholt

Pensjonsreformen fra 2011 er basert på ordningen, og evalueringene kan ende med en ny AFP-revisjon. Arbeids- og sosialdepartementet er med som observatører i styringsgruppen, mens de andre partene i AFP-ordningen bidrar fra en referansegruppe.

Det er grunn til å tro at funnene styringsgruppen vil påpeke i rapporten vil skape stor debatt rundt AFP-ordningen i arbeidslivet. Og det er store muligheter for at de fakta gruppen legger fram vil være styrende for hvordan AFPordningen vil bli i fremtiden. Det vil trolig berøre både privat og offentlig sektor.

Ordning med mangler

Det er almen enighet om at AFP har mange positive sider, men at ordningen også har klare mangler. Eksperter tror at

den evalueringen som nå skjer, vil føre til alt fra mindre justeringer til store endringer av pensjonen.

AFP-pensjonens fremtid kan bli alt fra at den blir slått sammen med Folketrygden og dermed felles for alle, til at den rett og slett avvikles. Mellom de to ytterpunktene er det mange muligheter.

Så derfor tror pensjonsekspertene at når partene i arbeidslivet braker sammen i lønnsoppgjøret kommende vår, vil en del av diskusjonen trolig stå om utbedring av AFP-ordningen.

Beregninger viser at AFP har en kontantverdi på mellom en og en og en halv million kroner for den som er medlem av en AFP-tilknyttet bedrift i privat sektor. Sett i et lengre perspektiv er det trolig at verdien over tid relativt sett vil reduseres på grunn av forventet økning av levealder.

Ber om tålmodighet

Foreløpig har lite komme ut til offentligheten fra styringsgruppens debattrom. En som vet hva som blir sagt og diskutert der er avdelingsdirektør for pensjon og forsikring i NHO, Kristin Diserud Mildal. Men hun er ordknapp om hva til nå er blitt diskutert og ber om at folk må være tålmodige på det nåværende tidspunkt. Det er først i midten av desember vil styringsgruppens arbeide være ferdig og bli presentert for offentligheten. – Gruppens mandat er å se på dagens ordning og hvordan den virker. Rapporten vil bli faktabasert og mer enn det kan jeg ikke si på det nåværende tidspunkt, sier Mildal.

Ekspertene er uenige

 

Pensjonseksperter spriker i sitt syn om hva som vil skje i årene framover med AFP. I dag gjelder jo ikke ordningen alle og rammer spesielt de som skifter jobb fra AFP-bedrift, til ikke AFP-bedrift eller til offentlig sektor.

Mange tror at i det lange løp vil dagens AFP-ordning med nødvendige forbedringer gjelde alle ansatte både i privat og offentlig sektor. Innvendingen er at dette kan bli veldig dyrt for den enkelte bedrift. Det er også et vesentlig innspill om at offentlig sektor ved en større gjennomgang av AFP-ordningen bør bestemme seg om de vil knytte seg til ordningen i privat sektor.

Dette vil jo føre til en forenkling av pensjonssystemet, gjøre det lettere for arbeidstagerne å bytte arbeidsplass og tette de åpenbare hullene som ligger i dagens AFP-system. Advokat Andreas Moen, pensjonsekspert i Parat, venter spent på hvilke funn den nedsatte styringsgruppen vil legge fram i den rapporten som kommer i desember. – Det er ikke heldig at vi har en pensjonsordning der mange faller utenfor av mer eller mindre tilfeldige årsaker. Det avgjørende er å oppfylle vilkårene de siste årene før pensjonsalder.

Ikke alle gjør det, og da får de ingenting. For noen skjer dette helt uforskyldt, for eksempel ved salg av virksomheten og opphør av tariffavtalen. Andre er uvitende om at jobbskifte medfører tap av AFP, sier Moen. Han sier det er mulig at en allmengjøring vil presse seg fram, slik at den enkelte arbeidstaker i alle fall fritt kan skifte jobb uten å miste retten til AFP.

Parat_20171121-85

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Usikre forpliktelser

AFP-ordningen blir løpende finansiert fra år til år. Det settes ikke av penger til fremtidige utbetalinger, slik som gjelder for ytelsespensjonen. Det resulterer i at arbeidsgivers forpliktelser er usikre fra år til år.

Det har ført til stor debatt rundt regnskapsbehandlingen av den nye AFPordningen i de bedriftene som er med i ordningen. Norsk Regnskapsstiftelse har uttalt at den nye ordningen skal regnskapsføres som en såkalt ytelsesbasert flerfortaksordning med krav om balanseføring i regnskapet til bedriftene som er med i AFP-ordningen.

– Slik det er i dag trenger ikke bedriftene å balanseføre forpliktelsene ettersom arbeidsgivers forpliktelser er usikre. Hvis kravet om balanseføring får gjennomslag vil det utløse en vesentlig tyngre byrde for bedriftene, sier Parat-advokaten.

Forsikret AFP

En arbeidsgruppe oppnevnt av departementet som behandlet ny pensjonsordning for offentlig sektor behandlet også spørsmålet om en alternativ, supplerende AFP-ytelse, kalt «forsikret AFP». Denne vil gi AFP for opptjeningen i offentlig sektor, selv om arbeidstakeren ikke oppfyller vilkårene for ordinær AFP.

De mente at et slikt alternativ er nærmere knyttet til det ordinære tjenestepensjonsregelverket enn en AFP etter mønster fra ny AFP i privat sektor. En slik ordning vil utgjøre vesentlig høyere samlede AFP-utbetalinger til offentlig ansatte og innebære en lavere verdi av den ordinære tjenestepensjonsordningen.

Share Button