Parat_3_15_hires-37

Rusproblemer på arbeidsplassen

Tor-Anker Torgersen, rusmisbruker gjennom mange år, ber arbeidskollegaer og venner snakke med den som sliter med alkoholproblemer. Han sier det er en ubehagelig, men viktig samtale.

Tekst: Hanne Borgen Vassnes, foto: Erik M. Sundt.

– Jeg drakk etter arbeidstid og til sent på kveld. Om morgenen kjørte jeg ned på jobben med hjertet i halsen i frykt for å bli tatt i kontroll. Likevel trodde jeg at rusproblemene ikke gikk ut over jobben, forteller Tor-Anker Torgersen.

Alkohol og fravær Han sitter på kontoret til organisasjonen «Rusavhengige» han driver i Drammen. Det er tre år siden han ble rusfri etter over ti år med alvorlig pille- og alkoholmisbruk. Han har jobbet som bruktbilselger og har i perioder hatt mange ansatte. Torgersen har kone og barn, rolexklokke, bor i en stor villa og har alltid kjørt dyr bil. Han er en kraftig kar med et stort, smilende ansikt. Det skulderlange håret er gredd bakover. Utenpå ser han ut som en som har lykkes i livet. En som har fått det til. Det var få som så hva han og familien hans slet med.

Tor-Anker Torgersen er ikke alene. Antallet rusavhengige i Norge er høyt. Ifølge tall fra Bergensklinikkene har hver tiende arbeidstaker et risikofullt forhold til alkohol (15 prosent av mennene, og 8 prosent av kvinnene). En stor del av drikkingen skjer i jobbsammenheng. Så mye som 40 prosent, viser tall fra Helsedirektoratet. Det skjer på fredagspils, jobbreiser, seminarer og i forbindelse med kundepleie.

Dette koster arbeidslivet dyrt. I en undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) kommer det fram at alkoholrelatert fravær utgjør 44 til 59 prosent av endagsfraværet i norsk arbeidsliv, 14–19 prosent av det samlede korttidsfraværet og 1,5 til 2 prosent av det totale fraværet. Forsker ved SIRUS, Inger Synnøve Moan, sier til forskning. no at det kan være utfordrende å tallfeste helt sikkert, men at de årlige kostnadene for samfunnet knyttet til alkohol er på 18 milliarder kroner. Av dette er hele 70 prosent knyttet til arbeidslivet.

Rus som preger familie og jobb Torgersen kan fremdeles huske den første gangen han drakk. Det var på ungdomskolen. Den ellers litt sjenerte, stammende gutten torde plutselig å snakke med jentene, han torde å danse, var morsom og fikk kameratene til å le. Det føltes som en lettelse. Etter det levde han for å oppleve den rusen.

Det tok etter hvert helt over livet hans. De siste årene av sitt aktive rusmisbruk spiste han titalls beroligende piller hver dag og kunne drikke flere flasker vin om gangen. Han gjemte vin i huset og på terrassen. Kona hans gjennom alle disse årene visste aldri hvilken tilstandhan var i når hun kom hjem. Hun var redd for å forlate ham, særlig med barna hjemme. Han kunne drikke seg stupfull i selskaper og gjorde ting han ikke husker og helst ikke ville vite. Han skjemte seg ut overfor barna og vennene deres. Han jugde om drikking og hva han gjorde, og lovet stadig bot og bedring. På jobben fikk de ansatte kjeft. Han var aggressiv og uopplagt. Kom han i diskusjoner med noen, unngikk han dem eller ble
irrasjonell. Etter hvert ble han tungere til sinns, paranoid og tok irrasjonelle og dumme valg. Han merket ikke selv at han var i ferd med å gå til grunne

Gjennom disse årene med misbruk var det bare to personer som snakket med ham. To nære venner fortalte at de var bekymret. Den gangen ville ikke Torgersen høre.

Han tok avstand fra dem i lang tid. I dag er de hans to beste venner. – Har du en venn du er bekymret for, må du snakke med vedkommende. Selv om du opplever det som risikabelt, vil det være det riktige å gjøre. Vær forberedt og foreslå en løsning for dem. Bli med dem til oss, eller noen andre som kan hjelpe dem, sier han.

Selv om de fleste nok ikke vil ta imot hjelp der og da, mener Tor-Anker Torgersen at det å snakke med dem vil bidra til å hjelpe på sikt

Jobbpress skaper rusproblemer

Har du en venn du er bekymret for, må du snakke med vedkommende. Selv om du opplever det som risikabelt, vil det være det riktige å gjøre

Høyt tempo på jobb, reising og krav til prestasjoner og høye forventninger om å drikke, kan for mange være vanskelig å håndtere. For noen er løsningen en pille eller et glass for å få sove, slappe av eller for å yte bedre. Margit Olsvik på Mestringshusenes avdeling på Bolkesjø i Telemark har sett mange som sliter med rus og jobb. Det var hit Torgersen kom for tre år siden, med fin bil, dyr klokke og tilsynelatende et vellykket liv. Kona hadde stilt et ultimatum. Det var henne eller rusen. For Tor-Anker var det det som skulle til. – Den vanligste misbrukeren har ofte en god fasade, tjener mye og jobber og reiser mye. De med god råd klarer å skjule et misbruk lenger, mener Olsvik.

Hun mener det ofte er for mange anledninger til å drikke alkohol i jobbsammenheng. – Det handler ikke om at man skal oppgi sommerfesten, fredagspilsen eller julebordet. Det handler om at en bedrift skal gå fra å være bevisstløs til å ha et bevisst forhold til alkohol. Det handler om å gjøre noe for å forebygge en ukultur, sier Olsvik.

At arbeidslivet for noen kan innebære et press om å drikke, erfarer de også hos Blåkors Senter i Oslo. – Mange velger å ikke delta på sosiale arrangementer på jobb fordi de ikke ønsker å drikke, forteller psykologspesialist Randi Skjerve hos Blåkors Senter.

Når alkoholen har en sentral plass, og ofte er gratis, er det vanskelig å finne en god unnskyldning for å takke nei. Skjerve forteller at det ikke er «alkoholikeren» det er flest av, men dem som har et problematisk alkoholforbruk. – Noen klarer for eksempel ikke å stå opp i helgene sammen med ungene sine fordi de har vært på fest, eller er uopplagt på jobb dagen derpå. De er ikke alkoholavhengige, men alkoholen får negative konsekvenser for dem selv eller for dem rundt, sier Skjerve

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er sjefens ansvar

Det er helt avgjørende at arbeidsgiver tar alkoholproblemer på alvor og finner gode løsninger i dialog med arbeidstaker.

– En leder har ansvar for at alle de ansatte har det godt på jobben og at arbeidet blir gjort på en god måte. En leder må ta tegn på rusmisbruk på alvor, sier Elisabeth Ege som er daglig leder hos Akan, en ideell organisasjon som jobber med avhengighet og arbeidsliv der de bistår bedrifter med forebyggende rusarbeid. – Det er kulturen som avgjør hvor mye hver enkelt drikker i jobbsammenheng. Alkoholkulturen er lederens ansvar, sier Ege.

Det drikkes mye i norsk arbeidsliv. Tall fra SIRUS viser at 95 prosent av alle norske arbeidstakere hadde drukket alkohol i løpet av det siste året, og at 61 prosent hadde drukket alkohol en eller flere ganger i løpet av de siste to ukene. Likevel kan det å snakke om alkohol være et tabu. – Jeg tror alkoholproblemer oppleves som svært privat, og at det er noe vi andre ikke har noe med, sier Ege.

For mye alkohol kan endre folks personlighet. De kan bli aggressive mot kolleger, konsentrasjonen blir dårligere og mange sliter med å komme tidsnok. Elisabeth Ege anbefaler arbeidsgivere eller kolleger å snakke om konkrete problemer knyttet til rus, og ikke om selve drikkingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Åpenhetskultur

– Det handler om å vise at det er lov å be om hjelp, forteller bedriftslege i Veidekke, Kjell Aage Sørensen.

I 2012 fikk de Akans årlige pris for beste bedrift på rusarbeid. Hos Veidekke Entreprenør har 30 til 50 prosent av alle på et Akan-opplegg selv kommet og bedt om hjelp. – De er så trygge på arbeidsgiveren sin at de tør å be om hjelp, forteller Sørensen stolt.

Hvert år er mellom 15 og 20 av de 5000 ansatte i Norge på Akan-avtale. De inngår en avtale som blant annet innebærer at arbeidsgiver kan komme hjem til deg hvis du er syk. Takker arbeidstakeren nei eller møter ruset på jobb, risikerer han å miste jobben. De fleste havner i et Akanopplegg fordi de møter ruset på jobb, ikke møter på jobb eller ikke klarer å utføre jobben på grunn av rus. – 75 prosent av de som går igjennom en slik avtale arbeider fremdeles i bedriften etter to år, sier Sørensen.

Konfliktsky

– Bedrifter med gode rutiner løser etter vår erfaring denne type problemer godt, men det er samtidig mange arbeidsgivere som er konfliktsky og vegrer seg for å ta opp alkoholproblemer med sine ansatte, sier leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm.

Ved å utsette å ta opp et mulig alkoholproblem, mener han problemet kan bli større. – Det er helt avgjørende at arbeidsgiver tar alkoholproblemer på alvor og finner gode løsninger i dialog med arbeidstaker. Utsetter man problemet, blir situasjonen bare vanskeligere å håndtere for alle parter, sier Parat-advokaten.

Han mener bedriftene som har et Akantilbud gjennomgående arbeider godt med rusproblematikken og får ansatte med alkoholproblemer inn i gode behandlingsopplegg. Han understreker at ledere må være bevisst ansvaret slik at de tidlig kan følge opp arbeidstakere som viser tegn til rusproblemer. Gjennom en tett dialog mener han en god leder vil kunne fange opp eventuelle rusproblemer i en tidlig fase. Hensikten er å finne løsninger gjennom forpliktende avtaler. – Vi skal heller ikke underslå effekten av at arbeidsgiver har sanksjonsmidler som kan benyttes dersom avtaler ikke følges opp. Brytes avtalen kan det til syvende og sist ende med en oppsigelse, noe de fleste arbeidstakere naturlig vil forsøke å unngå, sier Lindstrøm.

Share Button