1

Robotisering og automatisering uten målbar effekt

Vi vil bruke selvbetjeningsløsninger til alt fra å finne ut hvilken sykdom vi har, til hvordan vi skal forflytte oss. Det gjør det vanskelig å måle produktivitetsvekst. For hvordan måles verdien av tiden vi bruker på selvbetjente løsninger?

Av: Claude Olsen

Tross alt snakk om robotisering, automatisering og kunstig intelligens de siste årene har veksten i produktivitet gått ned i Norge, i likhet med mange andre land. Direktør i Teknologirådet Tore Tennøe tror det bare er et spørsmål om tid før den går opp igjen.

2

Digitalt skifte
Tennøe sier første fase i det digitale skiftet kom på 90-tallet da vi fikk internett og en rekke nye støttesystemer slik at man fikk flyttet oppgaver fra papir til digitalt.
– Nå er vi i en ny fase, og vi kommer til å se et hopp i produktiviteten de nærmeste årene, når vi for alvor lærer oss å jobbe sammen med intelligente maskiner, sier han.

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. Teknologirådet publiserte i mai en rapport om det digitale skiftet i offentlig sektor. – Digitalisering og kunstig intelligens er en generell teknologi som virker på veldig mange områder i samfunnet. Når vi virkelig begynner å ta i bruk beslutningsstøtte fra maskiner som gjør analyser for oss, vil det ta av, sier Tennøe.

Stadig omtales nye roboter i mediene:
• En advokatgründer har utviklet en robot for kontraktsskriving der du legger inn dine egne data og får en kontrakt tilbake.
• NTB brukte under valget sin egenutviklede journalistrobot som automatisk lagde artikler om valgresultatene tilpasset hvert lokalsamfunn.
• DNB bruker en robot til å svare på flertallet av kundehenvendelsene. Den kan svare på 100 ulike spørsmål.

Selvbetjening blir den nye normalen
Advokater, sykepleiere, journalister, sjåfører og saksbehandlere vil miste oppgaver til roboter. Robotene vil overta mange av de kjedelige oppgavene og gi mer tid til viktigere oppgaver.

Også i offentlig sektor vil innbyggerne bidra til å levere mer og mer av tjenestene selv.
– Vi har en demokratisk teknologiutvikling. De aller fleste nordmenn har smarttelefon og går med veldig avansert teknologi i lomma. Dette kan samfunnet utnytte ved at vi kan gjøre en del av jobben selv. Det vil ikke måles som en produktivitetsøkning, men vil måles som en bedre tjeneste per krone. Men det forsvinner ut av det man måler i BNP, sier Tennøe.

Forskyver oppgavene i helsesektoren
Teknologirådet tror det blir store endringer i helsevesenet over tid. Sykepleierne vil ta over oppgaver fra legene og hjelpepleierne fra sykepleierne fordi de får mye mer støtte fra maskinene til å gjøre trygge vurderinger om diagnose og oppfølging.

Flere oppgaver vil også skyves ut til pasientene. En kolspasient kan ta målingene hjemme med smarttelefonen, og de vil være like presise som når de reiser til fastlegen for å ta målingene. Det gjør også at de kan gjøre målingene oftere.

Transportsektoren står også overfor en omveltning. Først med Uber-sjokket der nesten enhver kan begynne å kjøre taxi når han eller hun har tid og ledig kapasitet. Men enda mer når vi får mange selvkjørende biler. Da blir det åpent om vi vil eie en bil selv, eller om vi nøyer oss med å kjøpe transport som en tjeneste når vi trenger det.

Trenger nytt system for utdanning og organisering
De store endringene i oppgavene vi utfører på jobben, krever kontinuerlig etterutdanning. Teknologirådet har derfor to budskap til Stortinget for å møte utviklingen med kunstig intelligens og delingsøkonomi:
• Tenk helt nytt om utdanning, som bør bli en livslang strømmetjeneste istedenfor en engangsforeteelse i 20-årene.
• Ivareta de tilknyttede ansatte i delingsøkonomien, men vær åpen for at arbeidslivet kan organiseres på nye måter.

Tre digitaliseringsmuligheter
I rapporten Denne gangen er det personlig: Det digitale skiftet i offentlig sektor peker Teknologirådet på tre grunnleggende muligheter som ligger i digitalisering for offentlig forvaltning og tjenester.

1. Deltakende innbyggere. Smarttelefonen og tingenes internett gjør at innbyggerne ikke bare benytter offentlige tjenester, men også kan delta i utformingen og leveransen av tjenestene. Personer med kroniske lidelser kan for eksempel gjøre målinger selv og på den måten få en bedre tjeneste samtidig som de avlaster helsetjenestene.

2. Persontilpassede tjenester. Nye offentlige data gir mer inngående kjennskap til hver innbygger, og det åpner for at velferdstjenestene kan være tilpasset den enkelte innbyggers behov på en bedre måte enn i dag. Når Amazon og Netflix klarer å tilpasse kundenes behov, hvorfor skal ikke staten også klare det? Smarte læremidler i skolen kan gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging.

3. Forutseende virksomheter. Mer bruk av dataanalyse kan dreie offentlige tjenester mot forebygging. Slik teknologi blir tatt stadig mer i bruk i det private næringslivet, og det offentlige må også følge med. Brannvesenet og skattemyndighetene kan bli mer treffsikre i sine kontroller når de leter etter feil.

Share Button