6

Roboter eller IT og automatisering

Automatiseringen har inntatt en rekke samfunnsområder – blant annet i reiselivet. Når du skal ut og reise med fly, eller skal få utført banktjenester, kommuniserer du kanskje med flere maskiner enn mennesker.

Av: Vetle Daler

Mens du tidligere måtte stå i en endeløs innsjekkingskø for å komme fram til et menneske i innsjekkingsskranken på flyplassen, sjekker du nå inn på egen hånd. Enten via en telefon eller pc før du kommer til flyplassen, eller på en av de mange innsjekkingsautomatene i avgangshallen, som i realiteten er en type robot. Når roboten har levert ut bagasjelapp, klistrer du den selv på bagasjen og går til den automatiske bag drop-roboten. Her skanner du bagasjelappen, og kofferten forsvinner ned i dypet.

Erstatning for mennesker
I kjelleren overtar det automatiske bagasjeanlegget kofferten din, hvor roboter sørger for at den havner i den rette båsen for din flyavgang. Sikkerhetskontrollen er nå det eneste punktet på din vei gjennom terminalen der du garantert er i kontakt med ekte mennesker. Når du kommer til gaten for ombordstigning, møter du oftere og oftere automater som har erstattet medarbeiderne som før sjekket billetten din.

Når vi snakker om roboter, betyr ikke det nødvendigvis menneskelignende maskiner som ruller eller går, snakker og hilser. De fleste roboter ligner ikke på science fiction-versjonen av intelligente, menneskelignende skapninger som er i ferd med å overta verden. Når vi snakker om robotisering i arbeidslivet, er det egentlig automatisering av oppgaver det handler om.

Gammelt nytt
I forrige utgave av Parat-bladet kunne du lese at robotene kommer. Det er ikke helt presist – robotene har vært her en stund allerede. At maskiner overtar menneskers arbeidsoppgaver er ikke noe nytt. Den utviklingen startet for alvor under den andre industrielle revolusjon for omtrent 100 år siden, da maskiner overtok mange av de manuelle og tunge arbeidsoppgavene. Da moderne teknologi gjorde sitt inntog i forrige århundre, førte det imidlertid til at også flere service- og tjenestefunksjoner ble automatisert.

Minibanken er et godt eksempel på bruk av teknologi. Mens man tidligere hentet pengene sine i et banklokale med en bankfunksjonær ved skranken, ble denne tjenesten overtatt av en automat. Minibanken er en slags robot. Siden har dette skjedd på en rekke områder.

Minibanken er allerede på vei ut, andre «roboter» har overtatt det meste av banktjenester, og vi har fått nettbank og betalingsautomater. Billettøren på trikken er et annet eksempel. Nå er det maskiner som tar hånd om alt som har med billetter og betaling å gjøre. Den samme utviklingen skjer i bransje etter bransje, både i tradisjonelle industri- og produksjonsbedrifter, og i service- og tjenesteytende næringer.

7

 

 

 

 

 

 

 

Mister ikke jobben
At denne utviklingen vil få konsekvenser for måten vi arbeider på er en del av samfunnsutviklingen. Men fører dette til at medarbeiderne som utførte disse oppgavene tidligere, nå mister jobben? Tillitsvalgt for SAS Ground Handling på Gardermoen, Elin Rise, jobber for et selskap som har ansvaret for bakkehåndtering av passasjerer og bagasje.
– Så vidt meg bekjent er det ingen hos oss som har mistet jobben som en direkte følge av automatisering, men antall ansatte har på langt nær økt i samme grad som flytrafikken, sier Rise.

8

 

 

 

 

 

 

 

Jobbe på nye måter
Automatiseringen betyr altså at det er behov for færre mennesker. Mange av medarbeiderne som tidligere betjente innsjekkingsskranker og billettsjekk ved ombordstigning gjør nå andre oppgaver.
– Det vil alltid være behov for å ha medarbeidere til stede, dog noen færre enn før. Noen er flyttet ut på gulvet blant passasjerene for å veilede dem gjennom innsjekkingen og ved ombordstigningsautomatene. Dessuten er vi flere enn før som fyller «back office»-funksjoner hvor vi følger med på at trafikken av mennesker og fly går som den skal, sier Rise.

Selv om endringene kan medføre utfordringer for de ansatte, mener hun at det er riktig å følge med i utviklingen.
– Samfunnet endrer seg, og det gjør at vi også må endre oss. Teknologi gjør at mange oppgaver blir automatisert, dermed må vi arbeide på nye måter og gjøre andre typer jobber, sier Rise.

Omstilling
YS Arbeidslivsbarometer for 2016 viste at det ikke er noen utbredt frykt for å miste jobben på grunn av automatiseringen av samfunnet. Heller ikke Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud deler denne bekymringen.
– Teknologisk utvikling har skjedd til alle tider, og mange arbeidstakere har opp gjennom tidene opplevd at arbeidsoppgavene deres har blitt overtatt av maskiner og blitt utført på en mer effektiv og produktiv måte. I like lang tid har arbeidstakerne omstilt seg til å utføre nye og andre oppgaver som maskiner ikke har kunnet gjøre. Slik tror jeg det vil være også i fremtiden, sier Skjæggerud.

I Abelia, NHOs forening for kunnskapog teknologibedrifter, deler de dette synet.
– Jeg tror det vil komme mange yrker som vi i dag ikke kan forestille oss, men samtidig at vi får færre jobber for ufaglærte som vil være veldig utsatte. Kunnskap blir avgjørende, sier Håkon Haugli, som er administrerende direktør i Abelia til Nettavisen.

Han sier at selv om enkelte yrker kan automatiseres, er det ikke sikkert at de faktisk vil forsvinne.
– En robot kan ikke gi empati, eller være et medmenneske. Vi kan alltids få en maskin som trykker oss på de rette punktene, men er det det vi er ute etter? Vi trenger å få dekket en del grunnleggende sosiale behov, vi er sosiale dyr, sier Haugli.

Yrkesgrupper i vekst
De siste årene har flere nye yrkesgrupper vokst som følge av digitalisering og automatisering. Hauglis kollega Christine Korme, som er direktør for digitalisering og fornying i Abelia, peker på to områder som er i vekst.
– IT-sikkerhet og programmering er to grupper som har vokst voldsomt de siste årene, og som vil fortsette å vokse, sier Korme.

Share Button