parat-16-14-1-196x300

Rett og urett

Det er fortsatt et uomtvistelig faktum at kvinner kun tjener 86 prosent av det menn gjør. Årsakene er ikke like uomtvistelige. Det vil si, det er et yndet diskusjonstema hvor deltakerne i diskusjonen ofte velger ulike innganger og vektlegger forskjellige forhold.

Årsakene til manglende likelønn er mange, men vi vet at en eller flere perioder med omsorgsoppgaver i hjemmet er en av årsakene til at kvinner tjener mindre enn menn. Noen mener dette utelukkende handler om ulike valg. For eksempel at kvinner velger å prioritere omsorgsoppgaver for barn, mens menn velger å prioritere jobb og karriereutvikling. Noen mener årsaken til at menn og kvinner velger ulikt på dette området, kan spores helt tilbake til de tidlige barneårene hvor gutter og jenter plasseres inn i kjønnsstereotype rollemønstre som uunngåelig medfører ulike valg og prioriteringer senere i livet med direkte konsekvenser for lønnen de tilegner seg i yrkeslivet.

Noen mener sågar også at manglende likelønn er en følge av valg den enkelte familie gjør, som de mener er best for dem, og som ingen egentlig har noe med å legge seg opp i. Det er Parat uenig i. Selv om vi generelt støtter det enkelte individs rett til å ta egne valg, og at lover og regler som begrenser denne retten, bør holdes på et minimum. Vi mener likelønn mellom kjønn er for viktig til at det kan overlates til den enkelte å ta valg som viderefører denne ubalansen. Landsmøtet i Parat 2015 foreslo derfor at begge foreldrene skal ha selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, og at begge kan ta ut likeverdig permisjon i henhold til den enkeltes opptjening. I tillegg skal den fødende forelderen ha en egen barselpermisjon forbeholt denne. Med en slik endring vil menn og kvinner få likere permisjonslengder i forbindelse med utvidelse av familien, og på sikt bidra til en likere lønnsutvikling mellom kjønnene i yrkeslivet.

Det er en klar trend til å være kritisk til mangfold og inkludering. Dersom denne trenden vinner frem, er resultatet ensartethet, ekskludering og proteksjonisme. Det begynte kanskje i kjølvannet av økende terrorfare, i kombinasjon med sterk vekst i antallet mennesker på flukt mot Europa og vesten. Sammenfallet med en lengre økonomisk nedgangsperiode har utløst skumle nasjonalistiske strømninger i land etter land, og har foreløpig resultert i fremvekst av en proteksjonistisk politikk som så langt har bidratt til at Storbritannia går ut av EU og førte Donald Trump inn i det hvite hus i USA.

Tiden vil vise hvor det ender, men vi vil få viktige svar gjennom parlamentsvalgene i Nederland, Frankrike, Tyskland og Spania i løpet av året. Det som kanskje er verre, er konsekvensen trenden har på det generelle klimaet mellom land, mellom politikere og mellom medmennesker. Vi ser det daglig på TV, i avisspaltene og sosiale medier. Grupper av mennesker tillegges egenskaper basert på hva noen få representerer. Frykten for å miste jobb, økonomi og velferd frembringer løsninger som innebærer utestengelse, og forskjellige typer ulikhet beskrives som avvik og er noe samfunnet bør spares for, i stedet for at berikelsen det gir fremheves.

Selv om vi ser en tilsvarende trend i Norge, er ikke bildet sort og hvitt. De fleste aksepterer ikke en slik utvikling og vil i likhet med Parat kjempe imot. Dette krever både mot og handlekraft. Det handler om noe så enkelt, men også så vanskelig, som å ta til motmæle. Det er mange måter å gjøre det på. Vi kan gjøre det i stortingsvalget til høsten. Vi kan gjøre det ved å stemme på politikere som ønsker et inkluderende og mangfoldig samfunn og arbeidsliv. Vi kan også gjøre det ved å ta sitatet fra forfatteren Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» på alvor. Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

parat-15-img60

 

 

 

Hans-Erik Skjæggerud
Leder i Parat

Facebook: facebook.com/HansErikSkj/
Twitter: @Skjaeggerud

Share Button