72

Partiprogrammene om arbeid og velferd i valgkampen

Ny arbeidsmiljøvernlov, forbud mot vikarbyråer, midlertidige ansettelser og passiviserende stønader. Det er ikke vanskelig å lese tradisjonelle politiske forskjeller ut av partienes valgkampprogrammer.

Av: Tellef Øgrim

73

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HØYRE

90

 

 

 

Grunnlaget for Høyres velferdspolitikk er i realiteten næringspolitisk. Derfor handler den om hvordan vi skal finansiere velferden i dag og i fremtiden. Svaret er «lønnsomme bedrifter i privat sektor». Det vil igjen sikre de nødvendige skatteinntektene som må til for å betale for en stadig høyere velferdsregning.

Derfor starter også velferdskapitlet i Høyres program for stortingsvalget med at «det viktigste målet for Høyres økonomiske politikk er å ivareta og skape flere lønnsomme jobber i privat sektor for å sikre vår felles velferd» og fortsetter med en understrekning om at vår felles arbeidsinnsats er grunnlaget for velferdsytelser.

81

Derfra er det ikke langt til forsikringer om lavere skatt både for bedrifter og private, som et klart tegn på at den dynamiske skattepolitikken fortsatt lever i næringspartiet Høyre. Dynamisk skattepolitikk i denne sammenheng kan forklares med at lavere skatt gir høyere aktivitet i næringslivet og i økonomien, som igjen gir økt skatteinngang, selv om satsene synker.

Selv om det ikke går konkret fram av programmet hvilke bedrifter staten skal selge seg ut av, understrekes det at staten har en «dominerende eierposisjon» i næringslivet og at partiet vil sikre sterkere privat eierskap. Flere bør dessuten bli medeiere i egen bedrift, ifølge Høyre.

Passiviserende, uoversiktlig og sentralstyrt
Det store grepet som varsles i velferdspolitikken er en ny reform. Den skal ifølge programmet gi flere av oss en ny sjanse i arbeidslivet og dessuten gi færre på passiviserende stønader. Ett av de sentrale grepene blir å forenkle selve stønadssystemet og styrke arbeidslinjen.

Dagens system er ifølge Høyre hemmet av både altfor sterk sentralstyring og uoversiktlighet. Systemet er så til de grader skakkjørt at «mange av støtteordningene risikerer å holde mennesker utenfor arbeidslivet i stedet for å hjelpe dem inn».

Forenkler legeerklæringene
To konkrete tiltak peker seg ut i Høyres forsøk på å demme opp mot langtidsfravær. For det første skal kontakten med jobben opprettholdes ved at den såkalte arbeidsgiverperioden, det vil si den delen av en sykemeldingsperiode som arbeidsgiveren har ansvar for og betaler, skal forlenges. Det skal dog skje uten at den totale kostanden for arbeidsgiver øker.

For det andre skal selve legeerklæringsskjemaet fastlegen bruker forenkles i samarbeid med Den norske legeforening. For det tredje skal NAV-ansatte få ansvar for å vurdere ytelse og arbeidsevne i samråd med brukeren.

Jobbe lenger
Målet om at vi må stå i jobb lenger i fremtiden enn vi gjør i dag er et refreng som høres over nær sagt hele det norske politiske landskapet. Det henger selvsagt sammen med trusselen mot offentlige budsjetter fra en stadig eldre befolkning.En av de store utfordringene, som Høyre selvsagt også har oppdaget, er at jobben stadig blir mer teknologisk avansert, og at teknologien både utvikles og skiftes i økende tempo. Da kan det være fristende å sortere ut seniorene fra arbeidslivet og satse på yngre krefter. Alternativet er å sørge for oppdaterte seniorer. Høyres bidrag skal bli å sikre kompetansen hos arbeidstakere gjennom hele yrkeslivet, «og spesielt se på muligheter for økt kompetansebygging for seniorer».

Dessuten vil partiet gå gjennom de såkalte særaldersgrensene for å få flere til å stå lenger i jobb. Høyre lover også å fullføre gjennomføringen av pensjonsreformen i offentlig og privat sektor, forebygge og begrense tidlig avgang fra arbeidslivet via helserelaterte trygdeytelser og bidra til å gjøre seniorarbeidstakere mer attraktive i arbeidslivet. Ikke minst lover de å vurdere en økning av den øvre aldersgrensen i arbeidslivet og gjennomføre en kritisk vurdering av lovverket, samt arbeide mot holdninger i samfunnet som gir grunnlag for usaklig aldersdiskriminering.

ARBEIDERPARTIET

91

 

 

 

Til tross for at det er mindre forskjeller mellom de to store partiene på høyre og venstre side av norsk politikk enn i mange andre land, er det fortsatt ikke vanskelig å se forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet, i det minste i programmenes prioriteringer.

Der Høyre løfter fram et lønnsomt næringsliv og forenklinger i byråkrati og styring, legger Arbeiderpartiet vekten på trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter.

82

Rammebetingelsene for næringsliv og arbeidsplasser sikres ifølge Ap gjennom dette strukturelle samarbeidet. I programmet heter det at «En ansvarlig økonomisk politikk og trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter er grunnlaget for å lykkes med at det blir skapt nye arbeidsplasser».

Vil peke på vekstbransjer
Dessuten går det et skille i norsk næringspolitikk mellom de som mener at det ikke er politikernes oppgave å peke ut konkret hvilke næringer det skal satses på, og de som mener at markedet er den beste dommer over hva som bør vokse og hva som bør dø.

Arbeiderpartiet legger ikke skjul på hvor partiet står når det skriver at «Vi vil særlig satse på strategisk viktige næringer der vekstog verdiskapingspotensialet er stort, der vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn og der det er store samspillseffekter med teknologi og kompetanse på tvers av næringer».

Ap mener Norge skiller seg ut som et land med bedre forutsetninger enn andre til å ta i bruk ny kunnskap. Derfor vil også partiet ha en kompetansereform som blant annet skal bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. «Kompetansereformen skal gi økt konkurransekraft for bedriftene og virksomhetene, samt mestring og muligheter for den enkelte arbeidstaker».

Ny arbeidsmiljølov
Dessuten mener Ap at den tryggheten som tradisjonelt er etablert i det norske arbeidslivet er truet i den grad at vi bør «fornye og forsterke arbeidsmiljøloven og sikre at faste, hele stillinger forblir hovedregelen ». Programmet gir også uttrykk for at vi fortsatt har handlefrihet til å rydde opp i en lang rekke kritiske forhold i arbeidslivet for å sikre oss mot sosial dumping, og forsikre oss om at norske lønns- og arbeidsvilkår fortsatt skal gjelde. Derfor utroper partiet seg selv til garantist for at vi skal bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

God, statlig eier
Det går fortsatt et klart skille mellom Høyre og utfordrer Arbeiderpartiet i synet på statlig eierskap. Der Høyre sier klart fra om at staten eier for mye, mener Ap at vi må slå ring om statlig eierskap fordi det «sikrer fellesskapet eierskap til infrastruktur og naturressurser og gjør at viktige kompetansemiljøer forblir i Norge. Arbeiderpartiet sier derfor et klart nei til å redusere det statlige eierskapet».

Også Jonas Gahr Støres parti er opptatt av seniorenes muligheter. Programmet lover at praksis, strukturer og regler som hindrer seniorer i å delta skal «avdekkes og endres». Flere med funksjonshemminger skal få innpass i arbeidslivet ved hjelp av «sterke virkemidler», IA-avtalen (om inkluderende arbeidsliv) skal videreutvikles og arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen skal opprettholdes. (Gjeldende IA-avtale løper ut neste år, red.anm).

I forbindelse med den kompetansereformen Ap ønsker seg, skal det gjennomføres en kartlegging av vårt fremtidige behov for kompetanse «for bedre å tilpasse etterog videreutdanningstilbudet til behovene i arbeidslivet, samt kartlegge behovene til folk som er i arbeid».

Dessuten vil Ap at vi skal komme fram til en juridisk definisjon av begrepene «arbeidstaker» og «arbeidsgiver» i lovverket «slik at det blir vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret eller frata ansatte rettigheter».

AFP-omlegging
Arbeiderpartiet vil styrke AFP i privat sektor og i tillegg legge om offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP «slik at den blir tilpasset både folketrygden og privat AFP». Dette skal selvsagt skje gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner.

FREMSKRITTSPARTIET

92

 

 

 

 

Uttrykker FrPs valgprogram målene og tankene til et parti med regjeringsansvar, eller er det «opprørspartiet» til høyre for Høyre som snakker? Svaret må kort fortalt være det siste. Så får heller eventuelle kompromisser i et eventuelt fortsatt H/FrP-styre etter høsten avgjøre hvor langt fra sitt eget program FrP til slutt havner.

Derfor legges det ikke skjul på det partiet mener er svakhetene ved dagens kollektive avtalesystem, som FrP mener «ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger».

83

Nyansene det siktes til er blant annet geografi, belastninger, konkurransen i arbeidsmarkedet samt det å ivareta utsatte næringer. «Sentrale forhandlinger tar ikke alltid slike hensyn, og den sentrale potten må reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger».

Samtidig hyller partiet trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene fordi det «har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling».

Mer fleksibelt
I motsetning til de to store i norsk partipolitikk er FrP mindre opptatt av å demme opp mot midlertidige ansettelser. Partiet vil myke opp reglene for midlertidig ansettelse, likestille uorganiserte og organiserte, ha større lokal forhandlingsrett og dessuten ha mer fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Derfor må arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov tilpasses individet og virksomhetenes behov. Endring av arbeidsordning vil ifølge FrP bidra til å øke heltidsandelen og også gi tilgang til mer arbeidskraft.

I tråd med dette må arbeidsmiljøloven sikre arbeidslivet fleksible rammer og gi rom for mer lokal tilpasning.

På sykelønnsområdet vil partiet i større grad ta utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne, opprettholde rett til tidsbegrenset sykelønn for pleie av sine nærmeste ved alvorlig sykdom og åpne for en utvidet sykelønnsordning for alvorlig sykdom.

Bort med samordningen
Offentlig tjenestepensjon må ifølge FrP innrettes slik at den kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning. Dette vil sikre fleksibilitet og mulighet for offentlig ansatte til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt. Derfor vil Fremskrittspartiet fjerne samordning av tjenestepensjon og ytelser fra folketrygden i offentlig sektor, samt sikre offentlig ansatte samme mulighet til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt som i privat sektor.

VENSTRE

93

 

 

 

Venstre vil jobbe for at pensjonssystem og andre offentlige stønader bidrar til at det lønner seg å jobbe og å bytte sektor. Partiet legger dessuten opp til å fjerne tjenestemannsloven og la arbeidsmiljøloven gjelde i staten. Dette vil ifølge Venstre bidra til å gi ansatte i staten samme rett til fast stilling som andre arbeidstakere.

Nasjonal minstelønn
Vårt eldste politiske parti vil dessuten innføre en nasjonal minstelønn for å motarbeide sosial dumping, utvide rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid ved lokal avtale og utvikle «effektive systemer for å bekjempe uakseptable lønns- og arbeidsvilkår».

Også Venstre vil avskaffe særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglig begrunnelse. Seniorene skal sikres en plass i arbeidslivet, blant annet ved mulighet til etterutdanning for de som vil omskolere seg mot slutten av arbeidslivet for å kunne stå lengre i jobb.

84

På pensjonsområdet vil Venstre ha en økning av skattefradrag for individuelle forsikrings- og pensjonsspareordninger, og dessuten gjøre dem likest mulig. Det statlige bidraget til avtalefestet AFP skal bort for å øke lysten til å stå lenger i jobb. AFP har dessuten, ifølge Venstre og andre, i praksis falt urettferdig ut og ikke oppnådd sitt opprinnelige mål om å treffe arbeidslivets slitere.

SENTERPARTIET

94

 

 

 

Senterpartiets visjon for norsk arbeidsliv kommer med et varsko mot nedgangen i antallet fagorganiserte og mindre bruk av tariffavtaler som undergraver denne plattformen. «Fordi kollektiv lønnsfastsettelse er avgjørende for framtiden til arbeidslivsmodellen, må en slik utvikling motvirkes. Flere arbeidstakere i privat sektor må omfattes av tariffavtale, og tariffavtalene må åpne for lokale forhandlinger».

85

Utflytting av statlige virksomheter må ifølge Sp innebære at de også drives fra der virksomhetene er plassert. Og det burde ikke overraske noen at partiet krever fortsatt flytting av funksjoner og avdelinger i offentlige etater ut i distriktene.

Også Sp vil ha en jusrevers i deler av arbeidsmiljøloven. Partiet vil reversere endringene i arbeidsmiljøloven som er gjennomført i perioden 2013–2017, og kommunenes fleksibilitet når det gjelder turnusordninger må ivaretas. I tråd med sin motstand mot EØS-avtalen vil Sp at norsk lov og norske tariffavtaler, samt ILO-konvensjoner som Norge har innført, skal ha forrang i Norge foran EU-retten som følger av EØS-avtalen.

Dessuten vil Sp, i likhet med Ap, ha en lovfestet definisjon av begrepet «fast ansatt» slik at ansatte oppnår forutsigbarhet for arbeidstid, lønn og stillingsvern.

KRISTELIG FOLKEPARTI

95

 

 

 

Når den gjeldende pensjonsreformen skal evalueres neste år, ønsker KrF at det skal gjøres med et kvinneperspektiv. Dessuten mener KrF at tjenestepensjonen i offentlig sektor bør justeres slik at den i større grad bygger på prinsippene i alderspensjonen i folketrygden. Partiet kommer i tillegg til å gå inn for å øke pensjonsnivået til enslige minstepensjonister, en av de gruppene som har dårligst råd.

86

Det andre partier snakker om er «hardcore» kompetansebygging. I en tid med sterkt trykk fra en høyt oppdrevet teknologisk utvikling, velger «verdipartiet» KrF å legge vekt på mykere verdier. Alternative sider ved kompetanse og læring vektlegges når programmet skriver at «det er ikke bare formalkompetanse som skaper gode samfunn. Livslang læring gjennom samfunn og arbeid er viktig». Folkehøgskoler, bibelskoler, voksenopplæring og studieforbundene løftes fram som viktige for læring og kunnskapsutvikling. Derfor vil også KrF legge til rette for «økt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører slik at flere kan ta del i læringsaktiviteter der de er».

SV

96

 

 

På noen sentrale punkter i arbeidslivspolitikken vil Sosialistisk Venstreparti rulle regelverket tilbake i tid. Det gjelder endringer som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2015 som ansettelsesformene «fast ansatt uten garantilønn » og «nullprosentstillinger». Begge må ifølge SV avskaffes.

Dessuten vil partiet ha de kommersielle bemanningsbyråene ut av norsk arbeidsliv. «Vikarbyråer skal bare være tillatt i visse tilfeller, slik regelverket var før år 2000.»

Muligheten for å bruke innleid og midlertidig arbeidskraft bør begrenses, og vi må få mye strengere beskyttelse mot sosial dumping ved offentlige innkjøp, ifølge SV etter inspirasjon fra Telemarksmodellen.

87

Rett til etterutdanning
SV går inn for at partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Dette forutsetter at det settes av midler i lønnsoppgjørene til finansiering av reformen – en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne får rettigheter til betalt permisjon for etter- og videreutdanning.

Konfliktrett på pensjon
SV mener at arbeidstakerne, både i staten og kommunene, skal ha reell forhandlings- og konfliktrett i spørsmålet om ny offentlig tjenestepensjon.

MILJØPARTIET DE GRØNNE

98

 

 

 

MDG vil styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse. Det gjelder også for ansatte i vikarbyråer.

For et vekstskeptisk parti som MDG faller det naturlig å jobbe for å redusere arbeidstiden for heltidsarbeid. MDG vil at redusert arbeidstid i hovedsak skal erstatte reallønnsøkning.

89

Partiet vil ha flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo. De vil gi støtte til arbeidsgivere som iverksetter ekstraordinære tiltak for kompetanseheving i grønne fag og er for omskolering fra petroleumsfag. I tillegg mener partiet det bør bli enklere å ansette voksne uten studiekompetanse på bakgrunn av erfaring fra lønnet og ulønnet arbeid.

RØDT

97

 

 

 

Partiet ytterst til venstre i norsk politikk mener at de gjennomførte endringene i pensjonssystemet bryter med prinsippet om at pensjonen skal være vår felles trygghet i de periodene av livet hvor vi trenger økonomisk støtte. Skulle partiet etter høstens valg få reell politisk innflytelse, kan det ligge an til store endringer.

Blant annet skal bemanningsselskaper forbys. Til det er gjennomført, må en fast ansatt i et bemanningsselskap få lønn også mellom oppdrag. Deltidsansatte skal ha rett til fast ansettelse i minimum en stillingsprosent som tilsvarer det man har jobbet de siste tolv månedene.

88

Ødeleggende selskaper
Dessuten vil partiet ha et «forbud mot kreative selskapsstrukturer som har til formål å ødelegge det organiserte arbeidsliv». Det skal fungere slik at man til enhver tid vet hvor man er ansatt og hvem som er ens reelle arbeidsgiver. Rødt ønsker ikke at det skal være mulig for bedrifter å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Verken franchise, kjøpesenter eller interne bemanningsbyråer skal kunne «brukes til å unndra seg arbeidsgiveransvar».

Share Button