100

Parat-lederen etterlyser penger til etterutdanning

Regjeringen satser tungt på å gi hele Norge et kompetanseløft. Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier det samtidig er på tide å få en avklaring på hvordan etterutdanningen av landets arbeidstakere skal finansieres.

Av: Johnny Gimmestad

Hva slags kompetanse trenger norsk arbeidsliv i fremtiden? Det er den enkle versjonen av den store jobben som det nylig oppnevnte utvalget med det umulige navnet «Kompetansebehovsutvalget» har fått av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Vi vet at norsk arbeidsliv vil endre seg fremover, og at roboter vil overta flere arbeidsoppgaver, men vi vet for lite om hva slags kompetanse vi har behov for. Vi må finne ut mer om dette. Det er viktig både for den enkelte som skal velge utdanning og yrke – og for samfunnet som helhet, påpekte statsråden, da utvalget ble presentert for offentligheten i slutten av mai.

102

Skal bidra til mer forskning
Utvalget skal ifølge departementets pressemelding bidra til mer forskning og til å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte.

Hvordan dette skal skje, og hvilke oppgaver man særlig vil konsentrere seg om, synes utvalgsleder og økonomiprofessor Steinar Holden det ennå er for tidlig å si noe om.
– Jeg har ikke lyst til å tolke mandatet i media uten at vi har hatt noe møte i utvalget der vi har drøftet mandatet, skriver han i en e-post til Parat.

Omstilling krever ny kunnskap
Oppdragsgiver Røe Isaksen er også forsiktig med å si hvor konkrete resultater han forventer fra utvalget. Det er i første omgang oppnevnt for tre år og skal i denne perioden avgi årlige rapporter om kompetansebehovet, med premiere 1. februar 2018.
– Utvalget kan selvfølgelig ikke gi oss et svar med to streker under, men det skal bidra til ny kunnskap som hjelper oss å ta gode valg når vi legger planer for fremtiden. Den kunnskapen trenger de som skal inn i arbeidslivet, og de arbeidstakerne som må omstille seg for å beholde jobben, sier kunnskapsministeren.

Han synes det er spennende at organisasjonene i arbeidslivet vil stille opp, sammen med forskere og myndigheter, for å skape et bedre kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet i Norge fremover.

Bygger på kompetansestrategi
Om utvalget ennå ikke har fått utformet noe mandat, så operer det likevel ikke i noe tomrom. I begynnelsen av februar presenterte statsråd Røe Isaksen dokumentet «Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021». Det med tilslutning fra partene i arbeidslivet og fra berørte myndigheter. Der ble det slått fast at strategipartnerne blant annet er enige om:
• Å bidra til at det gjøres gode valg for den enkelte og samfunnet.
• Å arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet.
• Å styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, svake norsk og/eller samiskferdigheter og lite formell kompetanse.

Vil styrke karriereveiledningen
I forlengelsen av disse mer overordnede målene samlet også strategipartene seg om en rekke mer konkrete delmål. Blant de mest håndgripelige er:
• Å sørge for tilgang til et helhetlig system for karriereveiledning og styrke kompetansen til karriereveiledere og rådgivere, i tillegg til å utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.
• Å gjøre det enklere for arbeidstakerne å dokumentere kompetansen de skaffer seg i arbeidslivet, slik at denne kompetansen kan utnyttes mer effektivt.
• Å forenkle og forbedre systemene for godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Og endelig det ble altså slått fast at man skulle etablere et eget kompetansebehovutvalg, bestående av forskere, analytikere og representanter for alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet og departementene. Dette er utvalget som Steinar Holden er utnevnt til å lede.

Bred satsing
Utvalget skal ifølge kunnskapsministeren «hjelpe både arbeidssøkere og arbeidstakere under omstilling å ta bedre valg».

– Det vil også være viktig for beslutningstakere i utdanningssektoren og for bedriftene, hevdes det. Blir dette for altomfattende og sprikende, eller er det et poeng å favne så bredt, Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud?
– Når det først tas et skikkelig løft på dette området, er det bra at perspektivene er brede nok. Etableringen av et slikt tungt og bredt utvalg innebærer at problemstillingene de skal ta for seg anses som avgjørende for at AS Norge skal klare seg bra også i fremtiden. Det handler om hvilken kompetanse det norske arbeidslivet skal bygge videre på, et arbeidsliv vi ikke vet altfor mye om med de hurtige endringene som nå finner sted.
– Ifølge oppdragsgiver Torbjørn Røe Isaksen bygger utvalget på den nasjonale kompetansestrategien som ble lagt fram tidligere i år. Hvilke resultater har arbeidet med denne strategien frembragt så langt?
– Det viktigste resultatet hittil er at kompetanse er løftet fram som den viktigste enkeltfaktoren for en vellykket omstilling av norsk arbeidsliv. Dermed har også problemstillinger knyttet til fremtidens kompetansebehov fått mer oppmerksomhet fra mediene. Det bidrar igjen til at den enkelte arbeidstaker blir mer oppmerksom på om hun eller han har riktig, eller tilstrekkelig kompetanse til å kunne stå i arbeid resten av livet.

101

Det viktigste resultatet hittil er at kompetanse er løftet fram som den viktigste enkeltfaktoren for en vellykket omstilling av norsk arbeidsliv.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud

Skjæggerud sier han i tiden fremover vil se at strategien medvirker til at alle parter i norsk arbeidsliv holder søkelyset på kompetanse. På hver sin måte kan partene dermed bidra til at den voksne befolkningen får en positiv utvikling på dette området.

Manglende finansiering av etterutdanning
– Hva er etter din vurdering den viktigste oppgaven Holden-utvalget kan gi seg i kast med?
– Overordnet håper og tror jeg utvalgsarbeidet vil bidra til at partene i norsk arbeidsliv sammen finner en løsning for en god og effektiv videreutdanning av dagens arbeidsstokk. Det har lenge vært en rettighet for arbeidstakere å gjennomføre etter- og videreutdanning. Dessverre er det ikke kommet noen løsning på finansieringen. Derfor er vi heller ikke kommet så langt som vi burde.

I lys av fallende produktivitet, demografiske utfordringer og svekkede inntekter til statskassen, er det ifølge Skjæggerud snart bare kompetanse som kan snu pilene riktig vei. Da må det finnes en løsning på finansieringen av etter- og videreutdanning. Grunnlaget for denne løsningen kan og bør komme ut av dette utvalgsarbeidet.

– Er det noen problemstillinger du ser et særlig påtrengende behov for å ta tak i?
– I ny teknologi ligger det muligheter for bedre tjenester til befolkningen og høyere produktivitet. Betingelsen er at vi har arbeidstakere med kompetanse til å kunne ta teknologien i bruk. Uten slik kompetanse vil også investeringslysten være begrenset. Et viktig område vil dermed være å identifisere hvilken type kompetanse ny teknologi innenfor ulike bransjer og næringer krever.

Parat med egen kleskolleksjon

103

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share Button