parat-2016sep-64

Økende ledighet blant eldre

Arbeidsledigheten øker mest blant dem over 60, viser tall fra NAV. Leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm, sier det stemmer godt med inntrykket Parat har når det gjelder nedbemanningssaker.
Tekst: Vetle Daler

Arbeidsledigheten blant personer over 60 år har økt med nesten 30 prosent siden 2014, viser tall fra NAV. Veksten i arbeidsledigheten blant unge i samme periode er på under 5 prosent ifølge Senter for seniorpolitikk.

Tap for samfunnet
En rapport utarbeidet for senteret viser at dersom personer i alderen 58–62 år reduserer sin deltakelse i arbeidslivet som følge av denne utviklingen, kan dette tilsvare 30 000 tapte årsverk og et verditap for samfunnet på 16 milliarder kroner. De advarer mot å bruke omstilling til å fase seniorene ut av arbeidslivet. Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk sier norsk arbeidsliv trenger både den kompetansen og den arbeidskraften som seniorene representerer.
– Virksomhetene er best tjent med å la kompetanse stå i sentrum, ikke alder. Arbeidsmotivasjon og arbeidsprestasjon er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder, sier Østerud til NTB.

Hun sier utfasing av seniorene vil bryte med det politiske målet for pensjonsreformen, som er å sikre at folk står lenger i arbeid.
– Sluttpakker brukes gjerne for å få smidige nedbemanningsprosesser. For seniorer er det ofte vanskeligere enn de tror å få ny jobb etter at de har tatt imot en sluttpakke. En sluttpakke kan for de eldste arbeidstakerne bety at de fases ut av arbeidslivet for tidlig, sier Østerud.

Myter og stereotypier
Hun er langt fra fornøyd med holdningene til eldre i arbeidslivet
– Debatten i kjølvannet av disse nye tallene viser dessverre at både myter og stereotypier om eldre arbeidstakere fortsatt lever i beste velgående. Det har blitt lansert ulike forklaringer på økende arbeidsledighetstall, som at eldre arbeidstakere er kostbare, har lav produktivitet og mangler relevant kompetanse, sier Østerud.

Hun sier disse påstandene ikke er belagt med fakta.
– Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å påstå at eldre arbeidstakere som gruppe presterer dårligere enn sine yngre kollegaer. Alder gir i hovedsak ikke noe godt grunnlag for å vurdere arbeidsprestasjoner. Ved å betrakte eldre arbeidstakere som en ensartet gruppe går sannsynligvis mange arbeidsgivere glipp av både innovasjon, utvikling og gode arbeidsprestasjoner.

Dårligst på Sørvestlandet
Seniorrådgiver Johannes Sørbø i NAV viser til at den oljedrevne nedgangskonjunkturen sannsynligvis rammer eldre hardest.
– I tidligere nedgangstider har ledigheten først og fremst rammet de unge. Det som er annerledes med dagens situasjon, er det geografiske aspektet. Arbeidsmarkedet er dårligst på Sørvestlandet, mens det er flere jobber i andre deler av landet. Unge kan ha høyere geografisk mobilitet enn eldre, og dette kan være med på å forklare hvorfor relativt flere eldre enn unge nå blir ledige, sier Sørbø til Klassekampen.

Fremstår som et påskudd
Parat-advokaten bekrefter at dette er det samme inntrykket de sitter med. – Det stemmer godt med inntrykket vi har når det gjelder nedbemanningssaker. Vi ser dette spesielt når det gjelder nedbemanningssaker i oljerelaterte virksomheter på Sørvestlandet, sier Lindstrøm. Han sier stadig flere bedrifter er kompetansebedrifter hvor de ansatte har særskilte egenskaper innenfor sitt felt. – Dette kan medføre at ansiennitetsprinsippet blir forsøkt satt til side med den begrunnelsen at virksomheten har behov for å bevare nøkkelpersonell. Dette kan til dels være reelt, men vi har hatt saker der dette har fremstått som påskudd for å kvitte seg med eldre arbeidstakere, sier Lindstrøm. Han sier at disse sakene ofte har blitt løst ved at de tillitsvalgte, i samråd med Parat, har tatt opp sakene med ledelsen. – Det er derfor viktig at de tillitsvalgte er tidlig inne i utvelgelsesprosessene, slik at denne prosessen blir ryddig, og at avtaleverket blir fulgt, sier Lindstrøm.

«Ved å betrakte eldre arbeidstakere som en ensartet gruppe går sannsynligvis mange arbeidsgivere glipp av både innovasjon, utvikling og gode arbeidsprestasjoner.»
Kari Østerud

Ansiennitet er hovedregelen
Lindstrøm sier bedrifter i økende grad ønsker i å ta utgangspunkt i kompetanse som kriterium for nedbemanning, mens det etter hovedavtalens bestemmelser tvert imot skal tas utgangspunkt i ansiennitet.
– I bedrifter med tariffavtale er den klare hovedregelen er at ansiennitet skal være utgangspunktet for utvelgelsen, og det må saklig grunn til for å fravike ansiennitetsprinsippet. Hvorvidt det foreligger saklig grunn, må avgjøres etter en vurdering konkret fra tilfelle til tilfelle. Satt på spissen kan det sies at domstolen vil gi en liten virksomhet i økonomisk krise større handlefrihet i utvelgelsesprosessen enn en solid bedrift som nedbemanner for å øke overskuddet, sier han.

Skadelig for arbeidsmarkedet
NHO-direktør Kristin Skogen Lund uttalte tidligere i år at det ikke er noen grunn til at 60-åringer skal ha mer ferie og kortere arbeidstid enn andre ansatte.
– Vi lever lenger og er friskere, så det er ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie eller andre fordeler, sier Skogen Lund.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at NHO ikke anerkjenner betydningen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet.
– Å frata eldre incentiver til å stå lenger i arbeid er ikke bare uforståelig fra en arbeidsgiverorganisasjon, det ville vært direkte skadelig for arbeidsmarkedet og økonomien som helhet, sier Skjæggerud.

Torbjørn Røe Isaksen har ledet Høyres programkomité som nylig la frem førsteutkastet til partiprogram for perioden 2017–2021, og mener både særaldersgrenser i det offentlige og særordninger for eldre må gjennomgås for å gjøre det mer attraktivt for eldre å stå lenger i jobb.
– Vi må være ærlige om hvilke særordninger eldre har. Kanskje bør eldre i stedet for en ekstra ferieuke få en ekstra uke til videreutdanning eller skolering, sier Isaksen til NTB.

Han får støtte av Anne Inga Hilsen, som har forsket på seniorpolitikk i mange år. Hun mener ifølge forskning.no at tilleggsgoder for eldre arbeidstakere har liten eller ingen effekt for å få folk til å stå lenger i arbeidslivet.
– Det som betyr noe, er først og fremst å bli verdsatt og sett. Tilrettelegging på grunn av alder er ikke viktig. Det er ikke noen selvfølge at seniorer trenger mer fri. Kanskje tvert imot. Seniorer er i en livsfase hvor de ikke er så presset på hjemmebane. De har mer tid til å satse på jobben og større mulighet for å ta seg inn igjen på fritiden. Det er ingen grunn til å innføre flere tilleggsgoder for eldre arbeidstakere. Det kan til og med hende at arbeidsgivere bør føre en tøffere personalpolitikk overfor dem over 60, sier Inga Hilsen til forskning.no.

Diskriminering
Elin Lexander er Parats fremste ekspert på inkluderende arbeidsliv (IA), hvor økt yrkesaktivitet blant eldre er ett av målene. Hun deler bekymringen for at seniorene skvises ut av arbeidsmarkedet.
– Det er en tendens til at det er de eldre som får tilbud om sluttpakke ved omstilling og nedbemanning. Det er også min erfaring når jeg er ute og snakker med medlemmer og tillitsvalgte. I henhold til arbeidsmiljøloven er dette aldersdiskriminering, sier Lexander.

Share Button