1

Lovendring åpner for kveldsarbeid Fleksibiliteten vant

Med arbeidsmiljøloven i hånd kan du nå avtale med arbeidsgiver å jobbe på kvelden, hvis du ønsker det selv. Det har hittil ikke vært lov uten avtalefestet turnus. – En positiv nyhet for oss småbarnsforeldre, sier tobarnsfar og IT-arkitekt Anders Haug.

Av: Johnny Gimmestad

– Lovendringen er bra, og det er godt for begge parter å komme innenfor lovverket med arbeid som allerede skjer på kveldstid, sier Vegard Einan, nestleder i Parat.

Haug sier det er positivt for småbarnsforeldre å ha mulighet til å inngå en slik avtale med arbeidsgiver om kveldsarbeid mellom klokken 21.00 og 23.00. – Det lønner seg for oss som er i denne fasen av livet å kunne jobbe fleksibelt. Ikke minst hvis du i perioder både må levere og hente i barnehage. Da rekker du ikke å jobbe full dag. Derfor er det fint å kunne ta igjen det tapte på kvelden. Og med denne lovendringen har du også noe å slå i bordet med, hvis arbeidsgiver skulle være motvillig, sier han.

Det lønner seg for oss som er i denne fasen av livet å kunne jobbe fleksibelt.

tobarnsfar og IT-arkitekt Anders Haug

Dagen strekker ikke til
Det sier Anders Haug, IT-arkitekt i finansforetaket KLP og far til to små. Med arbeidsplass midt i Oslo og bosted litt utenfor bygrensen strekker ikke dagene alltid til for både familiære oppgaver og full jobb. Samtidig varierer arbeidsmengden hans mye i en stilling preget av prosjektarbeid – og hvor kravet til arbeidsinnsats gjerne topper seg frem mot deadline på det enkelte prosjekt. – Selv om jeg har en fleksibel arbeidsgiver, og har gode muligheter til å styre min egen arbeidsdag selv, så er det greit å få all arbeidstid inn i faste rammer, slik at det er orden på forholdene. Og ettersom loven forutsetter at inngåelse skjer på arbeidstakers initiativ, så beskytter den jo også mot press fra arbeidsgiver om å jobbe mer enn man har mulighet for. Uten at det har vært noe problem i mitt tilfelle, understreker Anders Haug.

Dette er den nye loven
Endringen av arbeidsmiljøloven ble vedtatt av Stortinget 1. juni og gjelder fra 1. juli. Den sentrale endringen består av følgende:
«Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00.»

I tillegg åpnes det i samme paragraf for at fagforening/ tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver å fravike kravet om 11 timers hviletid fra arbeidstidens slutt til ny arbeidsdag begynner.

I forslaget til lovendringen (Prop. 72 L) som ble fremlagt for Stortinget, påpekes det at
«formålet med endringen er å gi større mulighet til mer fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre».

Samtidig blir det understreket at
«arbeidstakers lojalitetsfølelse til arbeidsgiver og medansatte kan gjøre at noen opplever at de ikke har en reell avtalefrihet, men føler seg presset til å inngå avtaler mellom klokken 21.00 og kl.23.00». Dette kan medføre negative helsebelastninger, påpekes det i lovforslaget, som derfor understreker at adgangen til å inngå avtaler om kveldsarbeid «må innrettes slik at arbeid faktisk skjer etter arbeidstakers eget ønske og initiativ».

En ønsket mulighet
– Ble loven slik Parat hadde ønsket, eller er det mangler eller formuleringer ved lovteksten som organisasjonen vil jobbe for å endre, nestleder i Parat Vegard Einan?
– Vi kan være negative til alle endringer som gir den enkelte økt mulighet til å avtale direkte med arbeidsgiver, og mistro enhver arbeidsgiver for å ville utnytte dette til fulle. Jeg velger å tro at denne lovendringen gir flere arbeidstakere og arbeidsgivere muligheten til faktisk å komme innenfor arbeidsmiljøloven med arbeid som allerede skjer i dette tidsrommet – uten at det oppleves som ekstra belastende, men tvert imot som en ønsket mulighet, sier Einan.
– Noe av det spesielle med loven er jo at den overlater til arbeidstaker og arbeidsgiver å inngå tidsavgrensede avtaler – på arbeidstakers initiativ. Tror du det vil bli slik i praksis?
– De som er blitt presset av arbeidsgiver til å jobbe mer og på andre tider enn det som har vært lovlig tidligere, vil trolig fortsette å bli presset – uavhengig av loven. Lovbrudd er ikke det som skremmer useriøse arbeidsgivere i dag, så lovendringer tror jeg de bryr seg lite om uansett, sier han.

Målet med arbeidsmiljøloven må ifølge Einan alltid være at den omfatter alle arbeidstakere, og at den er både moderne og oppfattes relevant for dem den gjelder, både arbeidstakere og arbeidsgivere.
– Ellers blir arbeidsmiljølovens anseelse redusert. Det er ingen tjent med, aller minst dem som har lavest forhandlingsstyrke mot arbeidsgiver, sier Einan.

Parat i dårlig selskap?
– De fleste store fagorganisasjonene har sagt nei til denne lovendringen, medregnet moderorganisasjonen YS, mens Parat, sammen med NITO og Akademikerne, sier ja. Det samme gjør alle de store arbeidsgiverorganisasjonene. Har din organisasjon havnet i dårlig selskap?
– Parat er en fagforening for alle, også dem som ikke jobber ni til fire. Vi kan ikke lukke øynene for at stadig flere får jobber som kan gjøres alle andre steder enn på kontoret, og vi kan ikke si at alle må følge de samme rammene som de tradisjonelle fagforeningsmedlemmene, sier Einan.

Han liker samtidig å tro på enkeltmenneskets muligheter innenfor de kollektive rammene.
– Vi må våge å gi den enkelte mulighet til å bestemme litt selv. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som må være i tråd med den teknologiske og generelle utviklingen i samfunnet, men den er ikke vernet mot alle endringer, sier Einan.

Viktigere å være organisert
– Blir ikke prinsippet om 11 timers hvile mellom arbeidsøktene uthulet, når den nye loven åpner for at arbeidstagere som avslutter kveldsarbeid klokken 23.00, kan møte på jobb før 11 timer er gått?
– Her er det viktig å vite å merke seg at det kun er gjennom avtale med en fagforening at arbeidsgiver kan avtale kortere hviletid enn 11 timer. Slike avtaler kan altså ikke inngås på individuell basis, sier Einan.

Han sier at en fagforening samtidig skal gi viktig støtte til den enkelte, og bidra med kompetanse på arbeidstid som kommer både arbeidstaker og arbeidsgiver til gode for å sikre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
– Det betyr at slike lovendringer gjør det enda viktigere for arbeidstakere å være medlem i en fagforening, for å få det man har krav på av hvile og andre rettigheter, sier Einan.

Share Button