parat-2016-1

KVINNER lever lengre og koster mer

Arbeidsgivere må betale mer for kvinner i pensjonsordninger der de har livsvarig utbetaling av pensjon. Årsaken er at kvinner statistisk sett lever nesten fire år lenger enn menn, men forskjellene i levealder som følge av bosted, utdanning og yrkes ses det helt bort fra.

Av: Lill Fischer

Forskjellen i levealder som følge av kjønn blir mindre. I følge SSB er forventet levealder for gutter født i 2013 79,7 år, mens den for jenter er 83,6 år. Kjønnsforskjellen i levealder var stort sett mellom to og fire år fram til midten av 1950-tallet, men økte så raskt til nærmere sju år på midten av 1980-tallet. Siden har forskjellen sunket igjen, og er nå i underkant av fire år.

Vestlendinger lever lengst
Det er ikke bare mellom kjønnene det er forskjeller i forventet levealder. Andre faktorer som bosted og utdanningsnivå har også betydning for forventet levealder.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at vestlendingene lever lengst i Norge, mens folk fra Finnmark, Østfold og Hedmark har kortest levealder. En 30-årig mann fra Finnmark kan forvente fire år kortere levetid (75,9 år), sammenlignet med en 30-årig mann fra Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal, som kan forvente å bli 79,1 år. Kvinner i Finnmark forventes å bli 81,7 år, mens kvinner i Sogn og Fjordane lever i ytterligere 3,4 år (84,1 år).

Store forskjeller i Oslo
Det er større forskjeller i levealder for befolkningen i Oslo enn det er mellom kvinner og menn i Norge. I følge SSB lever menn bosatt i Oslo ytre vest nesten åtte år lenger enn menn bosatt i Oslo indre øst, mens forskjellen i levealder mellom kvinner og menn i de samme områdene, er fem år.

Penger og utdanning viktigere enn kjønn
Høy utdanning og godt arbeidsmiljø er andre faktorer som bidrar til et langt liv. Tall fra SSB publisert i Samfunnsspeilet 2/2016 viser at menn med yrker som krever lang utdanning, de siste 30 årene i gjennomsnitt har hatt fem år lengre levetid enn menn i yrker der det ikke er noen klare krav til utdanning. For kvinner er forskjellene noe mindre, men det er fortsatt 3,5 år som skiller lavt og høyt utdannede kvinner.

Menn med «religiøse yrker» som krever høyere utdanning, kan forvente en levealder på oppunder 85 år, mer enn ett år lenger enn snittet av norske kvinner.

Tall fra Folkehelseinstituttet støtter opp om dette. Forskjellene i dødelighet henger sammen med sosiale forskjeller, som høy utdanning og inntekt. Folk med kort utdanning og dårlig økonomi har lavest levealder.

Parats nestleder oppfordrer til debatt
Camilla Stoltenberg er direktør i Folkehelseinstituttet. Overfor NRK beskriver hun forskjellene i levealder med kjente ulikheter i levevaner mellom for eksempel Vestlandet på den ene siden og Finnmark, Østfold og Hedmark på den andre siden. Hun trekker fram røyking som den viktigste enkeltfaktoren som påvirker dødelighetsstatistikken.
– De med høy utdanning og inntekt sluttet å røyke lenge før de med lav utdanning og inntekt, men nå tar de med lav utdanning og inntekt innpå. Røykemønsteret blir likere, det vil si at alle er i ferd med å slutte, sier Stoltenberg til NRK.

Parats nestleder, Vegard Einan, mener det er viktig å ta debatten om ulik pensjon, men at man må være enige om forutsetningene først.
– Det er statistikk som viser at det er forskjell i levealder basert på kjønn. Samtidig er det tilsvarende statistikk som viser at det er store forskjeller i levealder også mellom fylker, sosiale forhold og utdanning, sier Einan.

Han er ikke tilhenger av å se på kjønnsforskjeller isolert, spesielt når statistikken også viser at forskjellen i levealder mellom kvinner og menn minker, og når det er større forskjeller knyttet til andre kriterier enn kjønn.
– Skal vi diskutere behov for ulik pensjon, må vi også diskutere andre forskjeller som kan dokumenteres ut i fra statistikk. Slik som hvor man bor, utdanningsnivå og inntekt. Dette er høyest relevante forskjeller som er like viktige som kjønn, sier Einan.

Kvinneperspektivet
I følge statistikk fra SSB lever kvinner nesten fire år lenger enn menn. Det gjør at de skal få pensjon nesten fire år lenger, og det koster. Alternativet ville vært at kvinnene fikk mindre i pensjon.

Parat-advokat og pensjonsekspert, Andreas Moen, sier arbeidsgivere må betale omlag 15 prosent mer i forsikringspremie for kvinner enn for menn.
– For en arbeidstaker med inntekt på 500 000 kroner vil årlig pensjonspremie for en kvinne være omtrent 5000 kroner høyere enn for en mann. Dette gjelder kun pensjonsordninger med livsvarig utbetaling, som ytelsesordninger og hybridordninger, at det er forskjell på premien for kvinner og menn, sier Moen.

I innskuddspensjonsordninger er det ifølge Moen lik premie for kvinner og menn.
– I disse ordningene er hovedregelen at pensjonen utbetales over ti år. Men dersom en velger å gjøre om innskuddspensjonen til livsvarig utbetaling, vil kvinner få lavere månedlige utbetalinger. Da skal det som er betalt inn på din pensjonskonto, statistisk sett utbetales over flere år for kvinner sammenliknet med menn, sier Parat-advokaten.

Ytelsespensjon

parat-2016-3

I ytelsesordninger skal ansatte ha en viss prosent av sluttlønn i pensjon. Pensjonen er livsvarig, og arbeidsgiver betaler ulik premie for kvinner og menn. Ansatte innen stat og kommune har ytelsesbaserte ordninger, mens det blir færre og færre private bedrifter som har slike ordninger.

Innskuddspensjon

parat-2016-3

I innskuddsordningene skal det innbetales et årlig beløp som sparing til pensjon. Innskuddet beregnes som en fast prosentsats av inntekten. Det er lik innbetaling for kvinner og menn. Hva pensjonene blir, er avhengig av avkastningen på sparingen. Vanligvis utbetales pensjonen i en ti-års periode, minimum til fylte 77 år. I privat sektor er innskuddsbaserte ordninger det mest vanlige.

Hybridordning

parat-2016-3

Hybridpensjon er en kombinasjon av innskudds- og ytelsespensjon. Denne ordningen er relativt ny og noen private virksomheter har tegnet hybridordning for sine ansatte. Hybridordningen gir som hovedregel livsvarig utbetaling, og arbeidsgiver betaler ulik premie for kvinner og menn. Pensjonskapitalen går ikke til arvingene ved død, men bidrar i stedet til høyere pensjon til de andre pensjonistene i ordningen.

Share Button