Parat_1_15_hires-10

Kvinner leder norsk arbeidsliv

Mens det private næringslivet domineres av uoppdragne menn, ledes det offentlige liv av skikkelige kvinner, mener ekspert i ledelse, Jan Ketil Arnulf.
Av: LINDA LUND NILSSON Foto: Pressetjenesten i YS, LO, NHO og Virke

I fjerde etasje i en hvit koloss i Lakkegata 23, sitter Jorunn Berland.Klokka er halv ni, men YS-lederen har vært på plass siden halv sju.Hun har allerede rukket møte med sekretæren sin, korrigere en sak til hjemmesiden og å forberede seg til dagens møter.
– Jeg liker at folk er strukturerte og prøver å være det selv også, så jeg slipper å sitte og bla i papirer, sier Jorunn – hun er helst på fornavn.
– Men vi er forskjellige, det viktigste er at alle leverer når de skal.Jorunn kommer fra et arbeiderklassehjem i Bergen. Far var snekker, mor hjemmeværende. Selv begynte hun et år for tidlig på skolen, tok tre års realskole på to, og begynte rett på handelsgym.Da hun var 18 fikk hun jobb i Bergens Privatbank. Året var 1974, og kvinner reiste sjelden i jobb. Men Jorunn ble sendt i et kundemøte for å presentere et nytt produkt. «Vi har fått besøk av en ung jente fra Bergen, vi får se om hun kan noe», introduserte den middelaldrende banksjefen.

Der og da bestemte Jorunn Berland seg for å aldri gi noen anledning til å si at hun ikke fikk til jobben sin fordi hun var ung eller jente.
Glasstak har knust

siden den gang.Jorunn blir provosert av spørsmål som om det er tilfeldig at lederstolene i YS, LO,Virke, Spekter, KS og NHO besittes av kvinner. Ingen ville stilt dette spørsmålet om de var menn.
– Vi har disse posisjonene fordi vi på valgeller ansettelsestidspunktet var best.

Det er fortsatt mange myter som må knuses.
– Én er at jenter ikke vil. Det er tull. De er mange som vil. Et råd vil jeg likevel gi til dem som kanskje vil, men ikke helt tør:Du behøver ikke være 110 prosent sikker på at du kan alt før du begynner. Men du må tørre å prøve.
– Jeg har registrert

at kvinner synes å ha lettere for å komme inn i valgte fora enn i gutteklubbene, sier Jan Ketil Arnulf. Han er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse på BI, og har undervist om ledelse i Kina de ni siste årene.
Felles for de kvinnelige lederne i arbeidslivet, mener Arnulf – ja, og statsministeren og finansministeren
– er at de er silt ut i partiene og i mediene gjennom flere år som «de minst rare» i gjengen.
– I disse posisjonene finner vi ikke ADHDlederne, som jeg litt fleipete kaller dem.Dem finner vi til gjengjeld mange av i det private næringslivet:
– Jeg har selv jobbet som headhunter og hørt styreledere si de merkeligste ting. Som at man ikke kan stole på folk med små kjønnsorganer. Så mye uoppdragent de aldri ville sluppet unna med hvis de måtte forholde seg til presse og offentlighet. Så kan man spørre om kvinner har vanskeligere for å komme igjennom i slike miljøer, sier Arnulf.For å stige i gradene er noe av det viktigste å være på rett sted til riktig tid, mener han.
– I Norge har vi et merkelig begrep vi kaller «mastersyke». Det går ikke an å ta for mye utdannelse, men folk må skjønne at den skal brukes til noe. Han mener ledere med kort formell utdannelse kan føre til utdanningsfiendtlighet. Blant annet fordi ansatte med høy utdannelse koster mer.
– Vi er litt snobbete, du skal helst komme fra Oslo vest eller Bærum for å bli leder, i alle fall i næringslivet, men det er mange land som praktiserer dette hardere enn oss.

Parat_1_15_hires-35Jorunn Berland var 18 år

og hadde akkurat begynt å jobbe i banken. «Alle» rundt henne snakket om en fest de skulle på i lokalavdelingen i Norske Bankfunksjonærers Forbund, som det da het.
– For å få bli med på festen måtte jeg fagorganisere meg, ler hun. Og slik begynte det.
– Alt som har skjedd i karrieren min har vært tilfeldigheter.

Alle fremstår de som effektive,beslutningsdyktige og tøffe, og har det til felles at de bærer maskuline verdier.
Professor Turid Moldenæs

Tillitsverv var verken et ønske eller en plan. Det var resultatet etter en to og en halv times telefonsamtale med en fra valgkomiteen,der hun takket ja til et år som varamedlem for å få lagt på røret. Når Jorunn Berland går inn i noe, så gjør hun det med liv og sjel. Og siden har ballen bare rullet. Via ti år som forbundsleder i Finansforbundet, og videre til YS, hvor hun nå har tatt fatt på en ny fireårsperiode. Hun tør ikke engang prøve golf, den ballen vet hun at hun ikke har tid til.
– Jeg har jobbet hardt for å slutte å være så detaljfokusert som jeg var tidligere. For det var ikke det at hun ikke klarte å delegere oppgaver, men hun gjorde dem også. For sikkerhets skyld.
– Heldigvis var det noen som snakket tilmeg om det, så jeg kunne endre meg.Hun forsto at hun måtte tørre å lene seg på folk. Skulle det føre til fall, var det ikke det verste. Da kunne hun heller bruke det for å vise hvor viktig det er at alle gjør jobben sin.

Parat_1_15_hires-36For ett år siden flyttet sekretariatet

inn i splitter nye lokaler i Lakkegata.Egentlig skulle pulten hennes stå nærmere vinduet, men det ble for langt unna døra,syntes hun. Den står som regel åpen.Som YS-leder får hun en kanne kaffe på kontoret hver morgen, og en bukett roser hver mandag.
– Ellers liker jeg å være én av alle. Folk skal kunne komme inn, jeg skal være tilgjengelig. Og nå er Tore Holme, hennes politiske rådgiver, klar for møte.Mens fuglene flyr over heisekraner og trafikksuset på Grønland, blar YS-lederen og rådgiveren seg igjennom agendaens syv saker. De snakker om paragrafer og dokumenter, justerer et skriv som skal sendes ut i systemet om en sak som skal til behandling i hovedstyret i februar.
– Jeg ville prøvd det på gutta dine, jeg,sier Tore.Vi snakker om mellomoppgjøret, og «gutta» er nestlederne.
– Hva, ikke mer du vil ha endret?Dette er uvanlig, humrer han.Jorunn er kjent for å kreve mye, også av seg selv. Notatblokka ligger alltid klar på nattbordet.
– Å være YS-leder er en ensom post,sier Tore.Jorunn er den sjuende YS-lederen han har jobbet med.
– Uansett kvinne eller mann, så må du ha kraft i kroppen for å orke det der.
– Ja, det hender jeg ser meg i speilet og sier «herregud, og dette gjør du frivillig?» sier Jorunn.
– Vi er helt i begynnelsen av en fireårsperiode,det kommer til å bli tøft nå også.Du må bli flinkere til å kutte dager, for eksempel fredager, råder Tore.
– Ja, jeg må kanskje det.
– Ha det, sier Jorunn.
– Ha det, ja, sier vakten i resepsjonen.Hun snakker med dem hun omgås i det daglige. Og hun snakker likt med alle.
– Men jeg er jo også bevisst på posisjonen min. At jeg er YS’ ansikt utad, forklarer hun på hålkete fortausføre nedover Lakkegata. Hun har invitert seg «hjem» til alle forbundslederne for å ta en prat om den nye strukturen i organisasjonen – nå sitter alle medlemmer, små og store, rundt samme bord. Først ut i dag er STAFO.
– Neimen hei, der er du, sier hun til Delta-leder Erik Kollerud på vei forbi. De skal møtes senere i dag. Så ringer hun på i Lakkegata 3, og døra går straks opp.
– De kjenner meg her også, sier hun.

 

Kommjobb for NHO Adm.dir. Kristin Skogen Lund

Kommjobb for NHO
Adm.dir. Kristin Skogen Lund

– Symbolkraften, sier Turid Moldenæs, professor i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Tromsø.Hun mener det ikke er tilfeldig at de største organisasjonene i arbeidslivet har kvinnelige toppledere.
– Denne typen organisasjoner vet å løfte frem de til enhver tid viktige symbolene,i dette tilfellet kvinnelige ledere. På den andre siden gjør kvinner seg i dag gjeldende på de fleste arenaer, sier Moldenæs.De fire topplederne har overfladisk sett lite felles: Mens de på arbeidstakersiden,Berland og Kristiansen, har lavere utdanning og har gått gradene i organisasjonen, hadde lederne fra arbeidsgiversiden,Madsen og Skogen Lund, høy utdanning og topplederfunksjoner i næringslivet før de ble rekruttert til sine respektive organisasjoner. Disse synes å ha en «akademisk» og noe «forfinet» stil, mens arbeidstakersidens kvinnelige ledere fremstår mer i tradisjon med den litt «råe» og «barske» arbeiderkulturstilen, mener Moldenæs. Hun viser til det famøse intervjuet med Kristin Skogen Lund i A-Magasinet, om det såkalte «glasstaket».
– Der leser vi om jenta som ikke lekte med dukker, og som var mest opptatt av tall og matematikk da hun begynte på skolen. I et VG-intervju med Gerd Kristiansen leser vi derimot om dama som «røyker som en skorstein» og mener at «trening er hysteri». Vi vet at hun kommer fra enkle kår, tidlig ble enslig mor, og har jobbet som fisker. Begge fremstår som helter som har kommet seg
frem ved egen hjelp, men likevel som ulike, fordi de representerer organisasjonenes ulike verdier, sier Moldenæs.
– Men alle fremstår de som effektive,beslutningsdyktige og tøffe, og har dermed
det felles at de bærer såkalt maskuline verdier. De tråkker i sine forfedres fotspor, og er nærmest symboler på at alt kvinner trenger å gjøre for å bli toppledere, er å bli eller være som menn.

 

Vibeke Hammer Madsen. Administrerende direktør i Virke. Hovedorganisasjonen. Aker Brygge.   Foto: © Mimsy Møller / Samfoto

Vibeke Hammer Madsen. Administrerende direktør i Virke. Hovedorganisasjonen. Aker Brygge. Foto: © Mimsy Møller / Samfoto

Jeg hadde helt glemt at du skulle
komme, men kaffen er straks klar! roper STAFOs leder Ingerid Bjercke borte i  korridoren.
De hender de to møtes til kino og en matbit. Ikke fordi de er så like – men de har mange liknende utfordringer.
– Det var forresten Ingerid som fikk meg til å plukke opp strikketøyet igjen, sier Jorunn. De har satt i gang et felles håndarbeidsprosjekt
– å strikke tepper til prematuravdelingen på Fredrikstad sykehus. Så kan de overrekke dem personlig – og samtidig avlegge den lokale tillitsvalgte i arbeidstakerorganisasjonen Delta en visitt.
– Det er fint av og til å faktisk se hvem det er vi organiserer, sier Ingerid.
– Vi representerer jo helt ned til landpostbudet på Tana bru. Så snakker de om forventninger. Har STAFO-lederen noen ønsker? Er det noe YS-lederen kan bruke posisjonen sin til for å hjelpe? Har Ingerid noen råd? De snakker om balansen mellom selvstyre og samspill. Om sammenslåing og kraftsentra. Om matematisk makt, å dra i flokk, og elefanter i rommet.
– Det er nå litt av hvert vi skal stå i. Men for å nå den ultimate verden, må vi strebe etter den. Det er dager som disse vi får lederlønn for, sukker Ingerid.
– Jeg skjønner hva du mener. Selv er jeg blitt litt flinkere til å legge inn blanke dager i kalenderen, forteller Jorunn.
– Jeg setter aldri opp møter etter lunsj på fredager, sier Ingerid.
– Å, du vil få innkalling til møte en fredag nå snart, sier Jorunn.
Snart er det klart for mer kaffe.
På nabokontoret venter Knut Are Svenkerud, leder for Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) gjennom de siste 11–12 år. Jorunn lurer på om han har gjort seg noen tanker om de ferske forandringene i YS. Å ja, han har da gjort seg noen tanker. Han mener den nye organisasjonsstrukturen fører til en usunn maktforskyvning. Han etterlyser større balanse mellom små og store aktører.Og mener noen har vært mer opptatt av posisjon enn å kartlegge konsekvenser.YS-lederen lytter, spør, nikker.
– Den som ikke tror små aktører kan ha stor innflytelse, har ikke sovet i telt med en mygg, sier KY-lederen.
– Jeg ser det er noe i denne prosessen jeg ikke har vært nok oppmerksom på,medgir Jorunn.

Styrke gjennom samspill. – Mottoet betyr mye for meg, sier hun, ordet «vi» faller henne helt naturlig. Og med respekt, rolleforståelse og god dialog er det utrolig hva de får til.
– Jeg kunne ikke hatt denne jobben alene. I stillingen min er jeg helt avhengig av å hente kompetanse fra dem rundt meg. Som jeg pleier å si: Jeg har ingen problemer med å stå på scenen, så lenge de har sørget for at jeg er riktig påkledd.

FAKTA
YS
Leder: Jorunn Berland
• Hovedorganisasjon for arbeidstakerne.
• Består av 18 forskjellige forbund,
med cirka 227 500 medlemmer
fra alle sektorer i arbeidslivet.
• Etablert i 1977.
LO
Leder: Gerd Kristiansen
• Består av 24 fagforbund med
over 900 000 medlemmer,
og er dermed landets største
hovedsammenslutning
av
arbeidstakere.
• Etablert i 1899 (da Arbeidernes
Faglige Landsorganisasjon – AFL)
NHO
Administrerende direktør:
Kristin Skogen Lund
• Hovedorganisasjon for arbeidsgiverne,
landets største interesseorganisasjon
for bedrifter.
• Cirka 24 000 medlemmer (cirka
560 000 arbeidsplasser).
• Etablert i 1989.
Virke
Administrerende direktør:
Vibeke Hammer Madsen
• Næringslivets nest største
hovedorganisasjon representerer
over 19 000 virksomheter.
• Etablert i 1990 (da Handelsog
Servicenæringens
Hovedorganisasjon – HSH).

Share Button