d-01

Grenseløst arbeidsliv

Man logger seg ikke av jobben. Med smarttelefonen er man alltid tilgjengelig, enten man er i bursdag, på møte i borettslaget eller på fjelltur. Faktisk er det småbarnsfedre i byene som er mest til stede for jobben på fritida.

Av: Marit Bendz

Firmaer blir internasjonale. Arbeidsdagen er grenseløs. Fast jobb er ingen selvfølge, og det er kamp om kundene. Frilansere erstatter tidligere faste medarbeidere. Man stiller opp for sjefen, for kundene, for elever og studenter. Seks av ti mannlige sjefer forventer at ansatte svarer på jobbtelefoner og e-poster utenom normal arbeidstid. Smarttelefonen følger oss slik George Orwell beskrev i sin dystopiske roman «Tankepolitiet» fra 1984.

Jobb spiser hjem og omvendt Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2013 viser at grensene mellom arbeid og fritid viskes ut. Er du en mann midt i yrkeslivet med små barn og bor i en større by, er sjansene størst for at du blir oppringt i forbindelse med jobben, at du sjekker og svarer på e-post, også utenfor arbeidstiden. Er du i tillegg enslig forsørger, kan du oppleve at jobben ofte forstyrrer hjemmelivet. Likevel sier de fleste at de får nok hvile og avkobling mellom arbeidsdagene. 92 prosent av dem som daglig tar med seg jobben hjem, er fornøyde med jobben sin.

Det er forskjell på å selge tid og å selge seg selv, og den ansatte vil stadig lure på om man leverer god nok kvalitet og om man er god nok.

Professor Hans Christian Sørhaug mener at det både er bra og farlig at grensene mellom jobb og fritid viskes ut. – Fleksibiliteten gjør at man kan tilpasse jobben til hjemmet, og omvendt. Man kan ta ut mer ferie. Samtidig blir det lett til at jobben invaderer fritiden og en større grad av selvpåført tvang, der ordet «nok» ikke finnes. «Svart fritid» er et godt, dansk uttrykk som også forteller om hvordan det private invaderer jobben, sier han. Hvem betaler ikke av og til regninger og gjør andre private ærend i arbeidstiden?

Nok-punktet

Arbeidslivseksperter er stort sett enige om at denne konstante tilstedeværelsen ikke er sunn. Pusterommene forsvinner. Folk kommer ikke oppladet og uthvilt hjem etter ferien. I en spørreundersøkelse InFact har utført for Dagens IT, svarer én av fem norske arbeidstakere at de regner med å måtte jobbe mens de har ferie. 11,7 prosent sier de planlegger arbeid fra feriestedet. Mange jobber mens de reiser kollektivt til jobben, og svært ofte teller ikke dette som reell arbeidstid. – Det er forskjell på å selge tid og å selge seg selv, og den ansatte vil stadig lure på om man leverer god nok kvalitet og om man er god nok. Du får ikke frihet gratis, sier Sørhaug.

Gunhild B. Larsen er daglig leder i en barnehage, og har funnet sin egen metode. – Den beste måten å ikke ta med seg jobben hjem på, er å ha mye å gjøre hjemme, sier tobarnsmoren. Hun mener det er viktig å gjøre seg ferdig med jobben når man er på jobb og tenke at nok er bra nok, det trenger ikke være best hele tiden. Da hjelper det å ha unger, kjøkkenhage og dyr som trenger stell og omsorg, ler hun.

Fra arbeidstid til resultat

A cropped shot of a handsome businessman with colleagues requesting various things from him

A cropped shot of a handsome businessman with colleagues requesting various things from him

Unge mennesker som flyter rundt i ulike engasjementer og vikariater ser ikke poenget med å organisere seg. Fagforeningene står i fare for å bli medlemsklubber for den middelaldrende middelklassen. Individualismen tar over for den kollektive tanken om at alle skal med. Det samme gjelder arbeidsmarkedet. Prosjektstillinger blir mer regelen enn unntaket.

Sjefen kan ikke kreve at du alltid er pålogget, men du vil gjøre en god jobb. Eller kanskje har du har gjort deg uunnværlig? Denne utviklingen har skjedd langsomt og umerkelig. Sørhaug tror fagforeninger har vanskelig for å ta innover seg at det er slutt på å måle arbeid i tid. – Hele forhandlingssystemet er bygd på arbeidstid, men dette gjelder ikke lenger for en hel rekke yrker. Det er kvaliteten på det man leverer som teller, sier han.

 

 

Selvpålagt pålogging

Universitetslektor Kristian A. Bjørkelo er ungkar og barnløs. I tillegg er han frilansskribent og foredragsholder på si, og konstant online. – Jeg er alltid tilgjengelig for studentene mine, oppdragsgivere og andre. Men eventuelle småting som ikke haster blir utsatt til første arbeidsdag. Jeg har eneansvar, og det er ikke mye jeg kan dytte over på andre, forteller han til Parat-bladet.

Den evige strømmen av arbeidsoppgaver og oppdrag gjør det vanskelig å ta seg skikkelig fri, noe Bjørkelo savner. – Også en universitetslektor trenger å legge beina på bordet og være sammen med venner i ny og ne.

Press fra oven

Young businesswoman multitasking isolated on white

Young businesswoman multitasking isolated on white

Arbeidsmiljøloven gir deg rett på elleve timers sammenhengende fri per døgn. Når informasjonsteknologien gir folk større frihet, vil det som regel si at man jobber mer, og at mye av dette arbeidet verken blir registrert eller betalt.

44 prosent av norske ledere forventer at ansatte tar telefonen og svarer på e-post utenom den normale arbeidstiden, viser en arbeidsgiverundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Norges ingeniørog teknologorganisasjon (NITO). Det er store forskjeller mellom menn og kvinner. 58 prosent av mannlige ledere sier at de ansatte bør være tilgjengelig utenfor jobben, men bare 25 prosent av kvinnene. Forventningene om fritidsjobbing er dessuten en god del høyere i privat enn i offentlig sektor, med 52 mot 30 prosent.

Fleksibel fordel For mange er den nye fleksibiliteten et gode. Selv om man må jobbe mer i perioder, kan man avspasere og ta lange ferier innimellom. Mange setter pris på det.

Omtrent en halv million nordmenn er sysselsatt i bedrifter med under fem ansatte, mange arbeider alene som frilansere. Jorunn Seim er oversetter og selvstendig næringsdrivende. Hun er gift og har tvillinger på tre år. Hun er svært ofte pålogget fordi hun ønsker å yte god kundeservice, det er det hun lever av. – Som frilanser benytter jeg meg av fleksibiliteten i hverdagen, sier hun til Parat-bladet.

De fleste skandinaviske kundene forstår at hun ikke alltid er tilgjengelig, men i andre deler av verden gjør man ikke det. – De har en annen arbeidskultur, der det er en selvfølge at du alltid er til stede, sier hun.

Det er ingen krise dersom en kunde skulle droppe henne fordi hun ikke svarer utenom vanlig arbeidstid. Men hvis hun hadde jobbet i et firma som gikk glipp av en kunde, ville hun tatt det tyngre. – I perioder med få oppdrag har jeg en tendens til å sitte litt panisk med smarttelefonen konstant i hånden, innrømmer hun.

Kilder: Fafo, SSB, arbeidslivet.no, aftenposten.no, dn.no, e24.no og nito.no

Share Button