Category Archives: Uncategorized

image23

Kurskalender for 2018

Grunnopplæringen Trinn1-kurs og Trinn2-kurs avholdes regionalt, for å bli kjent og bygge nettverk med andre i din region. Trinn3-kurs avholdes på østlandsområdet og følger avtaleverket, kursene er tilpasset de ulike sektorene (privat, stat, kommune og Spekter). Vi har videre delt opp Trinn3-kursene i følgende sektorer: Statlig sektor, privat sektor og Spekter (1-9) og KS, Virke-Huk og Spekter helse. Er du usikker på hvilken sektor du tilhører kan du gå inn på parat.com og finne dette på «Min side», der du finner din egen tariffavtale.

Fordypningskursene er tilrettelagt for at tillitsvalgte skal få økt kompetanse innenfor de områdene som er viktige i vervet som tillitsvalgt på arbeidsplassen. De aller fleste fordypningskursene krever gjennomført grunnopplæring i Parat, eller tilsvarende forkunnskaper.

Høgskolekursene arrangerer vi i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge. Tillitsvalgte kan ta ett høgskolekurs hvert kalenderår. Våren 2018 arrangeres «Grunnleggende arbeidsrett» og høsten 2018 arrangeres «Samfunnsfag», med vekt på politikk og flerkulturelle samfunn. Forelesninger på nett Webinar er forelesninger på nett, med direkte overført bilde og lyd, i tillegg er det lagt til rette for chat, der du fortløpende kan stille spørsmål og få svar. Foreløpig er webinar, eller nettmøter i utprøvingsfasen her i Parat, men dette vil det blir mer av i 2018.

 

 

image2345345

Fastrenteinnskudd til 1,80 % rente

En fastrentekonto passer for deg som har minst 25 000 kroner, og kan binde pengene i 6 eller 12 måneder. Du får en god og forutsigbar avkastning.

Priser:

-Innskudd med binding i 6 måneder: 1,80 %

-Innskudd med binding i 12 måneder: 1,80 %

Prisene på Fastrenteinnskudd er nominelle renter gjeldende per 15.9.2017 og kan endres på kort varsel. Sjekk gjensidigebank.no for dagens priser og bestill fastrenteinnskudd i nettbanken. Dersom du ikke allerede er kunde, åpner du enkelt konto ved å bruke BankID.

image2345345

PARAT HJERNETRIM

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

Prisene på Fastrenteinnskudd er nominelle renter gjeldende per 15.9.2017 og kan endres på kort varsel. Sjekk gjensidigebank.no for dagens priser og bestill fastrenteinnskudd i nettbanken. Dersom du ikke allerede er kunde, åpner du enkelt konto ved å bruke BankID.

 

PARAT HJERNETRIM

sudoku-333number

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KRYSS OG TVERS

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

image1234234

scren1234234

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130×200 centimeter (se foto).

51

 

 

 

 

 

 

 

Frist for å sende inn løsningen er 5. februar 2018.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 5/2017». Vinneren av hjernetrim i 4/2017 er Patricia Patoka, Oslo.

Parat_20171121-107

Vedtaket lød

Vedtaket lød: «Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå».

Nå arbeider Samferdselsdepartementet med et mandat som (trekk gjerne pusten her) vil gi Vegdirektoratet i oppdrag å utrede spørsmål om å overføre veiadministrasjonen som Vegvesenet utfører til fylkene etter veiloven.

Det er vel å merke ikke snakk om at regjeringen sender en melding til direktoratet med ordre om å overføre ansvaret, men en oppskrift på hvordan en slik prosess skal utredes. Derfor er det for tidlig å si noe om hvordan en slik overføring i praksis vil arte seg, hvem som eventuelt må skifte arbeidssted, hva det kan bety for planlegging og drift av fylkesveiene og en lang rekke andre spørsmål.

 

Det eneste vi kan driste oss til å slå fast er at omleggingen blir stor, og viktig. Det bekreftes av de tillitsvalgte. – Dette er veldig viktig. For dette kommer til å berøre alle som jobber i Statens vegvesen, og med nesten 700 medlemmer totalt i Parat Statens vegvesen, så vil dette berøre mange av våre medlemmer, sier Hanssen.

– Hvor stor del av Vegvesenets virksomhet er i dag knyttet til den virksomheten som blir berørt? – Dette er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. For en person som for eksempel jobber på veiavdelingen jobber ikke 100 prosent med fylkesveier. Vedkommende jobber også for eksempel med riksveinettet, sier Hanssen.

Hvorfor forandre på noe som fungerer? Regionreformen har som mål å gi en rekke positive effekter, ikke minst å effektivisere offentlig forvaltning. Hanssen er positiv til effektivisering, men advarer likevel mot å reparere noe som allerede virker.

– Vi er alltid positive til effektivisering av offentlig forvaltning. Men i dette tilfelle føler vi at dette er en pulverisering av etaten vår. Vi har i mange år stått for planlegging og drift av fylkesvegene og har hatt et godt samarbeid med fylkene ute, så hvorfor endre på dette når ting fungerer, spør Hanssen.

– Kommer det til å forsvinne arbeidsplasser i Statens vegvesen? – Det sier seg selv at det kommer til å forsvinne folk fra Statens vegvesen.

Vi jobber ennå med å utrede om det kan dreie seg om en virksomhetsoverdragelse eller ikke, sier den Parat-tillitsvalgte.

Hanssen sier at dersom denne overføringen av ansvar ikke skulle bli vurdert som en virksomhetsoverdragelse i juridisk forstand, så kan det nesten se ut som ansatte i Statens vegvesen må søke på «sin egen jobb» i fylkene.

– Det dreier seg ikke bare om de ansatte som jobber på veiavdelingene, men vi har ansatte i flere avdelinger som også jobber med fylkesveiene, sier hun.

 

– Men det vil vel i så fall kanskje kompenseres av at behovet for den samme kompetansen vil øke i fylkeskommunene?

– Kompetansen vil øke i fylkeskommunen og kanskje forsvinne fra Statens vegvesen, sier Hanssen.

– Jeg forstår at det er for tidlig å si konkret hvordan dette vil arte seg, men vet vi hvilke funksjoner som skal overføres? I stortingsvedtaket heter det jo at «regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen». Gir dette en indikasjon på hva som skal overføres og ikke?

– Situasjonen vil ofte være slik at ansatte både har statlige og fylkeskommunale arbeidsoppgaver, oppgavene vil kunne flyte over i hverandre, og mengden oppgaver for den ene eller den andre vei-eier vil kunne variere sterkt over tid. Så det er noe uklart, hva og hvilke funksjoner som skal overføres.

– Hvordan oppfatter du stemningen og holdningene ute blant medlemmene til det som skal skje?

– Holdningen er nok slik at dette er ting de ikke får gjort noe med i og med at det er politisk styrt, men de er bekymret for arbeidsplassene sine. Stemningen er nok også litt avventende til vi får mer fakta på bordet, sier Hanssen.

– Hva gjør dere med saken? – Vi som er tillitsvalgte på sentralt nivå har møter med ledelsen cirka en gang i måneden, i tillegg til at dette står fast på agendaen til alle hovedavtalemøtene. Ute i regionene driver de nå med kartlegging av ressursene vi bruker på fylkesvegene, sier hun. Hanssen sier at de tillitsvalgte blir løpende informert om fremdriften i prosessen av ledelsen i Statens Vegvesen.

Parat_20171121-1

Statens vegvesen: Endringer i kø

Uansett hva du mener om planlegging og drift av norske veier kommer du ikke unna
følgende: Vi står midt oppe i store endringer, som påvirker bilister, politikere og ikke
minst ansatte og deres tillitsvalgte.

Overføring av oppgaver til fylkene fra Statens vegvesen og omlegging av trafikkstasjonene utgjør til sammen forandringer som forandrer mange ansattes hverdag.

Nye Veier

Ambisjonene som ligger bak er like mange som diskusjonene som pågår, i offentlighet eller i lukkede rom. Blir det virkelig billigere, sikrere, raskere, mer effektivt og bedre kvalitet?

Oppstarten av Nye Veier AS er den omleggingen som har kommet lengst. Fjerde mai 2015 ble det statlige eide aksjeselskapet stiftet.

1. januar 2016 overtok Nye Veier ansvaret for utbygging og drift av flere motorveier fra Statens vegvesen. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. Nye Veier skal, i følge selskapet selv, være en slank og effektiv byggherreorganisasjon, med et mål om å sikre helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre hovedveier.

En skeptisk fagbevegelse

I første omgang har Nye Veier ansvar for å bygge ut Europavei 39 mellom Kristiansand og Ålgård, Europavei 18 og Europavei 6 i Trøndelag og Mjøsregionen. Regjeringens mål var å etablere et selskap som kunne bygge nye motorveier raskere og mer effektivt enn det de Statens vegvesen er i stand til.

En analyse Nye Veier AS selv bestilte fra konsulentselskapet McKinsey konkluderte med at det koster nesten dobbelt så mye å bygge nye motorveier i Norge som i Sverige. Fra den motsatte politiske siden har De Facto, et forskningssenter for deler av fagbevegelsen, gått kraftig ut mot de borgerlige partienes satsing på nettopp Nye Veier AS.

Protestene har ikke ført frem og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fortsetter med prosessen, der han hevder at Nye Veier AS vil gi en unik mulighet til «å tenke både langsiktig og helhetlig når det kommer til utbygging av motorveier».

Ikke mye handlingsrom

Som kjent var opprettelsen av Nye Veier politisk styrt.Men de sentrale tillitsvalgte i Vegvesenet ble involvert. Det betyr ikke at de kunne gjøre noe særlig fra eller til i prosessen.

– I hele den prosessen var vi sentrale tillitsvalgte involvert. Vi prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, men i realiteten var det en sak vi ikke fikk gjort noe særlig med, sier Jannike Hanssen, leder for fagforeningen Parat i Statens vegvesen.

Hun viser til E18-utbyggingen på strekningen Arendal-Grimstad der nesten alle som var i prosjektet i Statens vegvesen ble overført til det nye selskapet i og med at etableringen av Nye Veier AS ble vurdert til å være virksomhetsoverdragelse, ifølge lovverket.

– Vi fikk landet gode avtaler for de som ble overført med både permisjonsavtaler og pensjonsavtaler. Noen av de som ble overført har kommet tilbake til Statens vegvesen, men mange har valgt å bli, sier Hanssen.

Trafikkstasjoner i endring

Vegvesenet har et pågående prosjekt kalt TK-Tjenestestruktur. TK står for trafikant og kjøretøy. Prosjektet omfatter både trafikkstasjonene og kundeservicesenteret i Vegvesenet i tillegg til funksjoner som utekontroll, i form av kontroll av kjøretøy langs veien. Prosjektet omfatter også tilsyn, som handler om oppfølging av bilforhandlere, trafikkskoler og verksteder.

– Der ser vi blant annet på hvordan vi ville ha bygget opp Statens vegvesen i dag hvis vi skulle ha begynt helt på nytt, uten trafikkstasjoner? Derfor tror jeg ryktet har oppstått om at vi vil fjerne alle trafikkstasjonene. De kommer nok ikke til å forsvinne helt, men noen blir nok borte, sier Hanssen.

Dagens Vegvesen – en kompetansepool

Statens vegvesen er organisert med ett Vegdirektorat samt fem regioner med en veiavdeling i hvert fylke i tillegg til fagavdelinger på regionveikontoret.

Både veiavdelingen og avdelingene på regionvegkontoret stiller sin organisasjon og fagkompetanse til disposisjon for den enkelte fylkeskommune i deres arbeid med utredning, planlegging, utvikling av kontraktsmaler, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesvei. Fylkeskommunene leder arbeidet med fylkesveisaker, som prioritering av tiltak, bevilgning av midler til fylkesveiene, tilsvarende det staten gjør på riksveiene. Regionveisjefen rapporterer i fylkesveisaker til fylkeskommunen.

For å løse mer kompliserte oppgaver innenfor eksempelvis tunnel, større bruprosjekter eller rassikring på en fylkesvei, kan regionveisjefen i den enkelte region trekke på spesialiserte kompetansemiljøer i andre veiregioner eller i Vegdirektoratet for å løse oppgaven i den enkelte fylkeskommune. Statens vegvesen (Vegdirektoratet og regionene) utgjør med andre ord en samlet kompetansepool for den enkelte fylkeskommune.

Regionvegkontorets arbeid for den enkelte fylkeskommune er regulert gjennom avtaler (flerårig rammeavtale og årlig leveranseavtale) mellom fylkeskommunen og regionvegsjefen. Slik som Statens vegvesen har organisert sin virksomhet er det ingen faste organisatoriske enheter som bare utfører fylkeskommunale oppgaver. Videre får Statens vegvesen finansiert store

deler av utgiftene til veiadministrasjon over statsbudsjettet, slik at det for disse oppgavene ikke skilles mellom fylkeskommunale og statlige oppgaver i regnskapet. Det er ikke hele avdelinger som en kan peke på som skal overføres, men deler av oppgavene i en eller flere avdelinger Skiller ut ansvar På forsommeren i år behandlet Stortinget Regionreformen, som vil redusere antall norske fylker fra 19 til 11, inkludert Oslo.

En rekke vedtak fulgte: I forlengelsen av reformen ble det vedtatt en storstilt overføring av oppgaver fra statlig nivå til fylkene. Sykehus, barnevern, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og viltforvaltning ble berørt. I tillegg fattet Stortinget et vedtak som kan få stor betydning for drift av veier, og ikke minst for dem som jobber i veisektoren.

Parat_20171121-106

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Foto: Samferdselsdepartementet

Parat_20171121-88

Den store forskjellen

Hvis du ikke går av før 67 år, taper du AFP-ordningen. Derfor ligger det i kortene at mange offentlig ansatte velger å gå av når de er 62 år, slik at de får med seg full AFP.

I privat sektor er forholdene helt annerledes. Der kan man fortsette å jobbe samtidig som man kan ta ut AFP og pensjon fra fylte 62 år. Her er også AFP en livslang ytelse i motsetning til i offentlig sektor. Så i privat sektor kan du ha både lønn og pensjon, mens offentlig sektor ikke kan utløse dette.

– Dagens bilde er at det vil bli tøffere å gå av ved 62 år. Trolig vil flere og flere i offentlig sektor ha behov for arbeidslønn lenger enn i dag, sier Hippe.

De offentlig ansatte mangler AFPløsningen som privatansatte har forhandlet seg fram til. For offentlig ansatte er det en førtidspensjonsordning, mens det for de som tilhører en privat AFP-bedrift er det en alderspensjon.

Dette er en av flere kompliserte sider ved at det er stor forskjell mellom AFP i privat og offentlig sektor, sier Hippe på frokostmøtet om temaet.

Håp om bedre løsning

Flere hevder at partene i arbeidslivet var på gli allerede i 2011. Ved forhandlingsbordet lå det en viss vilje til å finne fram til en felles forståelse av en tilfredsstillende utjevning for offentlig og privat sektor i pensjonsspørsmålet. Det gjør at mange tror en hel eller delvis løsning kan komme ved neste korsvei.

Derfor mener mange av pensjonsekspertene at det ligger en viktig sak på bordet når arbeidstaker- og arbeidsgiversiden neste gang møtes for å snakke om norske pensjonisters fremtid.

– Det er ikke lett å si hva som skal skje utover at den offentlige pensjonsordningen må nærme seg den private. Men det er ingen tvil om at mange interesser krysser hverandre og det kan ta sin tid før alle uenighetene er gjennomdebattert og fjernet, sier pensjonsrådgiver Birger Myhr.

Alle ekspertene vi har snakket med har følgende krystallklare råd: – Er du ung, så ta ansvar for egen pensjonssparing. Det er ikke sikkert at fellesløsningene er tilstrekkelige for et godt pensjonistliv.

4

Opprydding i pensjonsjungelen

Den norske pensjonsjungelen virker så ugjennomtrengelig at selv Tarzan hadde hatt sine utfordringer med å finne frem. Ifølge Fafo-forsker Jon Hippe har imidlertid ansatte i private bedrifter langt bedre pensjonsordninger enn hva statsansatte har.

Av Sverre Vidar Bjørnholt

Hippe sier at historisk sett har forskjellen i pensjon mellom offentlig og privat sektor vært at de offentlig ansatte har hatt en lavere lønn og en bedre pensjonsordning, mens for de privat ansatte har det vært omvendt. – Slik er det ikke i dag, sier Fafo-forskeren, som beskrev pensjonsutfordringene under et frokostmøte i regi av tankesmien Agenda.

Sjekk egen pensjon

Har du sjekket hvor du befinner deg i pensjonslandskapet? Hvis ikke, så bør du gjøre det. For der er det klare vinnere og tapere. Dagens bilde er at gapet mellom pensjon i offentlig og privat sektor er tydeligere. Regnemesterne sier at du som er i offentlig sektor kan bare regne med drøye halvparten av lønna i pensjon. Vinnerne er store grupper i privat sektor som kan stå igjen med opp mot 70 prosent, kanskje også enda mer, av lønn når pensjonistårene setter inn.

Jobber du i en privat bedrift med AFPordning og i tillegg har en god tjenestepensjon, så ligger du godt an. Det gjør også de eldste, de som ikke rammes av levealdersjusteringen.

De store skillet

Pensjonsrådgiver Birger Myhr i Pensjonseksperten er ikke i tvil om hvor det største skille går mellom pensjon i offentlig og privat sektor.

– Det store skillet mellom det offentlige, enten det er stat eller kommune, og privat sektor er at det ikke lønner seg for offentlig ansatte å stå i arbeide utover 62 år, mens du i privat sektor tjener godt på et lengre arbeidsløp, sier Myhr.

Dette skyldes at privat sektor fikk sin pensjonsreform i 2008, mens offentlig sektor er blitt hengende etter fordi ikke noe er skjedd.

Fafo-forsker Jon Hippe

– I privat sektor lønner det seg å jobbe et år eller mer ekstra, men det gjelder nødvendigvis ikke offentlig sektor.

Der spiser du nemlig av den offentlige AFPpensjonen ved å utsette arbeidsslutt, sier pensjonsrådgiver Myhr.

Man må dessuten ta med i betraktningen at langt fra alle innen privat sektor hører til en AFP-bedrift. Det gjør at det i privat sektor er store sprik i pensjonsutbetalingene.

Noen får utbetalinger rundt 80 prosent av tidligere lønn, mens de uten AFP-ordning må nøye seg med ned mot 50 prosent av opprinnelig lønn. Snittet ligger ved omtrent 66 prosent av sluttlønn.

Harmonisering av AFP og tjenestepensjon

Mange eksperter mener at den beste løsningen ligger i å harmonisere AFP i Folketrygden og Tjenestepensjonen og at alle arbeidstagere knyttes til denne ordningen.

Det vil gjøre hele pensjonssystemet enkelt og ubyråkratisk, men langt fra alle slutter seg til den oppfatningen og ønsker heller mer moderat tilknytning mellom det offentlige og det private. Det kjempes om opparbeidede rettigheter og ulike syn på hvordan den økonomiske belastningen skal fordeles. Folketrygden fyller 50 år i år.

I 1967 var det åtte prosent av befolkningen som var pensjonister. I dag, femti år senere, er 17 prosent av befolkningen pensjonister. Og i 2021 er det ventet at vi her i landet vil passere en million alderspensjonister. Det er NAV som presenterer disse regnestykkene. Mange mener at vi står ved et veiskille.

Noe skjedde allerede gjennom pensjonsreformen, mens de aller fleste mener at vi bare er halvveis i reformarbeidet. Privat og offentlig sektor må nærme seg hverandre på et eller annet vis.

 

Parat_20171121-87

En jungel

For tiden er det en jungel der ute i pensjonslandskapet. Alle mener at noe vil skje, men ingen har noen fasit. Spådommer er det mange av. Nå er det opp til partene i arbeidslivet, sammen med politikerne, som må diskutere seg fram til hva som skal bli fremtidens pensjonssystem. Kanskje noe som skal leve i flere tiår framover. Det er ikke noe enkelt regnestykke å finne den økonomiske forskjellen mellom privat, kommunal og statlig pensjon. Til det er det veldig mange enkeltstående ordninger og andre spesielle forutsetninger som gir individuelle utslag. – Nei, et slikt regnestykke er ikke enkelt og vil aldri bli helt korrekt, sier rådgiver Myhr.

Samordningsslit

Fafo-forsker Hippe og andre pensjonseksperter, også rådgiver Myhr, er av den oppfatning at noe må gjøres med den offentlige pensjonsordningen.

Ingen av dem har imidlertid noe krystallklart svar på hva som må til for å få en bedre samordning av privat og offentlig sektor.

På Agenda-møtet påpeker Hippe store interessemotsetninger som et hinder for å forenkle dagens pensjonsordning. Partene i arbeidslivet har sittet ved forhandlingsbordet uten å nå fram til en felles forståelse om hva som bør skje.

– Jeg synes er godt eksempel er offentlig sektor, der det er klare skiller og svært tydelig hvor sterke, ulike interesser sliter med å samordnes.

Det er ingen tvil om at for eksempel ansatte i omsorgsyrker ønsker å gå ut av arbeidslivet på et tidligere tidspunkt enn for eksempel en professor eller lege. For en offentlig ansatt i omsorgsyrket ligger det ikke noe økonomisk motiv i å fortsette arbeidslivet utover 62 år. For andre kan interessen

Parat_20171121-77

Rett til utdanningspermisjon

Skulle du ønske du hadde mer utdannelse, eller kanskje en helt annen jobb eller et annet yrke? Det er fullt mulig å oppnå dette målet samtidig som du beholder jobben du har i dag. På visse vilkår har alle en lovfestet rett til permisjon fra jobb i inntil tre år for å ta mer utdanning.

Parat registrerer manglende kunnskap eller misforståtte rettigheter til utdanningspermisjon. Ved å kjenne sine rettigheter vil flere få mulighet til å ta den utdannelsen man har krav på.

Alle typer ansatte

Retten til utdanningspermisjon gjelder uavhengig av om man er i fast eller midlertidig ansatt, hel- eller deltidsansatt, jobber i privat eller offentlig virksomhet, om virksomheten er stor eller liten og om man er ung eller gammel.

Utdannelsen behøver ikke være relevant eller nødvendig for den jobben du har i dag. Det holder at utdanningen er relevant for arbeidslivet generelt. Utdanningspermisjonen kan brukers til alle typer organisert etter- og videreutdanning så lenge den er arbeidsmarkedsrelevant. Dette innebærer at du kan ta permisjon for å utdanne deg til noe helt annet enn det du jobber med i dag. For arbeidstakere som ikke tidligere har fullført grunnskole eller videregående opplæring, vil dette alltid gi rett til permisjon uavhengig av om det er yrkesrelatert.

Høyere utdanning for seg selv og samfunnet

Hensynet bak reglene om utdanningspermisjon er å styrke utdanningsnivået i samfunnet generelt, i tillegg til å møte arbeidslivet og den enkeltes behov for økt kompetanse og omstillingsevne. Tanken er at på sikt vil dette komme den enkelte virksomhet til gode.

Alle arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to årene, har som hovedregel rett til utdanningspermisjon i inntil tre år. Lovfestet fravær, som for eksempel permisjon ved fødsel, adopsjon eller militærtjeneste, trekkes ikke i beregningen av ansettelsestid hos arbeidsgiver.

Arbeidstaker har krav på flere utdanningspermisjoner i løpet av arbeidslivet. Det må gå minst ett år fra forrige permisjon begynte, og minst dobbel så lang tid som den forrige permisjonen varte, før du har krav på ny utdanningspermisjon. For eksempel vil man måtte vente fire år etter en permisjon på to år. For korte permisjoner må det uansett gå et år, med mindre arbeidsgiver samtykker til permisjon. Kurs på under én måned er unntatt fra disse reglene.

 Heltid og deltidsutdanning

Bestemmelsen gir rett til både heltids- og deltidspermisjon, slik at det skal være mulig å kunne kombinere arbeid og utdanning.

Utgangspunktet er at du kan ta utdanningspermisjon når du selv ønsker det, men arbeidsgiver må ha mulighet til å tilpasse og planlegge driften og personalmessige forhold på en tilfredsstillende måte. Du må skriftlig varsle arbeidsgiver så tidlig som mulig om at du ønsker utdanningspermisjon. Varselet skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. For utdanning utover grunnskole eller videregående opplæring, må yrkesrelevans begrunnes. Arbeidsgiver skal svare snarest mulig og senest innen seks måneder, for permisjoner under seks måneder gjelder kortere svarfrister.

Dersom arbeidsgiver ikke gir utdannelsespermisjon, er det opprettet en egen tvisteløsningsnemnd der man kan bringe inn uenighet om vilkårene for permisjon er oppfylt. Saken må sendes inn så snart som mulig og senest fire uker etter at man har mottatt avslag på permisjon fra arbeidsgiver.

Den lovfestede retten til utdanningspermisjon gir kun rett til fri fra jobb, ikke rett til lønn. For statsansatte og kommunalt ansatte gjelder egne regler som gir fri med lønn både for lesedager og eksamen, også for utdannelse som ikke er jobbrelevant. Permisjon kan også gis med lønn for nødvendig utdanning. Etter permisjonen har du rett og plikt til å komme tilbake på jobben, med de arbeidsvilkårene som fremgår av arbeidsavtalen din. Det kan ikke avtales bindingstid, med mindre arbeidsgiver helt eller delvis betaler for utdannelsen eller lønner arbeidstaker under permisjonen. Rett til utdanningspermisjon er beskrevet i arbeidsmiljølovens paragraf 12-11.