Category Archives: Tariff

Untitled-10

Sentrale oppgjør i havn

De sentrale forhandlingene er i havn i årets mellomoppgjør. Det innebærer at partene normalt kun forhandler om kroner og øre, og ikke om andre bestemmelser i tariffavtalene.

Av: Vetle Daler

YS forhandler samordnet også i privat sektor. Det vil si at YS forhandler med hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, Virke, Spekter, KS og staten) på vegne av alle forbundene.

NHO-oppgjøret, herunder lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt industri, «frontfaget », legger rammen for resten av årets lønnsoppgjør. Denne rammen er på 2,4 prosent, inklusiv overheng og forventet glidning. Rammen vil være retningsgivende for lønnsveksten i øvrige sektorer og avtaleområder.

Når de sentrale forhandlingene er sluttført, skal det gjennomføres lokale forhandlinger i en rekke virksomheter. Noen av disse er ferdige, andre ikke. For full oversikt, se parat.com

Untitled-11

RESULTATENE FRA DE SENTRALE FORHANDLINGENE

NHO:
I NHO gis det 50 øre per time i generelt tillegg.

Oppgjøret har også en lavlønnsprofil, med et ytterligere tillegg på 1,50 kroner per time (totalt 2 kroner) til Parats medlemmer på følgende overenskomster: Riksavtalen, renholdsoverenskomsten, industrioverenskomstens TEKO-del samt enkelte bedriftsinterne avtaler. Tilleggene gis med virkning fra 1. april.

– Vi har bidratt til et ansvarlig oppgjør ved å ta hensyn til den konkurranseutsatte industrien. Dette til tross for at lønnsveksten var vesentlig lavere enn prisveksten i 2016, et år der mange fikk redusert kjøpekraft, sier Vegard Einan, som er nestleder i Parat og leder for YS Privat.

Virke:
I Virke gis det ikke et generelt tillegg, men det er avtalt et lønnstillegg på 50 øre per time til følgende tariffavtaler: Begravelsesbyråavtalen, overenskomst for IKT- og serviceelektronikkbransjen, overenskomst for ansatte i NKI, kranoverenskomsten og verkstedsoverenskomsten.

Medlemmer som tilhører farmasiavtalen og landsoverenskomst for kinoer får to kroner per time.

For medlemmer i studentsamskipnader er det satt av én prosent til lokale forhandlinger.

Alle minstelønnssatsene (inkludert ungdomssatsene) er som følge av økning av garantisatsene økt med 2,75 kroner per time på funksjonæravtalen og reiselivsavtalen.
– Resultatet av det sentrale oppgjøret betyr at de fleste av våre medlemmer får økt kjøpekraft. Vi har dermed nådd målet med oppgjøret, som var å opprettholde eller forbedre kjøpekraften, sier forhandlingsleder Vegard Einan.

Han har samtidig forventninger om gode lokale forhandlinger i mange av virksomhetene.

KS (kommuner og fylkeskommuner):
• Sentralt lønnstillegg avtalt i 2016 gis med virkning fra 1.7.2017
• Lønnstillegg til ledere, fagledere og arbeidsledere. To prosent lønnstillegg avtalt i 2016 gis med virkning fra 1. juli 2017.
• Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet, herunder innføring av nytt garantilønnsnivå for fagarbeidere med fagskolepoeng (60 studiepoeng). Virkningsdato 1. juli 2017.
• Lokale forhandlinger: Det settes av 0,9 prosent til lokale forhandlinger per 1. august 2017. Forhandlingene gjennomføres innen 15. oktober 2017.
• Fagarbeidere med tilleggsutdanning på fagskole av minst ett års varighet (eller 60 studiepoeng) blir fra 1. juli 2017 innplassert i en egen stillingsgruppe i det nye garantilønnssystemet. Det kan gi ansatte i denne gruppen et lønnstillegg på 20 000 kroner.

Staten:
Et generelt tillegg på alle lønnstrinn på 0,33 prosent med virkning fra 1. mai. 2017.
• Avsetning til lokale forhandlinger på 0,8 prosent av lønnsmassen med virkning fra 1. juli 2017. De lokale forhandlingene skal være gjennomført innen 31. oktober 2017.
• Et tillegg som innebærer ett lønnstrinn til alle som befinner seg i lønnsramme 02, 03 og 04. Dette gjelder blant annet fullmektig, førstefullmektig, sjåfør, betjent, tekniker, teknisk assistent, kokk, førstekokk, renholdsbetjent, renholder og sikkerhetsbetjent.

Parats forhandlingsleder i statsoppgjøret, Unn-Kristin Olsen, sier at dette er et resultat medlemmene kan være fornøyd med.
– Vi opprettholder kjøpekraften gjennom et generelt tillegg til alle, og har sikret reallønnsvekst for store deler av medlemsmassen gjennom en avsetning på 0,8 prosent til lokale forhandlinger. Vi er også godt fornøyd med at YS Stat fikk gjennomslag for sitt krav om et generelt tillegg til alle, sier hun.

Spekter:
Alle i Spekter får et lønnstillegg på minst 975 kroner per år. I tillegg får alle medlemmer med grunnlønn på 407 265 kroner eller mindre et ytterligere lønnstillegg på 2 925 kroner per år.

Slik foregår mellomoppgjøret 2017

Sentrale forhandlinger
YS, Parats hovedorganisasjon, forhandler med NHO, Virke, staten, og KS (kommuner og fylkeskommuner). Her deltar Parats sentrale politikere, rådgivere og forhandlere fra Parats sekretariat.

Lokale forhandlinger:
Det forhandles også i den enkelte virksomhet, der hovedtillitsvalgte og lokale tillitsvalgte forhandler med virksomhetens ledelse. Her bistår Parat med muntlig og skriftlig rådgiving fra Parats forhandlingsavdeling og regionavdeling.

Untitled-20

Klart for mellomoppgjør

Man skiller mellom mellomoppgjør og hovedoppgjør. Hvert andre år er det hovedoppgjør, hvor både lønn og tariffavtalene forhandles. Året imellom hovedoppgjørene forhandler man normalt bare om lønn, og i 2017 er det klart for et slikt mellomoppgjør.

Av: Turid Svendsen, forhandlingssjef og advokat i Parat

I hovedoppgjørene forhandles normalt hver tariffavtale for seg, mens året imellom to hovedoppgjør, slik som i år, forhandles i de aller fleste tilfeller lønnsspørsmålet i et såkalt samordnet oppgjør.

I praksis betyr dette at størrelsen på lønnstilleggene avtales mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden på vegne av alle forbund og deres tariffavtaler.

De fleste tariffavtaler utløper om våren, og nesten alle tariffavtaler i bedrifter som er medlem av NHO, Virke eller Spekter, utløper 31. mars. Unntaket er helseforetakene. I de øvrige tariffområdene utløper de fleste tariffavtalene tidligst 30. april. Det gjelder blant annet hovedtariffavtalene for ansatte i stat- og kommunesektoren. Mellomoppgjøret forhandles «på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår.» – slik det er beskrevet i tariffavtalene mellom partene.

Det er frontfaget (konkurranseutsatt industri) og resten av privat sektor innenfor NHO-området som forhandler først. Deretter følger øvrige avtaleområder i privat og offentlig sektor.

Samordnede oppgjør kan, etter avtale mellom partene, kombineres med etterfølgende bransje- og forbundsvise tilpasningsforhandlinger. Disse forhandlingene er som oftest underlagt de rammene som er gitt under det samordnede oppgjøret som har funnet sted i forkant.

I praksis betyr dette at størrelsen på lønnstilleggene avtales mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden på vegne av alle forbund og deres tariffavtaler.

Untitled-21
I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som Parat er en del av, er forhandlingsfullmakten i privat sektor delegert til det vi kaller YS Privat. YS Privat ledes av Vegard Einan, som også er nestleder i Parat.

Vegard Einan og spesialrådgiver Kjell Morten Aune er henholdsvis politisk og administrativ sektoransvarlig i Parat. De utgjør, sammen med forhandlingssjefen, Parats representanter i YS/YS Privats forhandlingsutvalg.

De aller fleste mellomoppgjør ender med forhandlingsløsning. Men dersom partene ikke kommer til enighet, kan avtalene som er omfattet av oppgjøret, sies opp med 14 dagers varsel. I så fall går oppgjøret til mekling. Dersom meklingen ikke fører frem, kan det bli streik.

Viktige datoer for mellomårsoppgjøret 2017:
16. februar: Hovedstyremøte i Parat, som vedtar overordnet tariffpolitisk dokument for oppgjøret 2017.
20. februar: Foreløpig rapport med tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). TBU er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.
23. februar: LOs representantskap vedtar retningslinjer for oppgjøret.
28. februar: YS’ inntektspolitiske konferanse med representantskap vedtar retningslinjer for oppgjøret.
6. mars: Oppgjøret starter (NHO).
7. mars: Parats tariffkonferanse.
9.–10. og
13.–14. mars: Forhandlinger YS/LO – NHO.
16.–17. mars: Forhandlinger YS/LO – Virke (alternativt 3.–4. april dersom det blir mekling som følge av NHO-forhandlingene).
4. april: Forhandlingsstart Spekter-området.
24. april: Forhandlingsstart med kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS), med forhandlingsfrist 1. mai.
20. april: Forhandlingsstart i staten (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) med eventuell mekling 18.–20. mai.

Med forbehold om endringer. Oppdatert tariffkalender finner du på parat.com

parat-2016-4

Staten dømt for usaklig omplassering

Ingebjørg Pedersen (49) jobbet som sikkerhetsvakt i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) fra 2008, men ble i 2015 usaklig omplassert. Hun gikk til sak og får nå erstatning av staten, som tapte i retten.

Av: Trygve Bergsland

Parat-advokat Annbjørg Nærdal har ført saken på vegne av Pedersen og sier DSS ønsket å flytte henne fra vaktsentralen til en jobb som resepsjonsvakt.
– Jobben som resepsjonsvakt var en langt dårligere betalt jobb, med mindre ansvar. Hun var åpenbart kvalifisert til stillingen som operatør på vaktsentralen hvor hun hadde jobbet i mange år uten anmerkninger, men etter en utlysning fikk hun ikke beholde denne jobben, sier Nærdal.

Yngre kvinner ble prioritert
I dommen fremgår det at omplasseringen ikke var saklig motivert og det fremkommer tydelig at arbeidsgiver hadde en alternativ løsning til omplassering, noe retten mener arbeidsgiver burde og skulle ha benyttet seg av.
– Det har ikke kommet frem opplysninger i retten som tydet på at Pedersen ikke var skikket, tvert imot fikk hun svært gode skussmål. Det eneste motivet vi kan se, er at arbeidsgiveren ønsket seg yngre kvinner, noe som strider mot både tjenestemannsloven og diskrimineringslovgivningen, sier Parat-advokaten.

Jobben som resepsjonsvakt var en langt dårligere betalt jobb, med mindre ansvar. Hun var åpenbart kvalifisert til stillingen som operatør på vaktsentralen hvor hun hadde jobbet i mange år uten anmerkninger, men etter en utlysning fikk hun ikke beholde denne jobben.

Parat-advokat Annbjørg Nærdal

Hun understreker samtidig at dommen gjelder arbeidsgivers ansvar overfor Pedersen, og ikke spørsmålet om kvalifikasjonene til andre som er ansatt samme sted.
– Det er viktig å merke seg at dommen kritiserer ledelsens handlinger. Hverken dommen, eller jeg som advokat, har vurdert kvalifikasjonene til andre jobbsøkere i DSS. Dette er helt sikkert arbeidstakere som er godt kvalifisert. Saken gjelder Pedersen som uomtvistelig var kvalifisert, men som ikke fikk fortsette i jobben hun hadde fungert godt i gjennom flere år, sier Nærdal.

Pedersen bekrefter at ledelsen i sikkerhetstjenesteavdelingen (SAV) mener man ikke skal bli gammel i vakttjeneste og ønsker seg yngre ansatte.
– Det er en jobb som krever psykiske og fysiske tester. Noe jeg gjennomført i 2008 og på nytt i 2015. Testene ble bestått, også personlighetstest og gruppeintervju, sier hun.

Usaklig oppsigelse
Pedersen har jobbet i DSS siden 2008, men fikk problemer med bruk av skuddsikker vest etter at det ble innført i 2013.
– På grunn av problemene med bruk av skuddsikker vest fikk hun tilpasset tjeneste på vaktsentralen samme sted. Et tjenestested Pedersen hadde vikariert ved en rekke ganger tidligere. Våren 2015 fikk DSS behov for flere fast ansatte på vaktsentralen, men hun fikk ikke tilbud om fast stilling. Isteden valgte DSS å ansette yngre kvinner mellom 26 og 32 år, sier Nærdal.

Staten er dømt til å kompensere saksøker for den belastningen hun har vært utsatt for på grunn av den rettsstridige og usaklige omplasseringen. Hun er derfor tilkjent erstatning for ikke – økonomisk tap i tillegg til saksomkostninger på tilsammen 110 000 kroner.

– Hun ville fått rettens medhold i å beholde jobben på vaktsentralen, men forut for rettssaken har Pedersen valgt å si ja til jobb for en ny arbeidsgiver, årsaken er at belastningen med å fortsette i DSS ble for stor etter alt hun har vært igjennom, sier Nærdal, som håper ledelsen på bakgrunn av dommen vil endre holdninger og behandle sine ansatte med større respekt i fremtiden.

Pedersen sier hun nå jobber jeg i Securitas som alarmoperatør på et globalt senter, tilhørende en kunde av Securitas.
– Jeg jobber skift og startet i nytt arbeid i høst, men jeg håper samtidig dommen fører til en positiv endring for mange ansatte i DSS. Dommen viser at det tross alt nytter å ta opp kampen mot urettferdighet, sier Pedersen.

Utfordringer i DSS etter 2011
Ifølge Pedersen har det gjennom lang tid vært utfordringer i DSS.
– Etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet 22. juli 2011, ble det behov for langt flere sikkerhetsvakter. Departementene ble spredd over hele byen, vi fikk ny ledelse og det har vært høyt arbeidspress, sier Pedersen.

På grunn av arbeidspresset var det ifølge Pedersen flere som sluttet og styringsretten ble benyttet i stor utstrekning.
– Mange tillitsvalgte satt i korte perioder, i tillegg til at kombinasjonen med skiftarbeid og tillitsmannsarbeid naturligvis er vanskelig. Det var også slik at den nye ledelsen i liten grad tok de tillitsvalgte med i planleggingen, sier Pedersen. Parat kritiserte også den gangen evalueringen som DSS gjennomførte, i tillegg til at de ansatte fryktet for sikkerheten i departementene.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud tok opp saken med Rigmor Aasrud, som var Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister den gangen..

Statsråden var i utgangspunktet helt avvisende, men skiftet mening, og ba direktøren i DSS om å sette i gang en ny evaluering, der de ansatte blir inkludert i arbeidet som måtte gjennomføres.
– Det er viktig å få kartlagt alle forhold som har betydning for forbedringer og støtte til det sikkerhetsarbeidet DSS skal utføre for departementene. Det er også viktig at arbeidet som gjøres har nødvendig legitimitet blant ansatte og tillitsvalgte, sa statsråden til Parat-bladet på det tidspunktet.

parat-2016sep-73

Utfordrende bruk av internett

Et utall tjenester på internett gjør livet enklere for de fleste. Universell utforming av nettsider bidrar til at også de 16,6 prosent av befolkningen som ifølge SSB sliter med nedsatt funksjonsevne, kan nyttiggjøre seg tjenester mange ser på som en selvfølge.

Av: Lise Harstad

Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) omfatter både blinde, svaksynte og personer med redusert førlighet. Stortinget vedtok allerede i 2008 en universell utforming av IKT-tjenester som en utvidelse av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, men den ble ikke gjeldende før i 2014. Eksisterende løsninger skal være universelt utformet senest fra 1. januar 2021.

Alle IKT-tjenester omfattes av loven
Universell utforming innebærer blant annet bistand ved hjelp av lyd og at tabulator- og shift- tastene kan benyttes for aktivt å flytte seg rundt på siden. Leder for kommunikasjon i Parat, Trygve Bergsland, sier Parats egne nettsider delvis er tilrettelagt for personer med funksjonshemming og ulike språk, men at sidene kan bli bedre.
– Våre nettsider har behov for en opprusting, noe som vil innebære både universell utforming og nytt forbedret design, sier han.

Ifølge Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er ikke universell utforming begrenset til websider, men omfatter alle former nettløsninger og automater der innføring av dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, og det er ikke mange justeringer som nødvendigvis skal til får å få et nettsted tilpasset.

Bilder og grafikk er viktig, og mange brukere trenger supplerende materiale for å forstå informasjon gitt i tekst. Benyttes bare bilder og illustrasjoner, risikerer avsender derimot å utestenge brukere.

Farger kan være en god meningsbærer som kan gi bedre oversikt og skape assosiasjoner hos den som leser. Samtidig kan farge aldri brukes som den eneste informasjonsbæreren, fordi vi har ulik evne til å oppfatte farge.

Klikkbare objekter må være lett å treffe for brukere med redusert presisjonsevne. Det er også viktig å ha store nok klikkeflater ved bruk av berøringsskjerm, der både størrelse og avstand mellom objektene er viktig.

Utforming og presentasjon av brukergrensesnittet er en viktig del av arbeidet med universell utforming. Viktige objekter og funksjoner må være lett å finne og være tilrettelagt for ulike plattformer og skjermstørrelser.

Relevant og aktuelt innhold er avgjørende for å nå ut med et budskap. Alt unødvendig innhold bør fjernes.

På difi.no finnes flere tips til hvordan man tilrettelegger nettstedet for alle, samt hvordan foreta tester av aktuelle nettsider.

Forbedringspotensial
Difi undersøkte i 2015 nettsidene til 304 selskaper i offentlig og privat sektor for å se om de oppfyller kravene for at flest mulig kan bruke sidene. Offentlig sektor oppnådde i undersøkelsen et gjennomsnittsresultat på 54 prosent av totalt oppnåelige poeng, mens privat sektor oppnådde 49 prosent.

Det er banktjenester på nett som er minst tilgjengelig for ulike brukere. Mediebransjen, og da spesielt store mediehus, scoret sammen med transportbransjen lavt i målingen. Departementene kommer best ut i undersøkelsen.

De vanligste feilene er feil i kodegrunnlaget, mangel på tekstalternativer til bilde og illustrasjoner, feil bruk av lenker og dårlige kontraster.

parat-2016sep-64

Økende ledighet blant eldre

Arbeidsledigheten øker mest blant dem over 60, viser tall fra NAV. Leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm, sier det stemmer godt med inntrykket Parat har når det gjelder nedbemanningssaker.
Tekst: Vetle Daler

Arbeidsledigheten blant personer over 60 år har økt med nesten 30 prosent siden 2014, viser tall fra NAV. Veksten i arbeidsledigheten blant unge i samme periode er på under 5 prosent ifølge Senter for seniorpolitikk.

Tap for samfunnet
En rapport utarbeidet for senteret viser at dersom personer i alderen 58–62 år reduserer sin deltakelse i arbeidslivet som følge av denne utviklingen, kan dette tilsvare 30 000 tapte årsverk og et verditap for samfunnet på 16 milliarder kroner. De advarer mot å bruke omstilling til å fase seniorene ut av arbeidslivet. Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk sier norsk arbeidsliv trenger både den kompetansen og den arbeidskraften som seniorene representerer.
– Virksomhetene er best tjent med å la kompetanse stå i sentrum, ikke alder. Arbeidsmotivasjon og arbeidsprestasjon er veldig individuelt, og stort sett uavhengig av alder, sier Østerud til NTB.

Hun sier utfasing av seniorene vil bryte med det politiske målet for pensjonsreformen, som er å sikre at folk står lenger i arbeid.
– Sluttpakker brukes gjerne for å få smidige nedbemanningsprosesser. For seniorer er det ofte vanskeligere enn de tror å få ny jobb etter at de har tatt imot en sluttpakke. En sluttpakke kan for de eldste arbeidstakerne bety at de fases ut av arbeidslivet for tidlig, sier Østerud.

Myter og stereotypier
Hun er langt fra fornøyd med holdningene til eldre i arbeidslivet
– Debatten i kjølvannet av disse nye tallene viser dessverre at både myter og stereotypier om eldre arbeidstakere fortsatt lever i beste velgående. Det har blitt lansert ulike forklaringer på økende arbeidsledighetstall, som at eldre arbeidstakere er kostbare, har lav produktivitet og mangler relevant kompetanse, sier Østerud.

Hun sier disse påstandene ikke er belagt med fakta.
– Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å påstå at eldre arbeidstakere som gruppe presterer dårligere enn sine yngre kollegaer. Alder gir i hovedsak ikke noe godt grunnlag for å vurdere arbeidsprestasjoner. Ved å betrakte eldre arbeidstakere som en ensartet gruppe går sannsynligvis mange arbeidsgivere glipp av både innovasjon, utvikling og gode arbeidsprestasjoner.

Dårligst på Sørvestlandet
Seniorrådgiver Johannes Sørbø i NAV viser til at den oljedrevne nedgangskonjunkturen sannsynligvis rammer eldre hardest.
– I tidligere nedgangstider har ledigheten først og fremst rammet de unge. Det som er annerledes med dagens situasjon, er det geografiske aspektet. Arbeidsmarkedet er dårligst på Sørvestlandet, mens det er flere jobber i andre deler av landet. Unge kan ha høyere geografisk mobilitet enn eldre, og dette kan være med på å forklare hvorfor relativt flere eldre enn unge nå blir ledige, sier Sørbø til Klassekampen.

Fremstår som et påskudd
Parat-advokaten bekrefter at dette er det samme inntrykket de sitter med. – Det stemmer godt med inntrykket vi har når det gjelder nedbemanningssaker. Vi ser dette spesielt når det gjelder nedbemanningssaker i oljerelaterte virksomheter på Sørvestlandet, sier Lindstrøm. Han sier stadig flere bedrifter er kompetansebedrifter hvor de ansatte har særskilte egenskaper innenfor sitt felt. – Dette kan medføre at ansiennitetsprinsippet blir forsøkt satt til side med den begrunnelsen at virksomheten har behov for å bevare nøkkelpersonell. Dette kan til dels være reelt, men vi har hatt saker der dette har fremstått som påskudd for å kvitte seg med eldre arbeidstakere, sier Lindstrøm. Han sier at disse sakene ofte har blitt løst ved at de tillitsvalgte, i samråd med Parat, har tatt opp sakene med ledelsen. – Det er derfor viktig at de tillitsvalgte er tidlig inne i utvelgelsesprosessene, slik at denne prosessen blir ryddig, og at avtaleverket blir fulgt, sier Lindstrøm.

«Ved å betrakte eldre arbeidstakere som en ensartet gruppe går sannsynligvis mange arbeidsgivere glipp av både innovasjon, utvikling og gode arbeidsprestasjoner.»
Kari Østerud

Ansiennitet er hovedregelen
Lindstrøm sier bedrifter i økende grad ønsker i å ta utgangspunkt i kompetanse som kriterium for nedbemanning, mens det etter hovedavtalens bestemmelser tvert imot skal tas utgangspunkt i ansiennitet.
– I bedrifter med tariffavtale er den klare hovedregelen er at ansiennitet skal være utgangspunktet for utvelgelsen, og det må saklig grunn til for å fravike ansiennitetsprinsippet. Hvorvidt det foreligger saklig grunn, må avgjøres etter en vurdering konkret fra tilfelle til tilfelle. Satt på spissen kan det sies at domstolen vil gi en liten virksomhet i økonomisk krise større handlefrihet i utvelgelsesprosessen enn en solid bedrift som nedbemanner for å øke overskuddet, sier han.

Skadelig for arbeidsmarkedet
NHO-direktør Kristin Skogen Lund uttalte tidligere i år at det ikke er noen grunn til at 60-åringer skal ha mer ferie og kortere arbeidstid enn andre ansatte.
– Vi lever lenger og er friskere, så det er ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie eller andre fordeler, sier Skogen Lund.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at NHO ikke anerkjenner betydningen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet.
– Å frata eldre incentiver til å stå lenger i arbeid er ikke bare uforståelig fra en arbeidsgiverorganisasjon, det ville vært direkte skadelig for arbeidsmarkedet og økonomien som helhet, sier Skjæggerud.

Torbjørn Røe Isaksen har ledet Høyres programkomité som nylig la frem førsteutkastet til partiprogram for perioden 2017–2021, og mener både særaldersgrenser i det offentlige og særordninger for eldre må gjennomgås for å gjøre det mer attraktivt for eldre å stå lenger i jobb.
– Vi må være ærlige om hvilke særordninger eldre har. Kanskje bør eldre i stedet for en ekstra ferieuke få en ekstra uke til videreutdanning eller skolering, sier Isaksen til NTB.

Han får støtte av Anne Inga Hilsen, som har forsket på seniorpolitikk i mange år. Hun mener ifølge forskning.no at tilleggsgoder for eldre arbeidstakere har liten eller ingen effekt for å få folk til å stå lenger i arbeidslivet.
– Det som betyr noe, er først og fremst å bli verdsatt og sett. Tilrettelegging på grunn av alder er ikke viktig. Det er ikke noen selvfølge at seniorer trenger mer fri. Kanskje tvert imot. Seniorer er i en livsfase hvor de ikke er så presset på hjemmebane. De har mer tid til å satse på jobben og større mulighet for å ta seg inn igjen på fritiden. Det er ingen grunn til å innføre flere tilleggsgoder for eldre arbeidstakere. Det kan til og med hende at arbeidsgivere bør føre en tøffere personalpolitikk overfor dem over 60, sier Inga Hilsen til forskning.no.

Diskriminering
Elin Lexander er Parats fremste ekspert på inkluderende arbeidsliv (IA), hvor økt yrkesaktivitet blant eldre er ett av målene. Hun deler bekymringen for at seniorene skvises ut av arbeidsmarkedet.
– Det er en tendens til at det er de eldre som får tilbud om sluttpakke ved omstilling og nedbemanning. Det er også min erfaring når jeg er ute og snakker med medlemmer og tillitsvalgte. I henhold til arbeidsmiljøloven er dette aldersdiskriminering, sier Lexander.

parat3-48

Status i tariffoppgjøret 2016

Parat er representert både i statlige, kommunale og et utall private oppgjør denne høsten. Med unntak av streiken i Gate Gourmet, der man vant fram med kravet om rett til reelle lokale forhandlinger, har årets oppgjør så langt blitt gjennomført uten store konflikter.

Av: Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

Det er krevende forhandlinger, og den økonomiske situasjonen gir lite forhandlingsrom. Den økonomiske rammen som ble fastsatt gjennom frontfagsoppgjøret, er satt til 2,4 prosent, uten rom for store generelle tillegg utover dette.

Pensjonsspørsmål er utsatt
Avvikene fra frontfagsrammen er å finne innenfor lavlønnsområdene, samtidig gjenstår det å se hva resultatene av lokale oppgjør vil gi. Fasiten får vi imidlertid først når det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kommer med sin rapport i slutten av februar neste år.

Pensjonsspørsmålene er ikke løst i noen av sektorene. I stedet er det lagt opp til ytterligere utredninger av en rekke spørsmål, herunder om det skal åpnes opp for individuelle pensjonskontoer.

Statlig sektor

Nylig kom YS Stat, LO Stat og Unio i mål med oppgjøret for ansatte i staten etter mer enn fire timers mekling på overtid. Partene ble enige om en økonomisk ramme på 2,4 prosent der den ene halvparten gis som et generelt tillegg til alle, og den andre halvparten fordeles lokalt gjennom forhandlinger i de enkelte etater og virksomheter. Oppgjøret inneholder følgende elementer:

• Et generelt lønnstillegg til alle på 1,15 prosent med virkning fra 1. mai
• Avsetning til lokal pott på 1,5 prosent med virkning fra 1. juli
• B-tabellen bortfaller og erstattes av kronebeløp
• Alle rammer og spenn i lønnssystemet «åpnes» i toppen opp til lønnstrinn 101

I forhandlingene ble man enige om endringer i det lokale forhandlingssystemet som blant annet betyr at partene i den enkelte statlige virksomhet kan avtale generelle justeringstillegg for hele virksomheten. Videre kan partene avtale å delegere forhandlingene ned på lavere nivå i etaten. Dette betyr at partene på virksomhetsnivå nå vil få betydelig mer ansvar for fordelingen av den lokale lønnsmassen.

Akademikerne har på sin side blitt enige med staten om et generelt tillegg til alle arbeidstakere på 0,5 prosent fra 1. mai, og at det skal føres lokale forhandlinger ute i virksomhetene innenfor en ramme på 2,3 prosent med virkningstidspunkt 1. juli. Dermed har vi i realiteten fått separate hovedtariffavtaler i staten. Én for Akademikerne på den ene siden, og en for YS stat, LO stat og Unio på den andre. For framtiden vil Akademikerne dermed kun forhandle om sin prorata andel av lønnspotten, som i år er 2,3 prosent med virkning fra 1. juli.

Spørsmålet er hva dette kan bety for Parats medlemmer. Tidligere praksis i virksomhetene har vært at Akademikermedlemmene i lokale forhandlinger har fått en større andel av totalt avsatte midler, sammenlignet med hva Akademikernes andel av lønnsmassen skulle tilsi. Dette kan bety at det blir mer til fordeling for Parats medlemmer i tiden framover, men tiden vil vise hvilke utslag dette faktisk vil få.

Det ble ingen endring på pensjon i forbindelse med dette oppgjøret, men Parats ambisjon om et godt og robust pensjonssystem for statsansatte står selvsagt ved lag.

Kommunal sektor

Partene i kommuneoppgjøret kom til en forhandlingsløsning 30. april der YS kommune blant annet fikk på plass en egen stillingsgruppe for fagarbeidere med fagskoleutdanning. Dette gjeldende fra 2017. Parat har hatt dette som et viktig krav gjennom mange oppgjør, og det må derfor betegnes som en viktig seier. Kompetanse vil nå gi uttelling på alle nivåer.

I tillegg er det innført 16-års ansiennitetsstige for alle stillingsgrupper, der det skal foretas en samordning av høyskolegruppene. Det vil gi lik lønn for utdanning av lik lengde, noe som innebærer et solid løft for mange av høyskolegruppene blant Parats medlemmer.

Også oppgjøret i Oslo kommune er ferdig med et generelt tillegg til alle Paratmedlemmer på 2 prosent av årslønnen, men minimum 8 500 kroner. Partene ble også enige om å sette av 0,35 prosent av lønnsmassen til sentrale justeringer senere i år.

Privat sektor

Hotellstreiken
I NHO-området har det så langt i år vært en storstreik blant ansatte i hotellog restaurantbransjen. Mer enn 7000 LO-organiserte i 760 virksomheter streiket i tre uker og vant til slutt fram med kravet om rett til reelle lokale forhandlinger. Parats medlemmer på tilsvarende tariffavtale var enige i de streikenes krav, og 200 ansatte ved flycateringbedriften Gate Gourmet gikk ut i streik fra 19. mai. En opptrapping ville ha omfattet ansatte ved Radisson Blu Hotel i Bodø. Men streiken fant sin løsning 21. mai. Hvorvidt streiken blant Parats medlemmer var en utløsende faktor for den endelige løsningen, er vanskelig å si, men det er ingen tvil om at dette var en viktig faktor, og den handlekraft og innsats som Parat-medlemmene her viste, blir verdsatt.

Kommende meklinger
I skrivende stund er det planlagt mekling på tre oppgjør i NHO-området. Det gjelder oppgjøret for pilotene i SAS der det er fare for streik fra 9. juni. Videre blir det mekling for Parats medlemmer på vekteroverenskomsten og oljetransportavtalen, der det er fare for streik fra henholdsvis 10. og 11. juni dersom partene ikke blir enige i meklingene.

Kommende oppgjør
Det gjenstår noen oppgjør i NHOområdet, blant annet revisjon av funksjonæravtalen og forskningsoverenskomsten. Forhandlingene på disse avtaleområdene skjer i september og oktober. Avtalene omfatter mer enn 3000 av Parats medlemmer. Utover dette er det enkelte avtaler for ansatte i industrien som gjenstår.

I Virke-området gjenstår forhandlingene på tariffavtalen for tannhelsesekretærer i privat sektor, i tillegg til avtalene i HUK-området (helse, utdanning og kultur). Disse avtalene vil bli revidert i august/september. Øvrige oppgjør er ferdigforhandlet.

parat3-49

Spekter-området

A-delsforhandlingen i Spekter-området ga intet generelt tillegg, og lønnstillegg skal dermed framforhandles gjennom B-delsforhandlinger i den enkelte virksomhet. Ved innledningen til fase tre var det brudd i forhandlingene for Parats medlemmer ved flyverkstedet AIM Norway og ved Studentsamskipnaden i Bergen. I begge disse virksomhetene knytter uenigheten seg til endringer i pensjonsordningen. Det er grunn til å tro at begge oppgjørene går til mekling.

I oppgjøret for ansatte i helseforetakene ble partene i A1-forhandlingene enige om å videreføre dagens sosiale bestemmelser for en ny toårsperiode. Resultatet av A2-forhandlingene ga blant annet et generelt tillegg til alle på 9000 kroner fra 1. juli i år. B-delsforhandlinger i det enkelte helseforetak skal være sluttført innen 15. juni.

I Parats forhandlingskalender for 2016, som du finner på parat.com, kan du følge oppgjøret på de ulike tariffavtalene og se om forhandlingene har startet, er avsluttet, eller om oppgjøret har gått til mekling og eventuell streik. Datoer og status blir oppdatert fortløpende.

Du kan også få mer spesifikk informasjon om tarifforhandlingene som gjelder deg og din virksomhet, ved å gå inn på din tariffavtale under «Tariffoppgjøret 2016», eventuelt logge deg inn på «Min side» på parat.com.

Status for oppgjør i andre sektorer

Spekter
YS Spekter og Spekter kom 6. april til enighet om resultatet på A-delen. Resultatet er på linje med frontfaget. De lokale parter har nå gjennomført forhandlinger på B-delsoverenskomstene. Resultatene godkjennes deretter i sentrale avsluttende forhandlinger mellom YS Spekter og Spekter. Tidspunktet for forhandlinger på område 10 – Helse er ikke fastsatt, men gjennomføres som regel etter at oppgjøret i stat og kommune er avsluttet.

Offentlig sektor
Oppgjøret for Parats medlemmer i stat og kommune startet 12. april. Forhandlingsfristen er klokken 24.00, 30. april, og en eventuell mekling vil ha frist til klokken 24.00, 26. mai.

Tjenestepensjon er for offentlig sektor et av de store og vanskelige temaene ved årets oppgjør. Det forventes at partene blir enige om overordnede rammer og prinsipper for framtidig tjenestepensjon både i stats- og kommuneoppgjøret.

I kommunal sektor vil Parat konsentrere seg særskilt om områder knyttet til justeringer og utjamninger mellom ulike ansiennitetsnivåer, etter at man i mai 2015 gikk over fra minstelønnsnivåer til et garantilønnssystem. I tillegg er det fremmet krav om økning av lønnen for fagarbeidere sammenlignet med ufaglærte.

Når det gjelder lønn, er det for Parats medlemmer i staten blant annet fremmet krav om generelt tillegg samt utjamning av etterslepet i forhold til industrifunksjonærer. I tillegg kreves det avsetning til lokale forhandlinger.

Følg utviklingen på parat.com
I Parats forhandlingskalender for 2016 som du finner på parat.com, kan du følge oppgjøret på de ulike tariffavtalene og se om forhandlingene har startet, er avsluttet, eller om oppgjøret har gått til mekling og eventuell streik. Datoer og status blir oppdatert løpende og så snart de er fastsatt. Du kan få mer informasjon ved å gå inn på din tariffavtale under «Tariffoppgjøret 2016» eller ved å logge deg inn på «Min side».

parat2-16-31

Status i årets lønnsoppgjør

Frontfagsoppgjøret dekker drøyt 30 000 arbeidstakere i konkurranseutsatt industri. Resultatet av oppgjøret legger føringer for hvilken lønnsvekst det norske samfunnet kan tåle, og kommer derfor først.

Av: Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

Årets oppgjør havnet i mekling, og partene kom til enighet den 3. april etter mer enn 13 timers mekling på overtid. Dermed avverget man en storstreik i industrien.

Hva ble rammen?
Det ble hverken gitt generelle tillegg eller lavlønnstillegg i dette oppgjøret. Alle minstelønnssatser og variable tillegg er imidlertid økt med 2,9 prosent. I tillegg får arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Teko-del* et normallønnstillegg på to kroner pr. time. Alle tillegg gis med virkning fra 1. april 2016.

Rammen for oppgjøret er beregnet til 2,4 prosent inklusiv overheng og glidning. De ulike elementene i rammen er som følger:
Overheng fra 2015–2016: 1,1 prosent som er helårsvirkningen av lønnstillegg gitt i fjor

Forventet glidning: 1,0 prosent som er lokale tillegg; herunder lønnstillegg, ansiennitetsopprykk og lignende

Generelle tillegg: 0,0 prosent

Tekniske endringer: 0,28 prosent regulering av minstelønn, offshoretillegg og lignende

Normallønnstillegg Teko: 0,02 prosent, to kroner pr. time. Et lite tariffområde som gir små utslag på rammen

I mange virksomheter skal det nå forhandles lokalt om eventuelle tillegg innenfor denne rammen. Overhenget i den enkelte virksomhet kan være både lavere og høyere enn 1,1 prosent avhengig av størrelsen på tilleggene gitt i fjor og når på året de ble gitt med virkning fra. Det er den økonomiske situasjonen i den enkelte virksomhet som skal legges til grunn; herunder bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

* Teko omfatter arbeidstagere i norske tekstil-, konfeksjons-, sko- og sportsutstyrsbedrifter.

Prisveksten for 2016 er beregnet til 2,5 prosent og er det man må få i lønnstillegg (inklusiv overheng og glidning) dersom man skal opprettholde kjøpekraften. Dette mener Parat er et minimum i årets oppgjør.

Pensjon
Pensjon var et av de vanskeligste temaet i oppgjøret, og en endelig løsning vil ligge noe fram i tid. Ved tariffoppgjøret 2014 ble Parat og Norsk Industri enige om å nedsette et utvalg tilsvarende det som var avtalt mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

Basert på lov om innskuddspensjon og uten økte pensjonskostnader eller balanseføring ble partene enige om å utrede følgende forhold:
1. At arbeidstagerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene
2. Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte
3. Konsekvensene for allerede etablerte ordninger
4. Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon
5. Vurdere eventuelle lovendringer

Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat valgte å bestille hver sin utredning. Vårt hovedmål var særlig knyttet til hvordan en pensjonskonto kan kombineres med hensiktsmessig plassering og forvaltning av pensjonsmidlene.

parat2-16-32

 

 

Tariffoppgjøret 2016
Basert på utredningene ble Parat og Norsk Industri den 27. januar 2016 enige om å foreslå at arbeidstaker skulle gis mulighet til å etablere en individuell pensjonskonto og selv bestemme leverandør. Dette tilsvarer hva Fellesforbundet og Norsk Industri var blitt enige om.

Basert på Parats tariffpolitiske dokument og resultatet av de utredninger som var gjort, fremmet både Parat og Fellesforbundet krav ved årets oppgjør om
• tariffesting av pensjon
• rett til pensjonsopptjening uten avkortning av første G i pensjonsgrunnlaget
• rett til pensjonsopptjening i små stillingsbrøker og i korte ansettelsesforhold

Videre ble det presisert at pensjonsordningene bør organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte enn i dag.

Samtlige krav ble avvist under henvisning til NHO-representantskapets vedtak der det heter: «NHO-fellesskapet vil avvise ethvert krav om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Det gjelder både nivå og organisering.»

Løsningen ble brev fra regjeringen til Riksmekleren der de gjør det klart at regjeringen stiller seg positiv til å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjoner i privat sektor. Utredningsarbeidet vil også omfatte spørsmålet om arbeidstaker bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto, slik Parat har gått inn for.

Videre skal utredningen omhandle arbeidstakers adgang til individuell tilleggssparing og spørsmål knyttet til håndtering av pensjon ved jobbskifte. I brevet fremgår det at også spørsmål knyttet til opptjening av pensjon fra første tjente krone skal vurderes. Forhold knyttet til alder og stillingsbrøk kan utredes.

Formen på utredningsarbeidet skal avtales nærmere med partene i arbeidslivet.

Tariffpolitikk

Alle krav som fremmes under årets hovedoppgjør, vil være forankret i Parats tariffpolitiske plattform som inngår i arbeidslivs- og samfunnspolitiske dokument (se parat.com). Dette er grunnlaget som skal sikre medlemmene gode lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår. Hovedpunktene er som følger:
• Parat vil ha et inkluderende samfunns- og arbeidsliv uten diskriminering.
• Parat vil at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av landsdekkende tariffavtaler tilpasset utfordringene i den enkelte sektor, bransje og virksomhet.
• Parat vil at medlemmene skal sikres selvstendig forhandlingsrett og økt forhandlingsstyrke på sitt avtaleområde gjennom målrettet rekruttering og ved å styrke de tillitsvalgtes rolle og status.
• Parat vil at medlemmenes skal sikres deltakelse i tjenestepensjonsordninger, og medbestemmelse når det gjelder type pensjon, nivået på pensjonsytelsen og endringer i pensjonsordningen.
• Parat vil at medlemmene skal sikres gode lønnsog arbeidsvilkår og reell mulighet til etter- og videreutdanning.
• Parat vil at systematisk og kunnskapsbasert likestillingsarbeid skal bidra til at medlemmene opplever likeverd, demokrati og medbestemmelse.

Lønnskrav tar utgangspunkt i tall fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU), der alle de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er representert, og som ledes av Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg til ordinære lønnskrav blir disse temaene viktige i vårens oppgjør:
• pensjon
• arbeidstid knyttet til endringene i arbeidsmiljøloven
• innleie og midlertidig ansettelse knyttet til endringer i arbeidsmiljøloven
• likelønn

Utover dette er det slik i Parat at det er forhandlingsutvalgene som er nedsatt på den enkelte tariffavtale, som selv vurderer hvilke krav som skal fremmes og prioriteres.

parat-16-50

Økonomien i norsk næringsliv

Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur som for det meste skyldes nedgangen i oljeprisen. Den delen av næringslivet som er knyttet til produksjon av olje og gass, sliter derfor med lave investeringer, lav lønnsomhet og redusert aktivitet. Andre deler av næringslivet opplever gode tider, med gunstig kronekurs og høy etterspørsel, noe som gjelder blant annet fiskeindustrien. Samlet sett er derfor ikke norsk økonomi inne i en krise med fare for stagnasjon eller deflasjon, men vi må likevel vise forsiktighet.

Mange av de toneangivende selskapene i Norsk industri sliter og må nedbemanne, det samme gjelder alle de små nisjeselskapene og den øvrige delen av leverandørindustrien tilknyttet olje og gass.

Alt i alt er det stor aktivitet i norsk næringsliv. Selv med store kutt i oljeindustrien er det fremdeles slik at Norge har rekordmange sysselsatte. Problemet er at tilveksten av nye arbeidsplasser er lav. Et annet faresignal er at takten i nyetableringer og opprettelse av nye arbeidsplasser går tregt og er synkende.

Med økende tilstrømming av ledige hender, blant annet ved innvandring og synkende antall nye arbeidsplasser, vil vi se en økning i arbeidsledigheten i tiden fremover. Høyere ledighet gir ubalanse i arbeidsmarkedet og legger press på lønn- og arbeidsvilkår, vi må derfor regne med en stagnasjon i lønnsutviklingen eller for noen bransjer også en nedgang i samlede vilkår.
Partene i arbeidslivet vil vise ansvarlighet og akseptere at 2016 blir et år der reallønnsutviklingen vil bli lav eller ned mot null.

I nasjonalbudsjettet for 2016 anslår regjeringen at vi hadde en reallønnsvekst på 0,6 prosent i 2015. For 2016 anslås årslønnsveksten til 2,7 prosent og reallønnsveksten til 0,2 prosent. Den siste tids utvikling tilsier at dette estimatet er for lavt, og at prisveksten vil kunne bli høyere. Med et oppgjør på 2,7 prosent vil vi derfor sannsynlig få reallønnsnedgang.