Category Archives: Redaktørens leder

#metoo i Parat og YS

Emneknaggen #metoo ble løftet frem av skuespilleren Alyssa Milano på Twitter i oktober. Foranledningen var at en rekke kvinner hadde stått fram og fortalt at de var blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep av Hollywoodprodusenten Harvey Weinstein. Senere har kvinner over hele verden står frem gjennom #metoo-kampanjen som avslører omfattende seksuell trakassering og overgrep. Her i Norge har spesielt forholdene i TV 2 og Schibsted fått bred omtale, men stadig flere avsløringer viser at problemet eksisterer i alle bransjer og yrker.

Fagforeningene har i liten grad vært på banen, noe som kanskje er litt underlig da problemet i aller høyeste grad gjelder ansatte som blir trakassert av ledere, overordnede og kollegaer på ulike nivåer. I LO har det ifølge NTB kun vært ni registrerte tilfeller de siste fem årene. Parats juridiske avdeling sier de har flere slike saker, men at de ikke har registrert noen økning den siste tiden.

På bakgrunn av alle avsløringene er det grunn til å tro at problemet også omfatter kvinner som ikke er kjendiser, skuespillere, eller journalister. Det er vanskelig å forstå hvorfor fagforeninger ikke skal engasjere seg i problematikken. Ved hjelp av sin fagekspertise, tillitsvalgte og medlemmer bør det være mulig å få problemet tydeligere på dagsorden i organisasjonene og ute på den enkelte arbeidsplass.

sign_03

Piloter som streiker

Parat har mange luftfartsansatte som medlemmer og får mye oppmerksomhet når det er konflikt mellom ansatte og ledelsen. Vi har sett det i Norwegian, der både kabinansatte og piloter ved flere anledninger har vært uenige med ledelsen i selskapet. Nå sist var det SAS-pilotene som streiket med to mann i tre dager.

Andre grupper i Parat, sammen med samfunnet for øvrig, stiller spørsmålet om ikke dette er grådige, høytlønnede og privilegerte grupper som hele tiden krever mer. Bør ikke disse luftfartsansatte med sine millionlønninger og glamorøse jobber vi andre bare kan misunne, være litt stille og holde fred?

Det er nok slik at enkelte, spesielt blant pilotene som har vært lenge i bedriften, har en høy lønn, sammenlignet med andre norske arbeidstakere, og noen av disse har også akseptable arbeidsforhold.

Sannheten er samtidig at svært mange unge og nyutdannede ikke har spesielt høy lønn. Kabinansatte ligger i hovedsak under snittet for en industriarbeider i Norge, og en ung pilot ligger omtrent på snittet til den samme industriarbeideren. Så langt er det lite å klage for.

Problemet starter når vi skal sammenligne arbeidsforholdene med den samme industriarbeideren: Luftfartsansatte er unntatt fra arbeidsmiljøloven, og mange jobber vesentlig flere sammenhengende timer hver uke. Mange (de fleste) har ingen kontroll over egen fritid – 60 prosent av SAS-pilotene kan selv disponere tre dager i måneden, alle de andre dagene i måneden (inklusive helger og helligdager) disponeres fritt av arbeidsgiver. Arbeidsplanene legges av arbeidsgiver måned for måned, og de tre fridagene man selv disponerer, blir ikke tildelt mer enn 14 dager i forkant.

Vi registrerer også at den måten enkelte arbeidsgivere i norsk luftfart velger å organisere seg på, adopteres av andre norske arbeidsgivere. Et aktuelt eksempel er tilknytning til reell arbeidsgiver, kontra innleie fra et tilfeldig bemanningsbyrå.

Det er ikke vanskelig å forstå at arbeidsgivere ønsker stor fleksibilitet, men det er samtidig like lett å forstå at ikke alle arbeidstakere ønsker den samme usikkerheten. Usikkerhet knyttet til når du skal jobbe, hvor lenge du skal være på jobb, og om du i det hele tatt har en jobb å gå til i tiden fremover. Økende grad av outsourcing, automatisering og robotisering kan føre til at det som nå skjer i norsk luftfart, snart vil berøre deg og din arbeidsplass.

1

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Nordmenns tillit til roboter og automatisering

Gjennomgående kan det virke som om de fleste av oss er positive til økt digitalisering og lar gjerne en robot gjøre de kjedelige jobbene. Våre folkevalgte går til valg på ytterligere effektivisering av industri, næringsliv, offentlig sektor og privatliv. Roboter kan jobbe smartere og raskere enn oss mennesker, og i tillegg slipper vi bryderiet med lønn, ferie og konflikter.

I forrige utgave av Parat-bladet beskrev vi automatiseringen blant annet i reiselivet, der du før måtte stå i en endeløs innsjekkingskø for å komme fram til et menneske i innsjekkingsskranken på flyplassen. Nå sjekker du inn på egen hånd. Bagasjelapp klistrer du på selv og setter den på et transportbånd der den blir scannet, før du igjen henter den på bagasjebåndet, men nå på en helt annen flyplass – et annet sted i verden.

Revisjons- og rådgivingsselskapet PwC har i en spørreundersøkelse spurt over 11 000 mennesker i tolv land om vi er villige til å la oss bli operert på et sykehus av en robot. I Norge svarer 50 prosent av de spurte positivt, at de er villige til å la roboter utføre små operasjoner og kirurgiske inngrep i stedet for en lege. 35 prosent av de spurte er villige til å la roboter utføre større operasjoner som å bytte ut et kne eller et hjerte.

Tilliten er det derfor ingenting i veien med. Yrker innen service, transport, regnskap og finans vil i tiden fremover oppleve at dagens jobber snart er historie. Teknisk Ukeblad har snakket med leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole, professor Tor W. Andreassen, som er skeptisk til teknologioptimistenes tro på at de jobbene som forsvinner blir erstattet av nye. Han viser til en fersk studie gjennomført av økonomer fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Boston University, som viser at for hver ekstra robot som blir innført per 1000 ansatt, reduseres den totale sysselsettingsraten med 0,18 til 0,34 prosentpoeng. I tillegg reduseres lønningene med 0,25 til 0,5 prosent. Det virker ikke som det er mange som blir skremt av tallene. I likhet med flertallet vil de fleste antagelig fortsatt være optimister, selv om mange vil miste jobben de i dag utfører.

1

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Klimasinker i arbeidslivet

Det «grønne skiftet» og «grønne arbeidsplasser» er ofte tema når politikere og politiske ledere uttaler seg. Samtidig er det få organisasjoner i norsk arbeidsliv som har nedfelt en forpliktende strategi. Parat, i likhet med YS og LO, snakker mye om klimaproblemet og fremtidige grønne arbeidsplasser, men forpliktelser og en klar etablert strategi mangler.

Parat har ikke noe vedtak fra landsmøte eller hovedstyre som forplikter organisasjonen på dette området. Da LO i april skulle velge sine ti viktigste saker for fremtiden, var ikke klima med på listen. Kamp for flere arbeidsplasser og bedre arbeids- og lønnsbetingelser prioriteres før klima og miljø.

I USA skroter Trump klimatiltak og satser på kullindustrien for å skape arbeidsplasser og få fart på økonomien. De norske regjeringspartiene med støtte fra Ap åpner for økende nasjonale utslipp, men forutsetter at utslippene samlet i Europa går ned.

Det er lett å bli forvirret når den samme regjeringen nettopp har lagt frem en ny klimalov som skal redusere norske klimautslipp med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og med 80 til 95 prosent innen 2050.

Tilbake til spørsmålet om arbeidsplasser, så skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) og Det internasjonale byrået for fornybar energi (Irena) at omleggingen til lavutslippsteknologi må gå raskere enn hva man inntil nå har tatt sikte på. Begge byråene spår at en energiomstilling vil skape flere jobber enn det som hadde gått tapt.

Parat, sammen med Abelia og Cultura bank, arrangerer i mai et stort klimamøte i samarbeid med BI, der både kronprinsen, kronprinsessen og statsministeren er tilstede. En rekke ledende klimaforskere vil på dette møtet i mai vise hvor viktig engasjement er. De vil gi en rekke eksempler på at engasjement nytter, og ikke minst at det er viktig for fremtidig sysselsetting.

Kanskje er det slik at kampen for flere arbeidsplasser og bedre arbeids- og lønnsbetingelser i tiden fremover er sterkere knyttet til klimaspørsmål enn hva mange av oss liker å tenke på? Parats nestleder Vegard Einan skal holde innlegg på klimakonferansen, og en utfordring til han og andre politikere i Parat kan være å bidra til at det organiserte arbeidslivet i Norge tar et mer forpliktende ansvar for miljø og klima i tiden fremover.

Parat_5_15_hires

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

 

1

Fake news

Det blir nærmest daglig rapportert om falske nyheter, eller alternative fakta. Mye knyttes til den amerikanske presidenten som har et noe anstrengt forhold til pressen. Problemet kan se ut til å være at mange ikke klarer å skille falske nyheter fra nyheter vi ikke liker, eller slurvete journalistikk.

Først: Falske nyheter er slik medieforsker ved Universitetet i Bergen, Helle Sjøvaag, forklarer, en nyhetshendelse som ikke har skjedd, der målet er å forlede eller lure mottakeren. Falske nyheter er derfor ikke faktafeil, slurv eller meningsytringer vi ikke liker. Det betyr ikke at faktafeil og slurv fra journalister ikke er alvorlig, men det er noe helt annet enn falske nyheter.

Den siste tiden har sentrale politikere som justisminister Per-Willy Amundsen og statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom Cato Karlsen beskyldt norske medier for å publisere falske nyheter. Det kan hende det er mulig å score noen politiske poeng ved å fremme slike påstander, men det store problemet er at det rent faktisk er feil og er med på å villede en stor del av befolkningen.

Hva er så journalistikk? Her finnes det mange forklaringer, men noe av det grunnleggende er antallet kilder og kildebredde, i tillegg til å la alle sider av en sak bli belyst. Det å la flere komme til orde og ikke bare la én person uttale seg er lett å forstå viktigheten av. Litt vanskeligere kan det være når vi snakker om «kildebredde», men her bør både den som er direkte berørt være representert, eksperten, eller den som faglig kan mye om temaet, og den som bestemmer eller er ansvarlig. Utover dette kan både dokumenter, aktuell litteratur og ulike databaser være aktuelle kilder. For å forsikre seg om at alle sider blir belyst, må det både være stemmer og motstemmer i en sak. Det betyr som oftest at det i en sak vil være personer som uttaler seg i tråd med det du er enig i, og ikke minst viktig er uttalelsene og argumentene fra dem du ikke er enig med, som også bør uttale seg i den samme saken.

Oppfordringen til deg som leser er å være kritisk til alt som publiseres, også i norske medier. Det er sunt å være uenig, og det er bra om du reflekterer over det som blir presentert i ulike medier. Samtidig er det slik at norske medier, styrt av en redaktør, må være etterrettelige. Synder de, har de plikt på seg til å la motparten komme til orde, og de vil bli dømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU) dersom de bryter god presseskikk.

Untitled-3

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Globalt skatt- og arbeidsgiveransvar

Apple er pålagt å betale 13 milliarder euro i straffeskatt i Irland, lignende pålegg kan ramme selskaper som Facebook og Google dersom internasjonale samfunnsorganisasjoner står sammen mot kreativ global skatteplanlegging.

Det er EUs konkurransemyndigheter som har startet prosessen mot Apple, ett av en rekke selskaper som har virksomhet i Irland, og som nyter godt av lave skattesatser. Selskapet syntes den irske skatten på 12,5 prosent var for høy og inngikk en avtale med myndighetene om å betale 0,005 prosent i selskapsskatt. Apple, i likhet med en rekke globale selskaper, finner på denne måten løsninger som gjør at de slipper beskatning i USA og andre land der de driver virksomhet.

Selv om ikke Apple er etablert i Norge, er det en rekke store selskaper som driver skatteplanlegging også her, og Norge rammes i likhet med de fleste andre land med høyt skattenivå. Direktør i Skattedirektoratet, Hans Christian Holte, sier det er viktig at beskatningen følger den reelle verdiskapningen og at man derfor bør gå mer bort fra å vektlegge formalitetene ved strukturer og prosesser, slik at fortjenesten tilordnes selskapene i de landene der verdiskapingen reelt sett skjer.

Den samme måten å organisere seg på kan knyttes til hvordan store selskaper utnytter mulighetene til å unndra seg arbeidsgiveransvar. I internasjonal luftfart blir dette veldig synlig og er et eksempel på hvordan arbeidsgiveransvaret pulveriseres. Et flyselskap som er registrert i ett land, kan ha ansatte på kontrakt i ett eller flere andre land. Den såkalte «Cocca-saken» Parat har ført mot Ryanair, viser hvor problematisk dette kan være for den ansatte.

Uklarheter om hvilket land du egentlig tilhører gjør det vanskelig for den ansatte å orientere seg om sosiale spørsmål, og overlater mye av ansvaret for ansettelsesforholdet til den ansatte selv. Det fører til usikkerhet knyttet til hvilket land skatten skal betales, og usikkerhet knyttet til hvilke rettigheter som gjelder når den ansatte blir syk, oppsagt eller på annen måte får behov for bistand – Hvem skal den ansatte henvende seg til, og hvilket land skal påta seg ansvaret? På samme måte som internasjonale myndigheter kartlegger økonomisk skatteplanlegging, bør de samme myndighetene samtidig kartlegge hvordan enkelte planlegger seg bort fra arbeidsgiveransvaret.

parat_5_15_hires

 

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Skatt og samfunnsansvar

Parat har i en lang rekke rettssaker ført den såkalte «Cocca-saken» mot et av verdens største flyselskaper, Ryanair. Nylig ble den siste saken rettskraftig, noe som betyr at Parat har vunnet og fått rettens medhold i alle prinsipielle spørsmål.

Samtidig vil noen kunne stille spørsmål ved om det er riktig å bruke så mye av medlemmenes penger på luftfartsspørsmål og ett enkelt medlem. Isolert sett er dette kritikkverdig dersom en organisasjon bruker så store ressurser gjennom flere år på én enkelt oppsigelsessak.

Fakta er vel at saken på overordnet nivå verken gjelder luftfart eller oppsigelsessaken, men hvordan norske arbeidstakere og samfunnet skal forholde seg til den globaliseringen vi alle opplever ved økt flyt over landegrenser, flyt av varer, mennesker og elektronisk flytting av penger.

I september har finansministeren svart på Parats oppfordring om å forfølge Ryanairs antatte forsøk på å unndra seg norske skatter og avgifter, dette som en direkte konsekvens av rettsavgjørelsene som slår fast at selskapet må følge norske lover og regler for ansatte som bor og jobber i Norge.

Det at selskaper viser samfunnsansvar ved å behandle sine ansatte på en forsvarlig måte, i tillegg til å betale skatter og avgifter i det landet de driver sin virksomhet, er avgjørende for at vi alle kan ta del i en positiv samfunnsutvikling. Bedrifter som behandler sine ansatte dårlig, eller jukser med skatt og avgifter, ivaretar kun sine egne interesser og er til skade for både konkurrenter og samfunnet de opererer i. Ryanair er et eksempel, men avsløringene av banker og internasjonale selskapers skatteunndragelser i Panama er en annen. EUs krav på 13 milliarder euro mot Apple for ulovlig skatteunndragelser i Irland en tredje.

Nils Elmark er finansiell fremtidsforsker, og i en kronikk i Finansfokus viser han til økonomen Milton Friedman som hevder at «firmaenes eneste oppgave er å maksimere profitt innenfor lovens rammer». Eksemplene over viser at det dessverre er mange som lever etter en slik regel, men heldigvis er det gode eksempler også på det motsatte. Øyvind Ihlen har skrevet mye om samfunnsansvar, der han blant annet viser til en undersøkelse gjennomført av NHO. Undersøkelsen viser at over 90 prosent av norske bedriftseiere mener at sosialt engasjement er noe som lønner seg på sikt. Norske selskaper er i regnskapsloven pålagt å rapportere samfunnsansvar, EU har et såkalt «Green Paper» om samfunnsansvar, og FN har UN Global Compact. Det er nærmest umulig å stå alene, men noen må imidlertid være voktere og villige til å ta kostnadene når store og mektige selskaper bryter lovene, slik «Cocca-saken» er et godt eksempel på.

parat_5_15_hires

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Arbeidsledighet koster

130 000 personer var uten jobb i mars ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), noe som gir en ledighet på 4,7 prosent. Sammenlignet med mange andre land i Europa er dette lavt, men tallene er høye ut ifra hva vi for relativt kort tid tilbake hadde her i landet.

Bak hver av disse 130 000 personene uten jobb er det en historie, og vi snakker om mennesker der de fleste ønsker seg en jobb. Det å kunne ha en jobb å gå til er viktig av mange grunner: Vi trenger å forsørge familien, men jobben er også knyttet til verdighet og vissheten om at du er verdt noe, at noen trenger deg, og at du gjennom å jobbe bidrar til å finansiere en rekke viktige funksjoner i samfunnet.

Arbeidsledighet er ressurser vi ikke får brukt, og samfunnet taper den verdiskapingen folk med arbeidslyst ikke får bidratt med. Regjeringen hevder økt arbeidsledighet bidrar til nødvendig omstilling, men Professor Torberg Falch ved NTNU sier det er rundt 50 000 flere arbeidsledige enn det som er nødvendig for normal omstilling. Hans beregninger viser at dagens ledighet koster samfunnet 35 milliarder kroner i året. En annen kostnad er utbetaling av dagpenger fra NAV som anslås til å utgjøre 16 milliarder kroner bare i år.

Det som er mer problematisk, er at andelen uføre har en direkte sammenheng med arbeidsledigheten ifølge forskning fra Frischsenteret, som mener at risikoen for å bli uføretrygdet på grunn av arbeidsledighet øker med mellom 50 og 100 prosent. Den samme forskningen viser at ungdom som søker arbeid i en tid med lavere sysselsetting, kan forbli uten jobb i årevis, også etter at ledigheten har gått ned
– veien ut av arbeidslivet er kortere enn veien inn igjen. Seniorforsker Knut Røed hevder at blant nye uføre kan uførheten blant omtrent 28 prosent av menn og 13 prosent av kvinner relateres til tap av jobb.

Av de 130 000 arbeidsledige regner man med at minst 25 000 av disse er unge jobbsøkere. Tall fra tidligere omtalt Torberg Falch viser at hver enkelt av disse unge arbeidsledige kan koste samfunnet over sju millioner kroner hvis de aldri kommer seg i jobb. I tillegg kommer en mye høyere kostnad knyttet til hva denne ledigheten gjør med den enkelte.

Oppfordringen til regjeringen må være å bidra til å øke etterspørselen etter varer og tjenester i samfunnet. Sysselsetningsteoriene til John Maynard Keynes har fortsatt gyldighet. Høy sysselsetning bidrar til høyere produksjonen og større tilbud, som igjen bidrar til høyere etterspørsel. Nå er vi vitne til det motsatte. Spørsmålet er om vi har vilje og evne til å gjøre noe med det, slik at ikke arbeidsledigheten får for store negative innvirkninger
Parat_5_15_hires

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Spørsmål om reell arbeidsgiver

I mai og juni gjennomføres rettsaken Parat har anlagt mot flyselskapet Norwegian for å avklare hvilket Norwegian-selskap som er reell arbeidsgiver for piloter og kabinansatte. Norwegian hevder de er ansatt i ulike datterselskaper, mens Parat mener de er ansatt i morselskapet, som er det børsnoterte selskapet Norwegian Air Shuttle.

Et lite søk på nett viser at dette er et spørsmål som er aktuelt for de fleste bransjer og virksomheter, og ikke bare luftfart. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke beskriver en problemstilling i oljeindustrien fra 2012, der Høyesterett har vurdert arbeidsgiveransvaret knyttet til eierskifte av en oljerigg i produksjon. Resultatet av denne konflikten viser at ny eier, og dermed den som drifter den reelle virksomheten, også i lovens forstand er arbeidsgiver. LO krevde i fjor at bussjåfører måtte være ansatt hos den som var oppdragsgiver, i dette tilfellet Kolumbus. Årsaken var at det var dette selskapet som bestemte alt: bussenes utforming og utstyrsnivå, rutetraseene og rutetidene, hvile- og sanitæranlegg. I tillegg kan dette selskapet følge den enkelte buss online og i sanntid, noe som ligner på hvordan Norwegian er organisert.

Postdoktor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Marianne Jenum Hotvedt, har vi referert til i Parat-bladet tidligere i forbindelse med globalisering og arbeidsgiveransvar i multinasjonale selskaper. Hun har også ment noe om Parats krav mot Norwegian i spørsmålet om reell arbeidsgiver og skriver i Dagens Næringsliv at arbeidsgiveransvaret ikke er begrenset av hvilke parter som har signert ansettelsesavtalen. I viktige spørsmål om hvem som er ansvarlig for HMS og vern mot diskriminering, er det ifølge Jenum Hotvedt nok at du som arbeidstaker har en tilknytning til et selskap, du må ikke være formelt ansatt.

I en artikkel fra i år skriver Jenum Hotvedt om tilsvarende problemstilling knyttet til delingsøkonomien og selskapet Uber som tilbyr persontransport. Hun mener det er mye som taler for at selskapet har arbeidsgiveransvar, særlig i de tilfeller der arbeidstaker ikke har annet arbeid. Sjåføren har inngått avtale om kjøring, friheten til å avslå oppdrag er begrenset, applikasjonen bestemmer kjørerute og pris. I tillegg håndterer Uber all økonomi. Rettsaken i mai og juni er som man ser aktuell for de fleste av oss.

Resultatet får vi kanskje ikke før etter at flere rettsinstanser har vært involvert, men konsekvensen av en endelig avgjørelse vil kunne få stor betydning for hvordan norsk arbeidsliv vil utvikle seg i årene fremover.

Parat_5_15_hires

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Et inkluderende arbeidsliv

YS og Virke har bestemt seg for å ikke støtte forslaget fra LO og NHO om å utvide tiden som permitterte kan få dagpenger fra 30 til 52 uker. De mener dette ikke vil bidra positivt og føre til at mange vil gå permittert i et helt år før de likevel blir sagt opp.

Det er lov å være uenig, men det er vanskelig å se at de har kommet opp med et alternativt forslag som kan hindre at flere faller ut av arbeidslivet. Noe må gjøres når det ved utgangen av 2015 var 13 000 personer mellom 18 og 29 år som var uføretrygdet. Tallene for uføre under 55 år var ved utgangen av desember 314 800, noe som utgjør 9,4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år.

Antallet alderspensjonister vokser også raskt ifølge NAV, som viser til at det ved utgangen av 2015 var over 200 000 flere mottakere av alderspensjon sammenlignet med i 2010. Knapt 870 000 mottok alderspensjon i 2015, og NAV forventer at antallet alderspensjonister vil passere 900 000 i 2017 og én million i 2020.

Andre problemer er mangel på utdanning. Ifølge OECD har over 400 000 voksne her i landet svake grunnleggende ferdigheter, det vil si de sliter med å lese, skrive og regne. Regjeringen erkjenner i en ny stortingsmelding problemene og vil innføre noen nye tiltak. Noen av tiltakene er endring av utdanningsloven, slik at ungdomsretten til videregående opplæring går direkte over i voksenretten. De vil etablere en ny vei til fag- og svennebrev for voksne som gir mulighet til å kombinere opplæring med arbeid, og aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak senkes fra 26 til 22 år.

Tiltakene vil kanskje hjelpe noen av dem som har havnet utenfor arbeidsmarkedet og unge som dropper ut av skolen, innvandrere som mangler norskkunnskaper, og voksne som har svakt kunnskapsgrunnlag, men hvor er tiltakene som kan komme fra aktørene i arbeidslivet?

Stormberg-sjef Steinar Olsen har foreslått fem års fritak fra arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som har vært utenfor arbeidslivet i minst to år. I tillegg til at det offentlige bidrar med 50 prosent i lønnstilskudd i en toårsperiode, for den samme gruppen. Det tredje forslaget er å innføre et ungdomsfritak i arbeidsgiveravgiften for medarbeidere under 30 år. Alle forslag er sablet ned av LO. Hva YS mener i dette spørsmålet, er noe uklart.

Mens arbeidsledigheten i 2016 ifølge økonomiske eksperter fortsatt vil øke, er det kanskje på tide å bruke trepartssamarbeidet mellom regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene til en felles innsats for kreative og gode forslag istedenfor å bruke energi på det motsatte.

Parat_5_15_hires

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør