Category Archives: Privat juss

5

Store endringer i overføringene til barnefamilier

Selvstendig opptjening av foreldrepermisjon for begge foreldre, gratis barnehage, avvikling av kontantstøtten og målrettet barnetrygd. Dette er de viktigste forslagene fra ekspertutvalget som la frem sin innstilling tidligere i år.

Av: Lill Fischer

For første gang på 20 år har et offentlig utvalg hatt en fullstendig gjennomgang av støtteordningene til barnefamiliene. Overføringene til barnefamiliene er årlig på nærmere 90 milliarder kroner. Så mye bruker stat og kommune på alt fra å sponse barnehage og SFO til barnetrygd, kontantstøtte, støtte til enslige forsørgere og en rekke andre tiltak som kommer barnefamiliene til gode.

Likestilt foreldreskap
Norge bruker mer penger på barnefamiliene enn gjennomsnittet i OECD, men mindre enn Danmark, Sverige og Finland. Utvalget skulle se på overføringene til barnefamiliene og foreslå endringer innenfor de eksisterende økonomiske rammene. Utvalget ble spesielt bedt om å komme med endringsforslag til barnetrygden.

3

 

 

 

 

 

 
Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Anne Lise Ellingsæter, har ledet arbeidet med utredningen NOU 2017:6 «Offentlig støtte til barnefamiliene».
– Vi har tatt utgangspunkt i hvordan situasjonen har utviklet seg for barnefamiliene. Målene må forankres i kunnskap om den faktiske utviklingen, sier Ellingsæter.

Vi har tatt utgangspunkt i hvordan situasjonen har utviklet seg for barnefamiliene. Målene må forankres i kunnskap om den faktiske utviklingen.

Anne Lise Ellingsæter

Hun sier målene for støtten til barnefamiliene skal være at barn sikres like muligheter og gode oppvekstsvilkår, og at det stimuleres til likestilt foreldreskap gjennom yrkesdeltakelse og omsorg.
– Barnefamilienes inntekt har økt de siste 20 årene, og disponibel inntekt for par med barn under 18 år har steget med 60 prosent i denne perioden, sier Ellingsæter.

Hun mener vi har tatt et langt skritt mot likestilt foreldreskap.
– Yrkesaktiviteten og arbeidstiden til mødre har økt, og over 80 prosent av mødrene er i arbeid. I samme periode har farsomsorgen økt, og barnehagene har blitt stadig viktigere. I dag går 90 prosent av barna i alderen ett til seks år i barnehage, sier Ellingsæter.

Flere fattige barn
Hun bekymrer seg for at andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier øker.
– Denne gruppen har fordoblet seg de siste 20 årene, sier Ellingsæter.

Utvalget foreslår å øke og behovsprøve barnetrygden. Barnetrygden skal etter utvalgets forslag økes til 23 000 kroner per barn hvert år for familier med inntekt under 478 000 kroner i året (5,2 G). For enslige forsørgere settes grensen til 386 000 kroner (4,2 G). Forslaget innebærer å redusere tilskuddet med 13,5 øre per krone i husholdningsinntekt utover den fastsatte inntektsgrensen. For en familie med to barn vil dermed barnetrygden falle helt bort når inntekten overstiger 818 700 kroner.

Gratis barnehage
I tillegg til endringene i barnetrygden forslår utvalget å avvikle kontantstøtten. Dette skal finansiere gratis barnehage til alle. Opptak til barnehagene skal skje fire ganger i året.

Utvalget mener at det er et selvstendig poeng at permisjonen deles mest mulig likt mellom foreldrene. Av helsemessige grunner er tre uker før fødsel og de første seks ukene etter fødsel ifølge forslaget forbeholdt mor. Utover dette mener de perioden bør deles i to like deler.

Dersom foreldrene har valgt 100 prosent dekning, blir fordelingen slik: Mor får ni uker ved fødselen. De resterende 40 ukene deles likt, slik at mor og far får 20 uker hver. Videre mener utvalget at foreldrene må ha samme adgang til å velge mellom 100 prosent ytelse i 49 uker, eller 80 prosent ytelse i 59 uker.

Parat er positiv til forslagene
Parats siste landsmøte vedtok en uttalelse, der et stort flertall mener dagens ordning med foreldrepermisjon diskriminerer menn fordi fars permisjon er avhengig av at mor er i jobb eller utdanning for at han skal få permisjon. Landsmøtet vedtok i 2015 at de ønsker selvstendig opptjeningsrett for begge foreldre. I tillegg til foreldrepermisjonen mener Parat at det skal gis en egen barselpermisjon til kvinner.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud er godt fornøyd med barnefamilieutvalgets forslag.
– Både forslaget om foreldrepermisjon og forslaget om å avvikle kontantstøtten er i overenstemmelse med Parats politikk på området. Vi har derimot ikke tatt standpunkt i saken om behovsprøving av barnetrygden, sier Skjæggerud.

Mens barnefamilieutvalget har hatt barns oppvekstsvilkår som utgangspunkt for sine forslag, har Parat hatt et arbeidslivs- og likestillingsperspektiv når politikken er utformet.
– Det er godt å se at man med ulike tilnærminger kommer til de samme konklusjonene, sier Parat-lederen.

Arbeidsgiverne positive
NHO-sjef Kristin Skogen Lund er sikker på at lik foreldrepermisjon for mor og far vil gi mer likestilling i arbeidslivet.
– Jeg synes forslaget om likedelt foreldrepermisjon er spenstig og bra. Det burde egentlig være selvsagt i et likestilt samfunn. Dette er et godt liberalt prinsipp, sier Skogen Lund til NTB.

Det er ventet at forslagene vil skape stor debatt i valgkampen. Her har de borgerlige partiene tradisjonelt hevdet at det må være full valgfrihet i den enkelte familie. Til tross for advarsler fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden reduserte den borgerlige regjeringen fedrekvoten fra 14 til 10 uker så sent som i 2013. Både Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil beholde kontantstøtten i en eller annen form, mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvikle ordningen.

parat2-16-69

Ferietid og ferieloven

Ferie er for de fleste sol, sommer og tid sammen med familie og venner, men valg av tid for avvikling av ferie kan av og til skape noen problemer på arbeidsplassen. Vet du hvilke regler som gjelder dersom du blir syk i ferien, eller hvor mange feriedager du har rett til?

Av: Lene Liknes Hansen og Eva Borhaug

I et harmonisk arbeidsforhold vil partene som regel bli enige om når ferien skal tas ut og hvor lang ferie man tar om gangen. Det vil også være naturlig for arbeidsgiver å forhøre seg med arbeidstaker når man ønsker å ta ut ferie.

Hvor mange feriedager har du krav på?
Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte feriefastsettingen med den enkelte arbeidstaker eller med de tillitsvalgte. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien starter, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Både underretning senest to måneder før og drøftingsplikten er såkalte ordensregler, noe som betyr at det ikke får noen konsekvenser dersom arbeidsgiver unnlater å følge disse reglene.

Alle, uansett stillingsprosent, har rett på fire uker og én dag ferie (25 virkedager – ferieloven opererer med lørdag som virkedag). I tillegg har de fleste som er omfattet av en tariffavtale rett på fem ukers ferie (30 virkedager). Ved bytte av jobb eller tiltredelse i ny jobb, har man som hovedregel rett til full ferie dersom man starter å jobbe i den nye stillingen senest 30. september i ferieåret. Arbeidstakere som tiltrer etter denne datoen har kun rett på ferie i seks virkedager. Begge tilfeller forutsetter imidlertid at det kan godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere samme år.

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på seks virkedager ekstra ferie. Denne ekstraferien kan tas ut akkurat som det passer deg, enten samlet eller med en eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager du normalt har i løpet av en uke. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.

Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.

Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på, kan du sjekke med HR-avdelingen eller personalansvarlig.

Når skal ferien tas?
Det er mest vanlig å ta ut størsteparten av ferien i skoleferien. Hovedferieperioden etter ferieloven regnes fra 1. juni til 30. september. I denne perioden har arbeidstaker rett på tre uker sammenhengende ferie. Det er likevel arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer når ferien skal tas ut dersom partene ikke blir enige. Restferien kan også kreves tatt i sammenhengende arbeidsdager. Arbeidsgiver kan altså få problemer med å dele opp denne ved for eksempel å si at arbeidstaker må ta ut tre feriedager i påskeuken og to dager i romjulen. Har man den femte ferieuken vil dette bli enklere for arbeidsgiver. Her kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker tar ut restferien samlet i påskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i for eksempel romjulen.

Dersom ferien er fastsatt og du som arbeidstaker har mottatt informasjon om dette, kan arbeidsgiver som hovedregel kun endre tiden for ferie dersom dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder. Endringer skal drøftes og arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter dersom avtalt ferie endres. Arbeidstaker plikter å gi opplysninger om merutgiftene i drøftingene. Dersom man ikke gjør det, får man kun dekket merutgifter i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Disse reglene om endring gjelder likevel ikke dersom ferien endres som følge av ferieavvikling i oppsigelsestid eller ferieavvikling ved sykdom, permisjon, arbeidskamp eller lignende.

Ferieavvikling i oppsigelsestid
Dersom du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Dettekrever enighet fra arbeidsgiver. Arbeidstaker kan kreve tre uker i sammenheng dersom oppsigelsestiden er i hovedferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse, med mindre det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser og dette vil skape vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes stedfortreder.

I situasjoner hvor arbeidsgiver har gått til oppsigelse av arbeidstaker, kan arbeidsgiver kreve at arbeidstager tar ut ferie i oppsigelsestiden, men kun dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan uansett motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Hva om du blir syk i ferien?
Det hender at man blir syk i ferien. Hvordan skal man da forholde seg? Man må her skille mellom sykdom som oppstår før avtalt ferie starter og sykdom som oppstår i selve ferien.

Dersom arbeidstaker blir syk før ferien starter, kan man kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien starter.

Blir man syk mens man har ferie, kan man kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Igjen må kravet dokumenteres med legeerklæring og må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Er man fortsatt syk etter at ferien er avsluttet, bør man så snart som mulig melde fra til arbeidsgiver om at man krever ferien utsatt. Dette kan for eksempel gjøres samtidig som man sender inn sykemelding. Går det for lang tid, risikerer du å tape kravet om utsatt ferie.

Ferieavvikling under foreldrepermisjon
Arbeidsgiver kan ikke, uten arbeidstakers samtykke, legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven. Dette gjelder imidlertid ikke hvis man kun har gradert permisjon. Tilsvarende krav til samtykke gjelder for fedre og andre omsorgspersoner som har permisjon i tilknytning til fødsel etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om omsorgspermisjon.

Arbeidstaker kan likevel kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger slik det er beskrevet i folketrygdloven paragraf 14-9 om full foreldrepermisjon og paragraf 14-16 om gradert foreldrepermisjon.

Faller permisjonstid sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de feriedagene som omfattes av permisjonstiden.

Overføring av ferie
Ifølge ferieloven kan man avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Dette innebærer altså at man kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår, noe som må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til neste ferieår. Hvis arbeidsgiver er skyld i manglende ferieavvikling, kan arbeidstaker kreve erstatning. Husk at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år og at arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle disse feriedagene.

Rett til forskuddsferie
Man har rett til skriftlig å avtale forskuddsvis avvikling av ferie i inntil tolv dager.

Feriepenger
Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret. Ved vanlig ferieavvikling får man utbetalt feriepenger av lønn opptjent året før. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, vil man ha krav på å få feriepenger utbetalt også for året man blir oppsagt, uavhengig av om det er tatt ut ferie det året.

Den vanlige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtalt femte ferieuke har en prosentsats på 12 prosent. For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosentsatsen ytterligere med 2,3 prosent.

Forholdet mellom ferie og feriepenger
En vanlig ordning er at arbeidsgiver utbetaler feriepenger i juli i stedet for lønn. Det er da viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode. Feriepenger er derimot krav på en tilleggsutbetaling for opptjent lønn.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Tilsvarende kan arbeidstaker motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

parat2-16-70

Gode reiseråd
• Unngå å ta med mye kontanter og svært kostbare gjenstander. Benytt helst kredittkort.
• Kontroller utløpsdatoen på kortet.
• Fordel kontanter og kort på flere steder, ikke ha alt i samme lomme eller veske. Ha heller ikke med deg for mye av verdi på stranden og lignende.
• Ha aktuelle varslingsnummer lett tilgjengelig i tilfelle sykdom, ulykke eller tyveri.
• Kontakt politi hvis du blir utsatt for tyveri. Få alltid en kopi av anmeldelsen.
• Kontakt nærmeste konsulat og reiseleder dersom du blir ranet og ikke har penger.
• Legg ikke verdigjenstander synlig i bilens kupé på bilferie. Kilde: Finans Norge

parat2-16-71

Mobilbruk på ferie
Folk har blitt mer bevisste på hvordan de bruker mobiltelefon på ferie i utlandet, konstaterer Forbrukerrådet, men i 2015 var det allikevel mange som ikke tok forholdsregler for mobilbruk når de var på reise i utlandet.

Regiondirektør Ingeborg Flønes i Forbrukerrådet sier det er blitt billigere å bruke mobiltelefon i utlandet, men mobilregningen kan likevel bli svært høy hvis man ikke tar enkle forholdsregler.
– Selv om det høres rimelig ut, kan en regning fort øke mange ganger. Tommelfingerregelen er at SMS er billigst, telefonsamtaler dyrere, og datatrafikk bør du unngå, sier Flønes til NTB.

parat2-16-74

Mat og drikke
• Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det økt risiko for infeksjoner som smitter gjennom mat og vann. Symptomer er vanligvis diaré og oppkast. Smittestoffene drepes ved koking og steking.
• Vær på vakt mot kalde sauser, upasteuriserte melkeprodukter, ikke-meieripakket iskrem, mat tilberedt av rå egg (majones, desserter), salat, rå skalldyr og halvstekt eller rått kjøtt.
• Du kan trygt spise nylaget kokt eller stekt mat som fortsatt er varm, likeså frukt og grønnsaker som du selv skreller. Vær nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.
• Du kan drikke nykokt, varm te og kaffe og (mineral-)vann fra flasker du selv åpner. Det frarådes vanligvis å drikke vann fra springen. Isbiter av forurenset vann er en velkjent smittekilde.

Kilde: Folkehelseinstituttet

parat2-16-73

Spesielle hensyn
Barn
Små barns hud er spesielt sårbar for sterk sol. Spedbarn bør unngå soling. Småbarn bør ha klær som dekker større deler av kroppen, eller holdes i skyggen. Barn er også spesielt sårbare for sykdommer, særlig diaré. Før turer til Sør- og Øst- Europa og tropiske/subtropiske strøk bør barn være fullvaksinert for sin alder med de vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. For spedbarn kan vaksinasjonsprogrammet eventuelt framskyndes. Spør på helsestasjonen i god tid.

Gravide
Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold. Spør på svangerskapskontrollen.

Kronisk sykdom eller funksjonshemming
Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming bør rådføre seg med legen sin før reisen. Det samme gjelder hiv-positive personer med nedsatt immunforsvar eller andre med svekket immunforsvar, som lettere kan utvikle sykdom under utenlandsreise.

Innvandrere
Etter noen år i Norge har innvandrere vanligvis ingen beskyttelse mot de hyppigst forekommende smittsomme sykdommene i sitt opprinnelige hjemland. Det er derfor viktig at også innvandrere blir beskyttet med vaksinasjon og bruker forebyggende tiltak mot malaria også før de besøker tidligere hjemland.

Vaksiner/forebyggende legemidler
Informasjon om forebyggende tiltak fås hos kommunehelsetjenesten/fastlegen. Det gjelder også for vaksiner og nødvendige resepter. Ta kontakt i god tid. I noen tilfeller må vaksinasjonen begynne flere uker før avreise.

Kilde: Folkehelseinstituttet

parat2-16-55

Arbeidsgivers innsynsrett

Et stort antall norske arbeidstakere benytter daglig e-post, chatteprogrammer og andre meldingstjenester, i tillegg lagres det personlig informasjon på PC-er og smarttelefoner som er betalt av arbeidsgiver.

Av: Lene Liknes Hansen, advokat i Parat

Se så for deg dette: Arbeidsgiver overvåker kommunikasjonen din på e-post, chat og personlige områder på jobben – leser gjennom alt du skriver, både til kolleger, venner og familie.

Alt dette gjør arbeidsgiver uten at du vet det. Er dette greit, lurer du kanskje på. Svaret er som utgangspunkt nei; arbeidsgiver kan ikke på generelt grunnlag kontinuerlig overvåke ansatte, men dette betyr ikke at du er vernet mot at arbeidsgiver gjennomfører innsyn i konkrete tilfeller.

Retten til privatliv
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nettopp behandlet en sak om rett til innsyn i chatteprogrammer. En ingeniør i Romania ble sagt opp fra sin stilling fordi arbeidsgiver, gjennom overvåking av den ansattes bruk av et chatteprogram, hadde blitt kjent med at den ansatte hadde brukt chatteprogrammet til privat korrespondanse med sin bror og forlovede. Chatteprogrammet var ment å skulle brukes til dialog med kunder, og det forelå interne retningslinjer som fastslo at bruk av datamaskiner, telefoner og lignende ikke skulle brukes til personlige formål.
Arbeidstakeren gikk til sak mot arbeidsgiver for å få oppsigelsen kjent ugyldig og ulovlig, men tapte. Han anket så saken til menneskerettsdomstolen med påstand om at hans rett til privatliv, herunder korrespondanse, var krenket ved at den private chatteloggen ble vektlagt som bevis i hans oppsigelsessak. Menneskerettsdomstolen konkluderte med at det ikke var skjedd noe brudd på den ansattes menneskerettigheter – arbeidsgivers overvåking av chatteloggen var ikke en krenkelse av retten til privatliv, og det var greit at rumenske domstoler i oppsigelsessaken aksepterte at chatteloggen ble fremmet som bevis.

– Hva betyr dette for norske arbeidsgiveres innsynsrett?

Regelverket i Norge
Avgjørelsen i menneskerettsdomstolen har skapt debatt i Norge, og det har vært diskutert om avgjørelsen medfører at arbeidsgivere i Norge kan overvåke ansattes e-post, chat og lignende. Datatilsynet har svart på dette spørsmålet og sier at arbeidsgiver ikke kan overvåke ansattes e-post, chat og lignende elektronisk kommunikasjon.
Personopplysningsforskriften kapittel ni har regler om arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-postkasse med videre. Arbeidsgivere må følge dette regelverket. Kapittelet stiller strenge regler til hva arbeidsgiver kan foreta innsyn i, når arbeidsgiver kan foreta innsyn, og på hvilken måte et eventuelt innsyn skal foregå. Norske arbeidsgivere har ikke anledning til å fastsette instruks eller inngå avtale om arbeidsgivers innsynsrett som avviker fra personopplysningsforskriften.

Hva har arbeidsgiver rett til å gjennomføre innsyn i?
Arbeidsgiver har rett til å kreve innsyn i arbeidstakers e-post som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeidet ved virksomheten. Dette gjelder altså den e-postkasse man bruker på arbeid, og inkluderer ikke en personlig e-post (for eksempel personlige Gmaileller Hotmail-konto som er opprettet uavhengig av arbeidet).
Arbeidsgiver har samme rett til innsyn i arbeidstakers personlige område i arbeidsgivers datanettverk og andre elektroniske kommunikasjonsmedier eller utstyr, i form av PC, smarttelefon og nettbrett. Forutsetningen er at utstyret er stilt til disposisjon av arbeidsgiver for bruk i arbeidet. Innsynsretten gjelder også for slettede opplysninger fra nevnte områder som fortsatt finnes lagret på sikkerhetskopier eller lignende som arbeidsgiver har tilgang til.
Utstyr man selv eier, faller utenfor hva arbeidsgiver kan foreta innsyn i.

Når kan arbeidsgiver kreve innsyn?
Arbeidsgiver har ikke rett til løpende å overvåke ansattes databruk. Innsyn må være nødvendig, og det må foreligge en saklig grunn for innsynet. Personopplysningsforskriften oppstiller to tilfeller for når innsyn er lovlig. Dette er:
1. «når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten».

eller;

2. «ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed».

Alternativ 1) er typisk relevant ved ansattes fravær hvor tilgang til e-post eller annen kommunikasjon er nødvendig for å svare kunder, følge opp saker, unngå oversittelse av tidsfrister, hente sentrale kontrakter og lignende. Kan man få informasjonen på annen måte enn ved innsyn, vil som hovedregel innsyn ikke være tillatt. Det minst inngripende tiltak skal velges.

parat2-16-56

Alternativ 2) er av mer alvorlig karakter sammenlignet med alternativ 1. Terskelen for innsyn etter dette alternativet er høy. Eksempler på tilfeller som kan begrunne innsyn, er mistanke om fildeling eller nedlasting/formidling av barnepornografisk materiale, mistanke om oppstart av konkurrerende virksomhet, mistanke om trakassering av kolleger, mistanke om sending av spam eller krenkende korrespondanse til kunder og lignende. Mistanken må være reell.

Hvordan skal innsyn gjennomføres?
Om vilkårene for innsyn er oppfylt, må arbeidsgiver følge en konkret prosedyre i forbindelse med gjennomføringen av innsynet.
Hovedregelen er at arbeidstaker skal varsles og få anledning til å uttale seg før arbeidsgiver gjennomfører innsyn. Arbeidsgiver skal i denne forbindelse begrunne hvorfor vilkårene for innsyn er til stede, i tillegg til å orientere arbeidstaker om de rettigheter arbeidstaker har. Arbeidstaker skal videre gis anledning til å være til stede når innsynet blir gjennomført, og har også rett til å bli bistått av tillitsvalgt eller annen representant. Dette gjelder imidlertid «så langt som mulig», noe som betyr at reglene kan fravikes om det ikke er tid eller mulighet for arbeidsgiver til å gjennomføre de ulike stegene i prosessen. Typisk vil dette være aktuelt dersom varsel om innsyn medfører en risiko for at arbeidstakeren vil rekke å fjerne sentrale bevis i saken
– for eksempel slette dokumenter som kan bevise at den ansatte har drevet med ulovlig fildeling.
Dersom arbeidsgiver har foretatt innsyn uten forhåndsvarsel, skal arbeidsgiver skriftlig underrette arbeidstakeren om innsynet straks dette er gjennomført. Underretningen skal inneholde en begrunnelse for hvorfor arbeidsgiver mener vilkårene for innsyn er oppfylt, i tillegg til en redegjørelse for arbeidstakers rettigheter. I tillegg skal underretningen inneholde opplysninger om hvilken metode for innsyn som ble benyttet, hvilke e-poster eller andre dokumenter som ble åpnet, og resultatet av innsynet. Innsyn må gjennomføres på en slik måte at dataene så langt som mulig ikke endres, og at frambrakte opplysninger kan etterprøves.
Dersom innsyn i e-posten eller lignende viser at det ikke foreligger dokumentasjon som arbeidsgiver har rett til innsyn i, skal e-postkassen og dokumenter straks lukkes. Eventuelle kopier skal slettes.

Opphør av arbeidsforholdet
Personopplysningsforskriften har en egen bestemmelse om sletting av e-post og lignende når arbeidsforhold opphører. Da skal arbeidstakers e-post og andre elektronisk kommunikasjonsprogrammer avsluttes, og innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften av virksomheten skal slettes innen rimelig tid. Parat anbefaler at den ansatte selv rydder i e-post, chatteprogrammer, PC og lignende før fratredelse.

Rain tree (Albizia saman), tropical tree in Thailand

Nabohekk og tre som skygger for sol og utsikt

Dessverre oppstår det ofte konflikter knyttet til hekker og trær som får lov til å vokse fritt og uten hensyn til omgivelsene. Her er noen gode råd om hvordan du kan gå frem for få bort treet eller redusert hekken dersom ikke konflikten kan løses gjennom dialog med naboen.

Av: Thore Eithun Helland, advokat i Parat

Først og fremst bør alle konflikter bli forsøkt løst gjennom dialog der begge parter forsøker å forstå argumentene fra motparten. I dette bør også begge parter være villige til å tilpasse seg gode løsningsforslag.

Blir dere ikke enige, vil du som huseier kunne bruke nabolovens bestemmelser. Alternativer til naboloven er eierseksjonsloven og borettslagsloven – som gjelder for de som bor i rekkehus eller blokk. Det følger av nabolovens paragraf tre, og i forskrifter til denne loven, at naboen din ikke kan ha et tre på eiendommen som er til skade eller særlig ulempe for deg. Avstanden skal ikke være nærmere hage, tun eller dyrket jord som er over en tredjedel av høyden på treet eller hekken.

Det kan hende at naboen likevel har rett til å ha treet stående eller å la hekken bli som den er. En hekk som er lavere enn to meter kan du ikke uten videre kreve redusert eller fjernet. Det samme gjelder hekk som fungerer som gjerde. Dersom det er svært viktig for naboen å ha treet eller hekken, er det heller ikke sikkert at du får fjernet det du vil. Det samme gjelder om treet eller hekken må bli stående på grunn av naturmangfoldet på stedet.

4 konkrete råd:

• Først kan du ta fram meterstokken og måle avstanden fra din grense og frem til treet, og deretter beregne høyden på treet eller hekken. Er høyden mer enn den omtalte tredelen, gjelder paragraf tre i naboloven. Alternativt kan paragraf to i samme lov benyttes dersom noe anses som farlig, for eksempel at treet kan falle over terrassen din i en høststorm.

• I utgangspunktet er det naboen din som må ta arbeidet og kostnadene med å fjerne treet eller reduserer hekken. Dersom du selv påtar deg jobben, er du samtidig erstatningsansvarlig dersom hogsten gjør skade på eiendom eller liv.

• Dersom det ikke oppnås enighet, kan du klage naboen inn for forliksrådet med påstand om å få treet eller hekken fjernet eller redusert. Rådet er forpliktet til å gi deg nødvendig assistanse med å fylle ut klagen. Fører ikke dette frem, må du stevne naboen inn for tingretten. I dette tilfellet vil vi råde deg til å bruke en advokat til å føre saken.

• Før du tar saken inn for tingretten, skal du huske på at du kan tape og må betale både egne og naboens saksomkostninger. Tapet kan reduseres om du bruker husforsikring med en rettshjelpsdel som gjør at forsikringsselskapet dekker kostnadene du selv har med saken, men du må fortsatt dekke kostnadene til naboen, som kan komme opp i mellom 50 000 og 150 000 kroner. Du må derfor veie irritasjonen over manglende sol og utsyn opp mot bryderiet med en tvist med en vanskelig nabo og risikoen for å tape i retten.

 

Untitled-2-01

5 gode råd for trygg utleie av bolig

Har du alt en leieboer i kjelleren eller på loftet, eller går du med tanker om å leie ut en nyinnkjøpt byleilighet, alternativt ledig areal i huset du vil tjene penger på? Her er noen gode råd til deg som utleier.

Av: Thore Eithun Helland, advokat i Parat

1. Bruk alltid en standardavtale ved utleie av bolig.

Du bør ikke prøve å sette opp en slik avtale selv, eller la leieboeren gjøre det. Etter norsk rett er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig, men i etterkant er det ofte vanskelig å bevise hva som ble sagt. Både Forbrukerrådet og Huseiernes Landsforbund har gode standardavtaler for deg som utleier, avtaler som kan lastes ned fra nett og skrives ut.

2. Du bør inngå en tidsbestemt husleieavtale.

Ved utleie av en byleilighet er minstetiden tre år, men dersom du leier ut loft eller kjeller i ditt eget hus, er minstetiden ett år. Bruk minstetiden, så har du leieboeren på prøve en tid. Har du fått den ideelle leieboeren, kan neste avtale være tidsubestemt, det vil si at avtalen varer til den blir sagt opp av en av partene. Du kan leie ut for kortere tid dersom du selv skal fl ytte inn i boligen eller har en annen saklig grunn. Du må huske å informere leieboeren om hvilke regler som gjelder for tidsbegrensning, ellers kan du risikere at avtalen blir tidsubestemt – og leieboeren kan bli værende i mange år.

3. Du må aldri slippe leieboeren inn i boligen før depositumet er betalt eller det er stilt bankgaranti.

Ta så høyt depositum du har anledning til opptil husleielovens grense på seks måneders leie. Summen skal inn på en egen, sperret bankkonto, og leieboeren har rett på renten. Du som utleier må dekke gebyret. Bankene har egne standardavtaler om depositum.

4. Du må huske på å justere leien.

Hvert år kan du kreve at leien blir justert i samsvar med konsumprisindeksen (KPI). En indekskalkulator fi nner du på hjemmesidene til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Du må sende skriftlig varsel til leieboeren minst en måned før du endrer leien. Hvert tredje år kan du justere summen opp til gjengs leie. Gjengs leie er det etablerte leieprisnivået i området for liknende boliger. Bruk en takstmann eller en eiendomsmegler til å fi nne summen. Du må varsle leieren et halvt år før endringen skjer. Du kommer med et skriftlig forslag som leieboeren må akseptere. Dersom dere ikke blir enige, må tingretten avgjøre spørsmålet ved takst. I Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim er det husleietvistutvalget som normalt tar avgjørelsen.

5. Du må ha med en utkastelsesklausul i husleieavtalen.

Har du med en egen bestemmelse om fravikelse (utkastelse), er dette et tvangsgrunnlag som gir deg rett til å gå direkte til namsmannen for å få leieboeren kastet ut dersom husleie ikke blir betalt. Mangler du en slik klausul, må du først få dom i forliksrådet eller vedtak i husleietvistutvalget – og det kan gå lang tid før du får ut leieboeren. I mellomtiden kan sikkerheten i depositumet være brukt opp.

Har du alt i dag problemer med leieboeren din, kan du som medlem i Parat bruke din årlige fritt rettsråd-time til å få gode råd om hva du bør gjøre. Ta kontakt med advokat Th ore Eithun Helland på telefon 952 80 387 eller thore.helland@parat.com.

 

Parat_5_13_hirev18

Bil- og eiendomskjøp

Far 1. januar 2014 blir det billigere å importere bruktbil. Reglene om beregning av engangsavgiften ved import og statusendring av brukte kjøretøy endres.

Dokumentasjon av budrunder må fra 1. januar 2014 være skriftlige og eiendomsmeglere og advokater som driver eiendomsmegling skal bare formidle bud, avslag og aksepter som er gitt skriftlig. Den videre kommunikasjonen mellom megler, selger, budgivere og andre interessenter, skal også skje skriftlig. Alle former for elektroniske meldinger som kan lagres på betryggende måte oppfyller kravet til skriftlighet, herunder SMS og e-post. Forskning og forsinkelsesrenter

Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. I tillegg økes den maksimale timelønnssatsen for egne ansatte fra 530 kroner til 600 kroner.

Endringer i forskrift om forsinkelsesrenter sier at rentesatsen skal være 9,50 prosent i året og Finansdepartementet har fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader til 320 kroner. Lov om renter ved forsinket betaling (forsinkelsesrenteloven) gir i utgangspunktet adgang til å avtale en annen (både høyere og lavere) forsinkelsesrente enn den som Finansdepartementet har fastsatt, men det er ikke anledning til å avtale en høyere forsinkelsesrente når skyldneren er forbruker. Vær oppmerksom på at inkassobyråer ikke er omfattet av den samme loven.