Category Archives: Parat UNG

Parat_20171121-89

Fremtidens arbeidsliv

Den teknologiske utviklingen har skutt fart de siste årene og «kunstig intelligens» har blitt et velkjent begrep når det snakkes om arbeidslivet som stadig er i endring. Dette fører til at kompetansen vi sitter på i dag må videreutvikles for morgendagens arbeidsliv.

Kommentar av: Mari Risnes, nestleder i Parat UNG

Det stilles høyere krav til at vi som arbeidstakere tar ansvar for kontinuerlig faglig utvikling. Livslang læring er viktigere enn noensinne, og vi trenger arbeidsgivere med på laget.

Omstilling og kompetansebygging

Det er nemlig ikke slik at vi som arbeidstakere kan ta en utdannelse, få oss jobb, og være trygg i denne jobben uten å videreutvikle vår kompetanse. Kunstig intelligens tar over mange arbeidsoppgaver, noe som stiller høyere krav til nytenking og omstilling for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Videreutdanning er en kritisk faktor for at vi faktisk kan henge med i utviklingen. Tilbudene av kurs og studier finnes, og de fleste av dem er nokså tilgjengelige. Som medlem i Parat kan du søke om økonomisk støtte til videreutdanning, og du får gode rabatter på kurs.

Dette er et fantastisk tilbud, men vi ser at flere av dem som velger å benytte seg av tilbudet ikke klarer å gjennomføre videreutdanningen. Parat UNG mener arbeidsgiver har et ansvar i å legge til rette for faglig utvikling av ansatte, slik at kompetanseutvikling kan være en naturlig del av arbeidslivet og karrieren. Permisjon med lønn og arbeidsoppgaver av mindre omfang i perioden med

 

videreutdanning er en viktig forutsetning for at arbeidstaker gjennomfører påbegynt videreutdanning.

Faglig utvikling kan virke motiverende og inspirerende for arbeidstaker og dermed føre til mer effektivitet og kreativitet på arbeidsplassen, som igjen vil gi økt gevinst for arbeidsgiver.

Det er altså gunstig for begge parter at videreutdanning blir prioritert, og det er nødvendig at arbeidsgiver ser på videreutdanning som en vinn-vinn-situasjon.

Arbeidstaker blir mer rustet for den teknologiske utviklingen, og arbeidsgiver på sin side sikrer seg at ansatte har den kompetansen som er nødvendig for at bedriften skal kunne møte morgendagens arbeidsliv– og med riktig kompetanse. Vi som unge må allerede i dag ta ansvar for egen læring. Derfor er det viktig at vi får med arbeidsgiver på laget slik at vi kan møte fremtidens arbeidsliv – sammen.

1

Robotisering og automatisering uten målbar effekt

Vi vil bruke selvbetjeningsløsninger til alt fra å finne ut hvilken sykdom vi har, til hvordan vi skal forflytte oss. Det gjør det vanskelig å måle produktivitetsvekst. For hvordan måles verdien av tiden vi bruker på selvbetjente løsninger?

Av: Claude Olsen

Tross alt snakk om robotisering, automatisering og kunstig intelligens de siste årene har veksten i produktivitet gått ned i Norge, i likhet med mange andre land. Direktør i Teknologirådet Tore Tennøe tror det bare er et spørsmål om tid før den går opp igjen.

2

Digitalt skifte
Tennøe sier første fase i det digitale skiftet kom på 90-tallet da vi fikk internett og en rekke nye støttesystemer slik at man fikk flyttet oppgaver fra papir til digitalt.
– Nå er vi i en ny fase, og vi kommer til å se et hopp i produktiviteten de nærmeste årene, når vi for alvor lærer oss å jobbe sammen med intelligente maskiner, sier han.

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi. Teknologirådet publiserte i mai en rapport om det digitale skiftet i offentlig sektor. – Digitalisering og kunstig intelligens er en generell teknologi som virker på veldig mange områder i samfunnet. Når vi virkelig begynner å ta i bruk beslutningsstøtte fra maskiner som gjør analyser for oss, vil det ta av, sier Tennøe.

Stadig omtales nye roboter i mediene:
• En advokatgründer har utviklet en robot for kontraktsskriving der du legger inn dine egne data og får en kontrakt tilbake.
• NTB brukte under valget sin egenutviklede journalistrobot som automatisk lagde artikler om valgresultatene tilpasset hvert lokalsamfunn.
• DNB bruker en robot til å svare på flertallet av kundehenvendelsene. Den kan svare på 100 ulike spørsmål.

Selvbetjening blir den nye normalen
Advokater, sykepleiere, journalister, sjåfører og saksbehandlere vil miste oppgaver til roboter. Robotene vil overta mange av de kjedelige oppgavene og gi mer tid til viktigere oppgaver.

Også i offentlig sektor vil innbyggerne bidra til å levere mer og mer av tjenestene selv.
– Vi har en demokratisk teknologiutvikling. De aller fleste nordmenn har smarttelefon og går med veldig avansert teknologi i lomma. Dette kan samfunnet utnytte ved at vi kan gjøre en del av jobben selv. Det vil ikke måles som en produktivitetsøkning, men vil måles som en bedre tjeneste per krone. Men det forsvinner ut av det man måler i BNP, sier Tennøe.

Forskyver oppgavene i helsesektoren
Teknologirådet tror det blir store endringer i helsevesenet over tid. Sykepleierne vil ta over oppgaver fra legene og hjelpepleierne fra sykepleierne fordi de får mye mer støtte fra maskinene til å gjøre trygge vurderinger om diagnose og oppfølging.

Flere oppgaver vil også skyves ut til pasientene. En kolspasient kan ta målingene hjemme med smarttelefonen, og de vil være like presise som når de reiser til fastlegen for å ta målingene. Det gjør også at de kan gjøre målingene oftere.

Transportsektoren står også overfor en omveltning. Først med Uber-sjokket der nesten enhver kan begynne å kjøre taxi når han eller hun har tid og ledig kapasitet. Men enda mer når vi får mange selvkjørende biler. Da blir det åpent om vi vil eie en bil selv, eller om vi nøyer oss med å kjøpe transport som en tjeneste når vi trenger det.

Trenger nytt system for utdanning og organisering
De store endringene i oppgavene vi utfører på jobben, krever kontinuerlig etterutdanning. Teknologirådet har derfor to budskap til Stortinget for å møte utviklingen med kunstig intelligens og delingsøkonomi:
• Tenk helt nytt om utdanning, som bør bli en livslang strømmetjeneste istedenfor en engangsforeteelse i 20-årene.
• Ivareta de tilknyttede ansatte i delingsøkonomien, men vær åpen for at arbeidslivet kan organiseres på nye måter.

Tre digitaliseringsmuligheter
I rapporten Denne gangen er det personlig: Det digitale skiftet i offentlig sektor peker Teknologirådet på tre grunnleggende muligheter som ligger i digitalisering for offentlig forvaltning og tjenester.

1. Deltakende innbyggere. Smarttelefonen og tingenes internett gjør at innbyggerne ikke bare benytter offentlige tjenester, men også kan delta i utformingen og leveransen av tjenestene. Personer med kroniske lidelser kan for eksempel gjøre målinger selv og på den måten få en bedre tjeneste samtidig som de avlaster helsetjenestene.

2. Persontilpassede tjenester. Nye offentlige data gir mer inngående kjennskap til hver innbygger, og det åpner for at velferdstjenestene kan være tilpasset den enkelte innbyggers behov på en bedre måte enn i dag. Når Amazon og Netflix klarer å tilpasse kundenes behov, hvorfor skal ikke staten også klare det? Smarte læremidler i skolen kan gi hver enkelt elev tilpasset undervisning og tettere oppfølging.

3. Forutseende virksomheter. Mer bruk av dataanalyse kan dreie offentlige tjenester mot forebygging. Slik teknologi blir tatt stadig mer i bruk i det private næringslivet, og det offentlige må også følge med. Brannvesenet og skattemyndighetene kan bli mer treffsikre i sine kontroller når de leter etter feil.

1

Ung, med rett til pensjon fra første krone

Vi blir stadig påminnet hvor viktig det er å starte pensjonssparing tidlig, men pensjon kan være både komplisert og uoversiktlig. Dette gjelder spesielt for mange som jobber i det private, der de aller fleste må forholde seg til innskuddsordninger. Ved å ta noen bevisste valg kan du sikre deg en tryggere fremtid.

Kommentar av Idar Gundersen, leder i Parat UNG

I dag er det arbeidsgiver som velger hvor din pensjon skal plasseres, og hvordan den skal forvaltes. Har du, eller har du hatt flere arbeidsgivere samtidig, kan du ende opp med å ha deler av pensjonen din hos forskjellige forvaltere. Hver av disse forvalterne krever et gebyr eller honorar. Når du slutter eller bytter jobb, vil ikke lenger din arbeidsgiver betale gebyrene, og du vil bli gitt et pensjonskapitalbevis. Da er det du som må betale honorar og gebyrer til forvalterne.

Heldigvis kan du selv samle pensjonskapitalbevisene hos ett selskap, men dette krevet en aktiv handling, noe alt for få av oss benytter seg av. Hele tre av fire kjenner ikke til at gebyrene spiser av pensjonen. Heldigvis er dette i ferd med å snu, etter at Forbrukerrådet lanserte gebyrsjekken tidligere i år. Sjekk hvor mye du betaler i gebyrer på finansportalen.no.

Hvorfor er det slik at det er din arbeidsgiver som velger hvor du skal plassere din pensjon? Parat og YS har tatt til ordet for å erstatte dagens innskuddsordning med en individuell pensjonskonto. Du som arbeidstaker vil kunne forvalte dine egne penger, og pensjonskapitalen vil enkelt kunne samles på ett sted.

Denne ordningen vil gjøre det enklere for folk flest å spare og vil gi mulighet til å spare til pensjon fra første krone. Etter dagens regler er ikke arbeidsgiver pålagt å spare til din pensjon, dersom:
• Arbeidsforholdet varer under tolv måneder
• Stilling utgjør under 20 prosent
• Lønnen ikke overstiger 92 576 kroner (1G)

Det er spesielt unge som faller inn under disse unntakene. De arbeider typisk deltid ved siden av studier, har eventuelt også en sommerjobb, eller de har opptil flere arbeidsgivere for å få endene til å møtes.

Vi i Parat UNG mener det er viktig at vi legger til rette for at pensjonssparing skal være så enkelt som mulig. Dette uten kompliserte unntak, uoversiktlige avtaler og høye omkostninger. Parat og YS sitt forslag om individuell pensjonskonto vil kunne gi deg rett på pensjon fra første krone.

rewrwe

Styrking av fagskolene

Tall fra NHO viser at fire av ti bedrifter mangler fagskoleutdannet arbeidskraft, og melder om tapte oppdrag på grunn av dette. SSB anslår at Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035. Nå vil regjeringen styrke fagskolene og fagskolestudentene.

Av: Lill Fischer

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden », som ble lagt frem i begynnelsen av desember, inneholder nær 50 tiltak. Målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som fullverdige yrkesrettede alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger.

Spesialiserte yrkesutøvere
Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger, som bygger på videregående opplæring, fagbrev eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningens lengde varierer fra et halvt til to år.

Fagskolene skiller seg fra høyere utdanning ved høyskoler og universiteter ved at det ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak, og ved at undervisningen ikke nødvendigvis er forskningsbasert.

I tall utgjør fagskolen, ifølge stortingsmeldingen, en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter fordelt på 94 fagskoler. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler.

Fagskoleutdanningen utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.
– Fagskolene har en viktig funksjon, spesielt knyttet til praktisk etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Skolene gir mange arbeidstakere mulighet for faglig påfyll og karriereutvikling på arbeidsplassen, sier Parats leder Hans-Erik Skjæggerud.

Løfter fagskolestudenten

ssw

 

 

 

 

 

 

Fagskolestudentene har færre rettigheter og goder enn andre studenter. Dette vil regjeringen, ifølge kunnskapsministeren, gjøre noe med.
– Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor vil vi gi fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Vi vil også gi fagskolene rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Regjeringen vil også endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng».
– Vi gjør det etter sterkt ønske fra fagskolene, som påpeker at dages betegnelse fungerer dårlig. Det kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke, sier Røe Isaksen.

Bedre overganger til annen utdanning
Fagskoleutdannende som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, opplever ofte hindringer. De risikerer å bli utkonkurrert ved opptak, blant annet fordi fagskoleutdanning ikke gir tilleggspoeng slik for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir.
– Vi vil gi fagskoleutdannede tilleggspoeng, og vi vil ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning. Ved å gjøre det lettere å gå videre kan det bidra til at flere ser muligheten i å velge yrkesfag og fagskole, sier kunnskapsministeren.

YS vil styrke fagskolene på egne premisser

ghgfgf

 

 

 

 

 

 

YS-leder Jorunn Berland mener meldingen inneholder en rekke spennende og lovende forslag til hvordan fagskolen kan styrkes, slik at den får en viktig plass i utdanningssystemet. Hun mener en sterk og tydelig fagskole vil ha positive effekter på ungdommens valg av yrkesfaglig utdanninger.
– Det er liten tvil om at arbeidslivet har behov for den kompetansen fagskolene gir. Derfor må denne utdanningsveien gjøres kjent og attraktiv, sier Berland.

Tannhelsesekretærene vil ha muligheter til etter- og videreutdanning

Untitled-23

 

 

 

 

 

 

Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), som er en yrkesorganisasjon i Parat, organiserer en yrkesgruppe med treårig videregående utdanning. Leder i ThsF, Gerd Bang-Johansen, er opptatt av at medlemmene skal ha høy kompetanse og gis gode muligheter til etter- og videreutdanning.
– For mange oppleves fagskoleutdanningen som et «blindspor» i utdanningsløpet. Vi kan godt ta utdanning innenfor økonomi, administrasjon og ledelse på fagskolene. Men når det gjelder kompetanseheving innen kirurgi og kjeveortopedi og lignende, er vi helt avhengig av å bruke fakultetene og kompetansesentrene i regionene, sier Bang-Johansen.

ThsF-lederen er fornøyd med at regjeringen vil gi erstatte dagens fagskolepoeng med studiepoeng.
– Dagens fagskolepoeng er lite verdt hvis en vil utdanne seg videre på høgskoler og universiteter. Det er viktig for vår yrkesgruppe at det blir gitt studiepoeng ved fagskolene, og at det gis tilleggspoeng ved opptak til universitet og høyskoler, sier Bang-Johansen.

Hun er opptatt av hvor viktig det er med mulighet for overgangen fra fagog yrkesopplæringen til universitet og høyskoler.
– I dag har vi mulighet til påbygningsår og realkompetansevurdering, men vel så viktig er det å få til bedre overgangsordninger fra fagskolene til universiteter og høyskoler. Dette vil gi vår yrkesgruppe større intensiver til fagskoleutdanning og deretter et fortrinn dersom man vil gå videre i et mer helhetlig og sammensatt utdanningssystem, sier Bang-Johansen.

fdgfgfg

 

 

 

 

 

 

Dette er noen av tiltakene i stortingsmeldingen:

  • 35 millioner kroner til utvikling
  • rett til å være del av en studentsamskipnad
  • bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger
  • nytt nasjonalt opptakssystem
  • ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
  • ny kvalitetspris
  • kartlegging og kompetanseheving for fagskolelærerne bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen
  • treårig fagutdanning ved særlige tilfeller

Fakta om fagskoleutdanningen

  • Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15 000 studenter.
  • Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
  • Utdanningene er korte og praksisnære (0,5–2 år). De bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse.
  • Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.
parat-2016-1

Yrkesfag, læreplasser og lærlinger

I 2015 var det ifølge SSB registrert i overkant av 200 000 elever i videregående opplæring i Norge. 61 prosent av elevene tok et studieforberedende utdanningsprogram, der studiespesialisering alene utgjorde 52 prosent.

Av Espen Grovassbakk, automatiker/elektrikerlærling og nestleder i Parat UNG

Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 80 000 elever var en del av et yrkesfaglig utdanningsløp for et år siden. Fordelingen blant kjønnene bygger fremdeles opp under de mange fordommene om at «bygg- og anleggsteknikk er for menn» og «helseog oppvekstfag er for kvinner». Hele 94 prosent av elevene ved bygg- og anleggsteknikk er menn, mens 85 prosent av elevene ved helse- og oppvekstfag er kvinner.

Læreplasser
I 2015 var det registrert 41 895 lærlinger og lærekandidater på landsbasis, men det er ifølge regjeringen allikevel mangel på mellom 8 000 og 9 000 lærlingeplasser her i landet hvert år. Mangel på kvalifiserte lærlinger kan føre til at arbeidslivet ikke får dekket behovet for faglært arbeidskraft. Beregninger utført av SSB knyttet til behovet for arbeidskraft frem mot 2030, tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft med fagutdanning vil vokse raskere enn tilbudet.

Hvorfor velge yrkesfag?
NHO vil at flere bedrifter skal ta inn lærlinger og ønsker at flere tar fagbrev. Organisasjonen lister selv opp ti grunner til å velge yrkesfag, med argumenter som: lønnet utdanning, attraktivitet i det norske arbeidsmarkedet, 170 forskjellige yrkesretninger og mulighet for videreutdanning.

Grunnen til at jeg er fagarbeider innen elektrofag, er ganske enkel: for syv år siden var jeg ubeskrivelig skolelei. I ettertid ser jeg at det kun er tilfeldigheter som avgjorde min foreløpige karriere. Valget om karrierevei for en 15 – 16 åring kan være vanskelig, lite gjennomtenkt og basert på tilfeldigheter, men derfor er det viktig at vi i fremtiden setter av ressurser og tid til å opplyse og informere dagens ungdomsskoleelever om hvilke muligheter som faktisk finnes.

Parat UNG vil oppfordre alle arbeidsgivere som har mulighet, til å bli en lærebedrift. I tillegg vil vi oppfordre alle kommende videregåendeelever til å vurdere yrkesfag.

parat-2016sep-71

Fremtidens arbeidsliv

Samfunnet vi lever i, har aldri endret seg raskere, vi hører daglig om globalisering, digitalisering og effektivisering. Flaggsaken til Parat er «verdien av et organisert arbeidsliv», men hva mener vi med dette?

Av: Idar Gundersen

I Norge står fagforeningene sterkt, med en organisasjonsgrad på over 50 prosent og med en politisk forankring gjennom trepartssamarbeidet bestående av regjeringen, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Det er dette samarbeidet som har skapt den norske modellen, og som former norsk politikk. Gjennom dette samarbeidet har vi klart å lage en økonomisk modell som er bærekraftig, hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker blir hørt.

parat-2016sep-72

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg til at det blir ført en politikk som gagner oss alle, har arbeidstakerorganisasjonene i oppgave å ivareta og arbeide for arbeidstakerens rettigheter i arbeidslivet. Dette gjøres gjennom at fagforeningene forhandler og representerer deg overfor arbeidsgiver, men også utfordrer, informerer og påvirker våre politikere.

De høye lønnskostnadene i Norge kan være en utfordring når vi skal konkurrere på det globale markedet. Det er mange som mener at vi må tilpasse oss, slik at vi kan ivareta de eksisterende arbeidsplassene. Jeg mener det motsatte. Vi må arbeide for å ivareta arbeidstakeren slik at vi kan møte et arbeidsliv i endring. Høye lønninger i tillegg til effektiv ressursbruk har ført til at enkelte yrkesgrupper har forsvunnet. At arbeidsledigheten i Norge er blant de laveste i veden, skyldes et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, politikere og ikke minst at arbeidstakeren selv har tatt ansvar for å tilegne seg den kunnskapen vi trenger for å bli værende i arbeidslivet.

Teknologien utvikler seg raskere, noe som gjør vårt samfunn stadig mer produktivt. Vår arbeidshverdag blir mer effektiv gjennom tilgang til nye maskiner, mer automatiserte prosesser og større tilgang på informasjon. Det stilles strengere krav til kompetanse og arbeidskapasitet for hver enkelt ansatt. Dette er en utvikling som går i en skremmende fart, og det er viktig at vi får en poltikk som er med på å ivareta alle i arbeidslivet.

Digitalisering fører ikke bare med seg økt effektivitet, men også flere muligheter for måling og mer effektiv ressursbruk. Som arbeidstaker kan dette oppleves som ubehagelig, og den økte kontrollen kan føre til mindre rom for slakk i arbeidshverdagen. Det blir mer og mer vanlig å få for eksempel lettere psykiske lidelser der hovedårsaken er stress.

Etter hvert som vi får et mer globalisert arbeidsmarked, kan det skape flere utfordringer for en rekke bransjer. Spesielt utsatt er flybransjen, men dette kan også overføres til andre bransjer. Konsulenttjenester kan bli outsourced, og transport av varer blir stadig enklere. Det er derfor viktig at vi har noen som arbeider med å ivareta våre arbeidsplasser og rettigheter i arbeidslivet.

Gjennom ny teknologi oppstår også nye systemer. Systemer som kan utfordre våre eksisterende. Det er mye oppmerksomhet rundt delingsøkonomi. Delingsøkonomi er en modell som kan svekke tryggheten i det arbeidslivet vi har i dag. Gjennom våre arbeidsforhold bærer både arbeidsgiver og arbeidstakeren risikoen for færre oppdrag. Noen former for delingsøkonomi flytter dette ansvaret ene og alene til arbeidstaker, samtidig som en rekke andre funksjoner forsvinner. Det kan være sunt for det norske arbeidslivet å bli utfordret med nye modeller, men det er likevel viktig å ha en god prosess rundt temaet. En prosess som ivaretar arbeidstakers rettigheter og ikke skaper urettmessige konkurransefortrinn.

Et organisert arbeidsliv vil kunne møte endringene i samfunnet på en konstruktiv måte. Stille de kritiske spørsmålene som sårt må besvares. Det er ikke alltid like enkelt å stå opp alene og heller ikke forstå hva endringene vil føre med seg. Derfor vil jeg argumentere for at det aldri har vært viktigere å være organisert. Det er i dag vi former fremtidens arbeidsliv.

parat3-38

UNG-engasjement i Parat PARAT UNG

Årets UNG-samling ble i mai arrangert på Preikestolen fjellstue. Med nærmere 50 aktive deltagere fra hele Norge ble det skapt et sterkt felleskap og en arena for aktiv deltagelse gjennom en minnerik gåtur opp til Preikestolen, et faglig program og valg av nytt styre.

Tekst: Ellen Hauff. Foto: Morten Seglem.

Hele styret var på valg, noe som resulterte i at Idar Gundersen ble valgt som ny leder. Med seg i styret har han fått med Espen Grovassbakk, Bente Laumb, Daniel Stegli og Ellen Hauff. Kristine Johannessen er valgt som vara.

Løpende oppdateringer på Facebook
Det nye styret sier de vil fortsette det gode arbeidet med å ivareta de unges engasjement og representere unges interesser og rettigheter i arbeidslivet. Målet er å vektlegge tilstedeværelse på sosiale medier – primært på Facebooksiden til Parat UNG som alle oppfordres til å like og følge med på.
– Her vil det ligge en kort presentasjon av de nye styremedlemmene og informasjon om aktuelle aktiviteter i tiden framover.

Under samlingen på Preikestolen presenterte rådgiver i Parat, Ragnar Eggesvik, fagforeningens rolle i et historisk perspektiv, i tillegg til Parats flaggsak for 2016 som er «verdien av et organisert arbeidsliv». Med flaggsaken som utgangspunkt ble deltagerne utfordret til å ta stilling til et emne som er i vinden om dagen – delingsøkonomi.

Debatt og gruppearbeid
Det faglige innholdet i UNG-samlingen la også til rette for gruppearbeid rundt midlertidig ansettelse, og en debatt mellom Valborg Horgen (18) og Aleksander Danielsen (28) tydeliggjorde at deltagerne i utgangspunktet ikke er imot midlertidig ansettelse når kontrakten er til gjensidig fordel for både arbeidstager og arbeidsgiver, men deltagerne støtter ikke uansvarlig bruk av midlertidig ansettelse.

Under foredraget «På stigende kurs» som ble holdt av nestleder i Parat, Vegard Einan, fikk deltagerne en dypere forståelse for Ryanair-saken til Alessandra Cocca som har pågått siden 2012, og som nå skal opp for Høyesterett i midten av september.
– Saken belyser viktigheten av å være organisert og at Norge har et bra lovverk forutsatt at norsk lov gjelder for alle som vil drive næringsvirksomhet her i landet, sier Einan.

parat3-40

 

 

 

 

 

Oppfordring til å delta i samfunnsdebatten
Sandra Borch er rådgiver på Parat-kontoret i Tromsø og beskrev hvor viktig den nordiske modellen er for unge i arbeidslivet.
– Det er viktig at ungdom tar på seg verv og bruker tid på å beskytte og fremme rettigheter vi har kjempet for i Norge. Vi skal tørre å snakke høyt i samfunnsdebatten, det er store gevinster i det, sier hun. Borch har selv kjempet for å komme dit hun er i dag, men sier vi har mye det er verdt å kjempe for.

parat3-39

 

 

 

 

 

parat2-16-57

Lærlinger med lyse utsikter

For første gang tar SAS inn lærlinger på Oslo Lufthavn Gardermoen. Lærlingene Linn Tinglev Mikalsen og Henriette Øigård Holter sier de har blitt veldig godt tatt imot og får opplæring i en rekke ulike arbeidsoppgaver knyttet til reiseliv.

Av: Vetle Daler

I august begynte de ni første lærlingene hos SAS Ground Handling (SGH) på Gardermoen. Lærlingperioden begynner i andre klasse på videregående, og når de er ferdige om et drøyt år, venter fagbrev i reiseliv.
– Fagbrevet åpner dørene for reiselivsjobber både i Norge og internasjonalt, dette i ulike jobber på hoteller, flyplasser og som guider, sier Tonje Berg Andersen, som er ansvarlig for lærlingene i SGH.

Varierte og interessante arbeidsoppgaver Andersen sier det er første gang SGH tar inn lærlinger, og at det har overgått alle forventninger.
– Vi gir dem en unik opplevelse ved å jobbe på flyplass, med oppgaver både i innsjekk, gate, ankomst og billettkontor. De får være med i hele flyplassdriften og lærer mer i løpet av det første året enn en gjennomsnittlig nyansatt gjør på flere år, sier Andersen.

Vi gir dem en unik opplevelse ved å jobbe på flyplass, med oppgaver både i innsjekk, gate, ankomst og billettkontor.

Tonje Berg Andersen

parat2-16-58

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ifølge Andersen mange som søkte på de ni plassene.
– I fjor hadde vi 60 søkere og plukket ut 20 til audition. Ni fikk til slutt plass, sier hun.

De to lærlingene forteller at de har blitt tatt veldig godt imot på Gardermoen.
– Vi ble et slags høydepunkt, og alle ville hilse på oss, sier Øigård Holter, som roser arbeidsmiljøet i bedriften.

Hun sier det er et bra arbeidsmiljø, der alle jobber godt sammen, og hvor alder ikke betyr noe.

Begge var utplassert på Gardermoen under utplasseringsuka i første klasse.
– Da gikk vi bare rundt og svarte på spørsmål fra passasjerene. Nå har vi konkrete oppgaver, sier Øigård Holter.

De to venninnene fikk også prøve seg i hotellbransjen før de kom til Gardermoen.
– Det var for ensformig, vi ville ha mer action, smiler de to og er enige om at lærlingtilværelsen på Gardermoen har vært bedre enn forventet.

Glad i å jobbe med mennesker
Tinglev Mikalsen sier de får mange forskjellige arbeidsoppgaver, og at det er veldig variert arbeid.
– Og vi får mye mer ansvar, skyter Øigård Holter inn.

Hun trives best i gaten, der passasjerene går ut til flyene.
– Jeg liker at det er mange mennesker, litt rush. Jeg liker stress, samtidig som jeg føler jeg har ansvaret for noe viktig, sier Øigård Holter.

Selv om de er veldig fornøyde med oppgavene på flyplassen, hender det likevel at det oppstår ubehagelige situasjoner.
– Vi møter mange forskjellige passasjerer, verst er kanskje dem som kommer for sent til gaten, og slår i bordet, banner og roper, sier Øigård Holter.

Ifølge Tinglev Mikalsen har de begge gjennomgått kurs i hvordan de skal takle slike situasjoner.
– Vi har vokst mye disse månedene og har blitt menneskekjennere. Man må være glad i mennesker for å jobbe her, sier Øigård Holter.

Bratt læringskurve
Berg Andersen sier det er viktig å snakke med mennesker, og påpeker at lærlingperioden er det første møte med arbeidslivet for mange.
– Dette er unge mennesker som vi skal vise hvordan arbeidslivet er. Det blir en bratt læringskurve for dem, men også for oss. Lærlinger har gjerne blitt litt «misbrukt», noen arbeidsgivere tenker at de skal dra nytte av disse unge menneskene, men hos oss er vi opptatt av å følge pliktene vi har som lærlingebedrift, sier Andersen.

Hun sier lærlingene ikke telles med når det gjelder bemannings- og ressursplanlegging. I tillegg står de utenfor all bemanningsplanlegging.

Kompetente medarbeidere
Andersen sier lærlingene har skapt positiv stemning.
– Dette er motiverte unge som bringer med seg positivitet, samtidig som de som har jobbet her lenge, får dele av sin erfaring og kompetanse. Og de unge har tilegnet seg kompetansen utrolig fort. Mest sannsynlig vil vi kunne tilby dem en kontrakt når lærlingperioden er over. Da vet vi at vi ansetter svært kompetente medarbeidere, sier hun.

Lærlingordningen
Dersom du tar sikte på å avlegge fageller svenneprøven i et lærefag, kan du inngå lærekontrakt med en lærebedrift. Fag- eller svenneprøven markerer avslutningen av et godkjent utdanningsløp som er satt sammen av to år i videregående skole og to år med læretid i bedrift. Fagbrevet, eller svennebrevet, er dokumentasjon på at den faglærte har den kompetansen som omfattes av læreplanen.

(Kilder: wikipedia.no/vilbli.no/udir.no)

Parat på Gardermoen
Parat er den eneste arbeidstakerorganisasjonen som kan organisere alle yrkesgrupper i norsk luftfart. Parat-medlemmer i luftfarten tilhører medlemsgruppa «Parat Luftfart», som har pilot-medlemmer, ansatte i kabinen og på bakken (innsjekk, sikkerhetskontroll, gate, billettsalg, ankomstservice, stuere, kontrolltårn, catering, i tillegg til annet bakkepersonell). På Gardermoen (OSL) gjelder dette blant annet medlemmer i alle de ulike flyselskapene, i tillegg til selskaper som Avinor, SAS Ground Handling, Aviator, Menzies, LSG Sky Chefs, Gate Gourmet og NOKAS.

parat-16-15

Engasjement og utvikling

Det var en fantastisk opplevelse for Parat UNG å være på landsmøtet i 2015. Ikke bare fordi det var en bratt læringskurve, men også fordi vi ble hørt og fikk bidra til å forme organisasjonen de neste tre årene.

Av: Stine Bø, leder i Parat UNG

Signalene vi fikk på vårt eget årsmøte i september var tydelige. De unge er sultne på kunnskap og de ønsker å engasjere seg. De søker lett tilgjengelige plattformer hvor læring og meningsutveksling skal stå i fokus. En plass der man kan stille de «dumme» spørsmålene og få strukturert basiskunnskapen. Vi er overbevist om at det å få en ung representant inn i regionutvalgene vil bidra til nettopp dette. I tillegg vil de unge regionrepresentantene være friske pust som kan være med på å videreutvikle den gode jobben regionutvalgene gjør.

Vi i Parat UNG er opptatt av utvikling. Vi er opptatt av at organisasjonen henger med i tiden og at vi er fremtidsrettet. Vårt største mål er få unge til å forstå viktigheten av å organisere seg, og ikke minst at flere unge tør å ta på seg tillitsverv. Vi er glade for at høyskolene og universitetene reiste en diskusjon rundt verving av studenter. Parat UNG har i lang tid ønsket å dra i gang vervekampanjer rettet mot denne gruppen, men vi oppdaget tidlig at dette er en stor jobb og det er derfor utrolig viktig at organisasjonen samlet går inn for å få det til. Vi ser frem til et tett og aktivt samarbeid rundt denne utfordringen i 2016.

Til tross for at det er tøffere tider i det norske arbeidsmarkedet, er organisasjonsgraden nedadgående. Knappe 37 prosent av de som arbeider i privat sektor er organisert ifølge tall fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning (ISF), mens tilsvarende tall for offentlig sektor er 79 prosent. Fafo-forsker Kristine Nergaard sier til Dagsavisen at det ikke er ungdom og innvandrere som har skylden for nedgangen i organisasjonsgraden, men at frafallet viser seg i aldersgruppen 35–44 år. Årsakene til nedgang kan være mange, men en av de helt åpenbare er «imaget». Fagforeninger er ikke sexy eller tiltrekkende, og når man spør folk hva de forbinder med fagbevegelsen, hagler det med adjektiver som «sirumpa gubbevelde», kommunister, Ap-patrioter, kjedelig, dyrt og unødvendig – listen er lang og det meste er rett og slett usant. Vår viktigste oppgave er å endre dette inntrykket og få arbeidstakere, unge som eldre, til å forstå fagforeningenes viktige rolle i norsk arbeidsliv og den nordiske modellen. Gjennom flaggsaken «verdien av et organisert arbeidsliv» vil Parat i 2016 fokusere på utfordringen med full styrke og Parat UNG skal være en viktig kanal for å nå ut til de yngste arbeidstakerne. Med utradisjonelle ideer og godt driv skal vi være med på å snu trenden og vise morgendagens arbeidstakere at et organisert arbeidsliv er et trygt arbeidsliv.

Sammen bygger vi organisasjonen for fremtiden.

Styret i Parat UNG kan kontaktes på e-post: parat.ung@gmail.com.

Parat-15-img51

Bekymringsmelding om robotsamfunnet

Måling og resultatstyring blir en stadig større del av arbeidshverdagen. Parat UNG er kritisk til at virksomheter i stadig større grad velger kvantitet foran kvalitet og frykter internt samarbeid blir dårligere som en følge av en usunn konkurransekultur.

Kommentarer av: Idar Gundersen og Marlene Ferstad Viker

Det er mange utfordringer i en verden som er i konstant endring, og det kan være vanskelig å finne balansegangen der ledelsen gjerne ønsker kvantitet, mens kundene forventer kvalitet.

Kvantitet kontra kvalitet
Kvantitet er mye lettere å måle enn kvaliteten på tjenester, og kvantiteten har derfor en tendens til å bli det man konsentrerer seg om i bedriften. I en hverdag styrt av tall og uoppnåelige målsettinger vil særlig unge kunne komme i faresonen for å bli utnyttet til fordel for et godt tallresultat.

Når en bedrift konsentrerer seg om økt måling, vil dette ha tydelig innvirkning på de ansatte og særlig på det psykososiale arbeidsmiljøet. Det vil føre til et økt press på arbeidsplassen og målkravene vil påvirke arbeidstakernes avgjørelser. Mye peker mot at samarbeidet internt i organisasjonen blir dårligere som en følge av den brede overvåkningen.

Egoisme fremfor delt kunnskap
Man blir lært opp til å «tenke på seg selv». Alle ansatte har ansvar for sin egen statistikk, og har derfor ikke like stor anledning til å hjelpe kollegaer ved behov. Dette kan være med på å hindre ansatte i å videreutvikle seg og dele kunnskap, samtidig som det vil skape en ukultur der man konkurrerer for å oppnå de beste tallene.

De fleste større organisasjoner, både private og offentlige, preges i stor grad av målstyring. Dette kan være spesielt utfordrende og stressende for tjenesteytende bedrifter, da det er vanskelig å standardisere tjenester.

Kortsiktige mål
Et godt eksempel fra politiet kommer fra masteroppgaven til Bente Valland: «Målog resultatstyring på lokalt nivå i Politiog lensmannsetaten». Masteroppgaven ble avlagt ved Universitetet i Bergen i 2012 og beskriver ressurskrevende saker som måles på samme måte som mindre saker, og dermed vektes likt. Vi kan i dette tilfellet spørre oss hva som egentlig måles?

Man beveger seg her bort fra overordnende strategier for å oppnå kortsiktige mål, noe som vil være uheldig for organisasjonen som helhet. Det er også utfordringer knyttet til kvantitativ måling i den forstand at ikke alle faktorer spiller inn i målingene og at det derfor blir satt urealistiske mål for de ansatte.

Ledelsen bruker mye tid på måling. Denne tiden kunne vært brukt til å videreutvikle kunnskap internt i bedriften. Det bør investeres mer tid og ressurser i å utvikle gode samarbeidsforhold og motiverte ansatte i stedet for å splitte organisasjonen og underbygge en usunn konkurransekultur.

Vi er ikke produksjonsenheter. Vi ønsker å utvikle oss, vi ønsker å beherske arbeidsoppgavene godt og gå hjem med en god selvfølelse ved arbeidsdagens slutt. Til syvende og sist kan det ikke kun være tallene vi skal være opptatt av. Vi er mennesker, ikke roboter.

Parat-15-img52