Category Archives: Arbeidsplassen

5

Verdensledende på sikkerhet

De ansatte i verdens største klassifikasjonsselskap har ansvar for sikkerhet på sjø og land. Etter at Det Norske Veritas slo seg sammen med tyske Germanischer Lloyd er DNV GL nå verdens største innen klassifisering av skip og oljeinstallasjoner.

Av: Vetle Daler

Parats underorganisasjon VEFF organiserer mer enn 1000 av de ansatte i DNV GL – ansatte som både sitter på kontor og er ute «i felten».

Fantastisk arbeidsplass
Leder av avdelingen for «fleet management » innen offshore-klasse, Eirik Edland Pedersen, holder til i Veritas-senteret på Høvik utenfor Oslo.
– DNV GL er en fantastisk arbeidsplass. Vi er et stort internasjonalt selskap med gode muligheter til å flytte seg rundt og prøve andre ting, sier Pedersen til Parat-bladet. Han sier det ikke føles som om han har vært der i 14 år.
– Lojaliteten til selskapet sitter dypt i de fleste. Det vi gjør har betydning langt utover bare å generere penger, det handler på mange måter om å gjøre en forskjell. Vi er en kunnskapstung bedrift, og det må vi være. Produktet vårt er kunnskap. Vi selger kunnskap og tillit, ikke fysiske varer, sier Pedersen.

Internasjonale krav
Kravene til sikkerheten på skip og maritime installasjoner, som alle er forpliktet til å oppfylle, settes av FN-organet International Maritime Organization (IMO). I tillegg kommer nasjonale og regionale krav. De fleste skip og installasjoner er pålagt å ha «klasse», som utføres av et klasseselskap. Eieren står fritt til å velge hvilket selskap de skal benytte.
– Det er morsomt at DNV GL, med 150 års historie, nå er markedsleder globalt. Vi er til stede over hele verden, og jeg har selv vært stasjonert i utlandet i perioder. Det er interessant å se hvordan den norske modellen med flat struktur og lite hierarki blir verdsatt rundt omkring, sier Pedersen.

Han sier imidlertid at også DNV GL har merket nedturen i oljebransjen.
– Vi har vært gjennom noen runder med personaljusteringer for å tilpasse oss den nye hverdagen. Bygging av skip og rigger har stupt, og mange av riggene ligger i opplag. Vi er imidlertid optimister og tror at vi skal opp igjen, sier Pedersen.
1
Varm rigg
Ved Coast Center Base i Ågotnes på Sotra utenfor Bergen ligger flere rigger i opplag. Noen venter på nye oppdrag, andre har kanskje ankret opp for godt.

Her ligger boreriggen COSL Pioneer, en av riggene DNV GL har klasse-ansvaret for. Riggen har ligget i opplag siden høsten 2014. Eirik Edland Pedersens kollega, DNV GLs direktør for offshoreklasse Ernst A. Meyer, er om bord, i tillegg til direktør i COSL-selskapet Lage Nordby, som eier og driver riggen.

Nordby sier riggen holdes «varm» slik at den er klar til nye oppdrag på kort varsel.
– Det er til enhver tid seks ansatte her som holder systemene i gang og gjør vedlikehold, i tillegg til et ambulerende vedlikeholds-crew. Når riggen er i drift kan det være opptil 120 arbeidere om bord, sier han.

COSL har for tiden en tilsvarende rigg i drift, COSL Promoter på Trollfeltet i Nordsjøen, som er på oppdrag for Statoil. Resten av riggene ligger i opplag.
– Riggene i opplag skal være klare for operasjon. Alle forbedringer som utføres i driften på COSL Promoter utføres derfor også på riggene i opplag, sier Nordby.

Sikkerhet og tillit
Når DNV GL sertifiserer en rigg som dette, er det sikkerheten om bord som er viktigst. Klasseselskapet er med i hele prosessen, fra design til bygging og drift.
– Vi undersøker hele riggen, men konsentrerer oss mest om det som har potensial for store hendelser. Det vil for eksempel si situasjoner der det oppstår brann eller at det må foretas evakuering. Sikring av rømningsveier er blant det vi undersøker grundig, sier Meyer.

Nordby og Meyer er skjønt enige om at samarbeidet mellom riggselskapet og DNV GL er godt.
– Vi har et forhold der vi er helt åpne med hverandre. Det er viktig at DNV GL er strenge, men samtidig lyttende. Vi har et fantastisk samarbeid, og de fungerer også som en viktig rådgiver for oss, sier Nordby.

Meyer sier det handler om å skape tillit.
– Derfor må vi ikke bli for firkantet og rigide, slik at kundene begynner å skjule ting for oss. Men vi må heller ikke fire på kravene, sier han.

DNV GL-direktøren sier at rigger som er i drift har ett fast tilsyn i året, i tillegg til ad hoc-tilkallinger hvis noe oppstår.
– Hvert femte år gjennomføres «hovedklasse» med mer grundig kontroll, sier Meyer.

Gode sikkerhetsrutiner
Med det trykket det er på effektivitet må sikkerheten ifølge Nordby også være på plass.
– Gode sikkerhetsrutiner gjør at vi jobber bedre og at operasjonene våre blir mer forutsigbare, sier Nordby.

Han sier tilnærmingen til sikkerhet har endret seg i positiv retning de siste årene.
– Til tross for at arbeidsklimaet har endret seg som følge av tøffere konkurranse og større press på de ansatte. Sannsynligheten for å skade seg på rigg er liten, men konsekvensen av en skade kan bli stor, sier Nordby.

Totalt finnes det om lag 1 000 flytende produksjonsenheter for olje og gass i verden, og DNV GL har klasse-ansvaret for 350 av dem. Ernst A. Meyer har det overordnede ansvaret.
6
Ved hjelp av verktøy på pc og telefon har Meyer til enhver tid full oversikt over hvilke pålegg DNV GL har gitt de ulike installasjonene.
– Hvis de ikke etterfølger våre pålegg, kan vi i ytterste konsekvens suspendere en rigg. Dette skjer meget sjelden med våre kunder som jevnt over holder en høy standard. Suspensjon av klasse er også svært beklemt med store økonomiske konsekvenser for operatøren, sier Meyer.

Han sier det er store forskjeller på sikkerhetskultur forskjellige steder i verden.
– Det finnes nok kunder som ikke tar sikkerheten alvorlig og ønsker lett behandling av sitt klasseselskap. Med slike kunder kan vi ikke oppnå det partnerskapet vi ønsker oss. Vi er til for å gjøre riggselskapene gode, sier Meyer.

Untitled-5

Interessant og krevende grisejobb

Ansatte i Mattilsynet har sin faste arbeidsplass ved Norturas slakteri ved Tønsberg. Deres jobb er å sørge for at lover, forskrifter og annet regelverk overholdes. Hver dag kontrolleres hundrevis griser.

Av: Vetle Daler

Ole Kristian Bakstevold (52) er kjøttkontrolltekniker og førsteinspektør ved slakteriet.
– Det er ganske spesielt, det vi driver med. Du kan ikke være redd for blod hvis du skal gjøre denne jobben, sier Bakstevold.

Blod og svin
Totalt sju teknikere og veterinærer fra Mattilsynet har sin faste arbeidsplass ved slakteriet.
– Det viktigste Mattilsynet gjør, er å kontrollere at avlivingen foregår humant, og at dyra ikke føler smerte. Vi har også ansvaret for å påse at de ansatte følger hygieneregler og arbeidsrutiner, sier Bakstevold.

Untitled-6

 

 

 

 

 

I den store slaktehallen er den en markant, men overraskende svak lukt av blod og svineskrott. Før grisene kommer på rekke og rad inn i slaktehallen, har de blitt avlivet og skåldet. Før og under selve avlivingen er det veterinær som utfører kontrollen. Det skal alltid være veterinær til stede på anlegget ved slakting.
– På mange måter er det vi som lærer opp veterinærene i det praktiske, mange av dem kommer rett fra skolen og har ikke erfaring fra slakteri, sier Bakstevold.

Når dyra er avlivet, tar Bakstevold og de andre kjøttkontrollteknikerne over. I slaktehallen fjernes innvoller og innmat, grisene deles i to og går videre til skjæring i skjærehallen. Det er i slaktehallen at kjøttkontrollteknikerne fra Mattilsynet bruker mest tid.
– Vår oppgave her er å godkjenne dyra til menneskemat, med mindre noe avviker fra det normale. Da må vi tilkalle veterinær, som avgjør om dyret er uegnet for menneskemat, sier Bakstevold.

Untitled-8

 

 

 

 

 

Hvert dyr kontrolleres
Midt på slaktelinja står Ragnar Andersen og Anne Gro Larsen-Engelund, to av Mattilsynets ansatte ved slakteriet.
– Det er ikke mange som vet at vi kontrollerer hvert eneste dyr som slaktes, sier Larsen-Engelund.

Untitled-7

 

 

 

 

 

Bakstevold sier de sender inn bekymringsmelding dersom de finner graverende tilfeller, for eksempel der dyra har større skader.
– Våre kolleger reiser da ut samme dag eller dagen etter får å utføre tilsyn med den aktuelle svineprodusenten, sier Bakstevold.

Mens Parat-bladet er på besøk, må en gris kasseres på grunn av sykdom, noe som avdekkes på slaktelinja.
– Vi finner stadig små avvik, men det er ikke så ofte at et helt dyr må kasseres, sier Bakstevold.

Røff humor
De tre inspektørene skryter av miljøet ved slakteriet.
– Vi har et godt arbeidsmiljø, med lavt sykefravær og en spøkefull tone med litt røff humor, sier Bakstevold.

Larsen-Engelund mener humor må til for å overleve i jobben.
– Det kan være tøft å jobbe lange økter blant blod, innvoller og griseskrotter i en endeløs rekke. At dyra har vært levende bare minutter før de kommer inn i hallen, tenker man ikke så mye over, sier Andersen.

Han mener det på mange måter er lettere å forholde seg til døde dyr, fremfor levende.
– Respekt for liv er viktig, men vi står ikke med tåre i øyekroken her i slaktehallen. Å se døde dyr, blod og innvoller er en del av jobben, sier Andersen.

Slakter 180 dyr i timen
Til Nortura-anlegget i Tønsberg kommer griser fra hele Østlandet, og hver dag slaktes mellom 850 og 1200 dyr. Vegg i vegg med slakteriet ligger Norges største pølsefabrikk, der det også produseres store mengder leverpostei.
– I slakteriet jobbes det tre økter hver dag, og på det meste slaktes 180 griser i timen, sier Bakstevold.

Untitled-9

 

 

 

 

 

Tidligere ble det også slaktet storfe og sau i hallen. Den produksjonen er flyttet til andre slakterier, som følge av rasjonaliseringen og effektiviseringen de siste årene.
– Jeg savner storfe og sau, det førte til mer variasjon i arbeidet, sier Bakstevold.

Utdøende rase
Både antall ansatte i Mattilsynet og antall kjøttkontrollteknikere har falt de siste årene.
– Årsakene er blant annet at antall slakterier går ned, og at kontrolloppgavene blir mer og mer overlatt til bedriftene selv. Mattilsynet baserer seg i større og større grad på stikkprøvekontroll, noe som blant annet er innført der det slaktes fjærkre og produseres hvitt kjøtt, sier Bakstevold.
Bakstevold er skeptisk til kun stikkprøver og sier det er en helt annen kontroll som utøves i Tønsberg.
– Alle de ansatte ved slakteriet jobber på akkord. Tempoet er større enn før, og behovet for tilsyn og kontroll øker. På den annen side er Nortura veldig opptatt av å ha god kontroll og lager egne regler som ofte er strengere enn myndighetenes, sier Bakstevold.

Dirigent
Utviklingen har ført til at arbeidsoppgavene til inspektørene fra Mattilsynet har endret seg. Mens kjøttkontrollteknikerne tidligere gjorde mer manuelt arbeid med kniven, er det i dag mer observasjon som er hovedoppgaven.
– Det er litt synd at vi bruker kniven mindre enn før. Nå fungerer jeg mer som dirigent og kontrollør, noe som er til frustrasjon for enkelte. Jeg ser at folk strammer seg opp når jeg kommer inn. Jeg er ikke her for å få venner, men for å følge lover og forskrifter. Samtidig møter jeg mange hyggelige mennesker i jobben, sier Bakstevold.

Han sier god kommunikasjon er viktig, og at han som inspektør ikke er ute etter å «ta» personer, men først og fremst å avdekke systemfeil. Ifølge Bakstevold er det stor forskjell på avliving av dyr før og nå.
– Det er blitt så bra, det er en helt annen hverdag på slakteriet nå enn tidligere. Det er strengt, og vi har derfor få store avvik, sier han.

Fakta om Mattilsynet
Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltningsorgan som er med på å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet skal fremme folke-, plante-, fiske- og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Tilsynet har også oppgaver når det gjelder kosmetikk og legemidler, og tilsyn med dyrehelsepersonell.

Untitled-10

 

 

 

 

 

 

Mattilsynets roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettlede om regelverk, føre et risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. De skal gi faglige råd til Landbruksog matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Mattilsynet har 1345 ansatte, og mange av disse er medlemmer i Parat.

Kilder: mattilsynet.no, Forvaltningsdatabasen

Slakter og kontrollør
Ole Kristian Bakstevold er utdannet slakter med svennebrev og har vært i bransjen siden 1982. – Etter 13 år som slakter tok jeg videreutdanning til kjøttkontrolltekniker, og nå har jeg vært i kjøttkontrollen siden 1990, sier han.

Den gang Bakstevold begynte i kjøttkontrollen, var tilsynet kommunalt, deretter interkommunalt, før staten tok over ved etableringen av Mattilsynet 2004. Bakstevold avslører samtidig at han også har en bijobb. – Ja, jeg driver med honning og har 200 bikuber hjemme i Holmestrand. Inspektørjobben er egentlig bare hobbyen min, humrer Bakstevold.

parat-2016-1

I kupert landskap

Åpent kontorlandskap eller tradisjonelle cellekontorer? Debatten om hva som fungerer best har pågått lenge, og det pekes på både positive og negative sider ved å flytte ansatte fra cellekontorer til åpne kontorlandskap.

Av: Vetle Daler

Bare 15 prosent av norske arbeidstakere mener de blir mer effektive av å jobbe i et åpent kontorlandskap, viste en landsomfattende undersøkelse utført av InFact på vegne av konsulentselskapet Vivento i 2014.

Trives i åpent landskap
Mye forskning som er gjort de seneste årene, tyder også på at de negative sidene overskygger de positive. Parat-tillitsvalgt Kjell-Erik Gillesen i finn.no i Oslo trives imidlertid best i åpne landskap.
– I en salgsavdeling som vår er dette en veldig bra løsning. Jeg har tidligere jobbet som selger med eget kontor i fire år og er ikke i tvil om hva jeg foretrekker, sier Gillesen.

parat-2016-2

Han forteller at det er trangt om plassen i lokalene, men at det er vanlig å gå andre steder hvis man skal gjennomføre en grundig kundesamtale.
– Vi har rikelig med mindre rom, og for mange er det lettere å konsentrere seg i en samtale på et stille rom. Det hadde imidlertid vært rart om alle her skulle sittet på hvert sitt kontor. Man får mye salgsenergi ved å sitte sammen og bli engasjert av hverandre. Entusiasme er smittsomt, og åpen løsning fungerer veldig bra her i finn.no, sier Gillesen.

Lønnsomt
Målet med dagens åpne kontorlandskap er ofte at de skal støtte den moderne arbeidsprosessen, hvor kunnskapsdeling og tilbakemelding er nøkkelord, men førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, peker også på økonomi som en av de viktigste fordelene.
– Bedre utnyttelse av plassen fører til mindre behov for kvadratmeter. Enkelte beregninger viser at man kan redusere utgiftene til lokaler med så mye som 50 prosent, ifølge Fostervold.

Han peker også på andre fordeler ved åpent landskap-løsninger: Lettere å omorganisere. Lettere kommunikasjon mellom arbeidstakere. Økt innsikt i andres arbeidsoppgaver. Økt teamfølelse og samarbeidsinnsats, og flatere hierarki i bedriften.

To ulike tilnærminger
Jan Pejtersen er seniorforsker ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark. Ifølge forskning.no sier han at det er to forskjellige tilnærminger til kontorlandskap innen epidemiologisk forskning, det vil si studier av befolkningshelse.
– Den positive tilnærmingen er basert på at det gir bedre sosiale relasjoner mellom medarbeiderne og dermed større arbeidsglede. Det skyldes at økt tilgjengelighet mellom medarbeidere gir bedre samarbeid.

Den negative tilnærmingen bygger på at personer som arbeider i åpne landskap ikke får ro, og derfor får færre sosiale relasjoner. Noe som fører til lavere tilfredshet.
– Dette skyldes at man er redd for å forstyrre hverandre, og at man kan føle seg overvåket.

Økt sykefravær
Pejtersen var med på å gjennomføre undersøkelsen «Indeklima og psykosocialt arbeidsmiljø i celle-, flerpersons- og storrumskontorer» i Danmark i 2011.

Her undersøkte man 2300 kontoransatte i 22 kontorbygninger med forskjellige kontortyper. Konklusjonen er at ansatte i kontorlandskap hadde flere problemer med inneklima, støy og konsentrasjon. Jo større kontorene var, jo større var problemene.

Sykefraværet var betydelig høyere blant ansatte som delte kontor enn blant ansatte med egne kontor.
– Sykefraværet økte selv når bare to personer delte kontor, men verst var det i åpne kontorlandskap med flere enn seks personer. Der hadde personalet 62 prosent flere sykedager enn ansatte med eget rom.

Vi er prøvekaniner for hvordan det kan bli i det nye regjeringskvartalet, og har både «free seating» og «clean desk», sier Glommen.

I gjennomsnitt var sykefraværet for dem som ikke hadde eget kontor 7–8 dager per år. De som jobbet i cellekontor, var i snitt syke 5 dager per år, skriver dagensperspektiv.no.

«Aktivitetsbasert arbeidsplassutforming»
Nytt regjeringskvartal er under planlegging i Oslo, og det legges opp til utstrakt bruk av åpne landskap. Statsbyggs Knut Jørgensen er prosjektdirektør for det nye regjeringskvartalet og understreker at hverken Statsbygg eller regjeringen har låst seg til en løsning med kontorlandskap, men innrømmer at ulike former for løsninger der kontorlandskap inngår, er mest aktuelt.
– Det går nok i retning av kontorlandskap, men kanskje i kombinasjon med cellekontorer, sier Jørgensen til VG.

Regjeringen har bestemt at såkalt «aktivitetsbasert arbeidsplassutforming» skal legges til grunn for nytt regjerings kvartal.
«Aktivitetsbaserte løsninger åpner for valg av ulike arbeidsplasser avhengig av behov.
Dette skiller seg fra vanlige åpne landskap, som har liten grad av variasjon i arbeidsplassutformingen. Internasjonale sammenligninger viser at den typen aktivitetsbaserte løsninger som planlegges i regjeringskvartalet, gir vel så høy tilfredshet som cellekontorer.» Dette ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Entusiasme er smittsomt, og åpen løsning fungerer veldig bra her i finn.no, sier Gillesen.

Prøvekaniner
Flere fagforeninger har uttalt seg negativt om planene for regjeringskvartalet, også Parat, som har mange medlemmer i departementene.

Bjørg Glommen er Parat-tillitsvalgt og seniorrådgiver i Justisdepartementet, hennes avdeling har nylig flyttet inn i åpent kontorlandskap i departementets midlertidige lokaler i Nydalen i Oslo.
– Vi er prøvekaniner for hvordan det kan bli i det nye regjeringskvartalet, og har både «free seating» og «clean desk», sier Glommen og sier det er stor forskjell på hvordan folk oppfatter den nye kontorløsningen.

En av ulempene er at det går med mye tid til å komme i gang om morgenen,
når man skal finne seg en plass, finne fram ting man trenger, regulere bord og stol,
rigge opp pc og så videre.

Bjørg Glommen, Parat-tillitsvalgt

parat-2016-3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen er ifølge Glommen skeptiske fremdeles, mens andre har funnet seg bedre til rette.
– En av ulempene er at det går med mye tid til å komme i gang om morgenen, når man skal finne seg en plass, finne fram ting man trenger, regulere bord og stol, rigge opp pc og så videre. Tilsvarende tar det tid å rydde sammen sakene sine når dagen er slutt. Mange vil si at dette ikke er effektivt, sier den Parat-tillitsvalgte.

Hun sier det er forskjell på hvordan folk tolererer støy og lyder.
– Selv mener jeg ikke det er veldig mye støy her. Et annet problem er at det går med tid til å lete etter folk, for man vet ikke hvor de sitter fra dag til dag, sier Glommen.

Hun sier det positive er at man kan kommunisere direkte med kollegene og få raskere avklaringer på ting. – Ledelsen sitter dessuten midt iblant oss og har heller ikke egne kontorer. Det oppleves som positivt, sier Glommen.

Hun har 32 års fartstid på eget cellekontor i departementet, men sier overgangen til landskap gikk bedre enn fryktet.
– Det viser seg at dette slett ikke er så verst, sier Glommen.

Kontorlandskapets historie

parat_5_16_hires-01
En av de første bygningene med åpne kontorlandskap skal ha blitt oppført i USA allerede i 1904. Arbeidsplassene var bygget opp som i et klasserom med bord på rekke og rad, og det var primært sekretærer og kontorassistenter som satt der.

På 1960-tallet vant det åpne kontorlandskapet frem i USA, med utgangspunkt i det tyske «Burolandschaft». Her ble arbeidsplassene satt sammen i små grupper for å gi en effektiv arbeidsgang, og alle medarbeidere satt i det åpne landskapet.

Kilder: forskning.no, uio.no, dagensperspektiv.no, dn.no, arbeidstilsynet.no, regjeringen.no

Hva sier lovverket?
Lovverkets krav til åpent kontorlandskap er de samme som for andre kontorarbeidsplasser.

Hver kontorarbeidsplass i landskap må ha et gulvareal som gir fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser. Plassen skal sikre at arbeidet og bruk av arbeidsutstyr ikke går ut over sikkerhet og helse. Hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst seks kvadratmeter, og kravet til gulvareal er basert på erfaring med det arealet hver arbeidstaker minst må ha for å få «tilstrekkelig personlig rom» rundt seg.

Løsninger som innebærer mindre avvik fra dette arealet, kan, etter en konkret vurdering, tilfredsstille kravene i lov og forskrift. Dette forutsetter at virksomheten kompenserer arealavviket med andre tiltak, slik at arbeidsmiljøet samlet sett fremstår som fullt forsvarlig. Slike tiltak kan for eksempel være sosiale soner med direkte tilgang fra arbeidsplassen, ekstra god tilgang til møterom/ stillerom og lignende. Løsninger med mindre gulvareal enn seks kvadratmeter må være faglig begrunnet.

Arbeidsgiver må sørge for at hver enkelt kontorarbeidsplass er utformet og innredet slik at den er beskyttet mot støy. Støy er definert som uønsket lyd og kan være en stressfaktor. For å hindre at støy blir en helserisiko, har arbeidsgiver plikt til å gjøre «nødvendige tiltak». Et slikt tiltak kan være å bygge inn eller skjerme støykilder fra kontorarbeidsplassene.

(arbeidstilsynet.no)

Slik kontakter du oss:

E-post til ditt nærmeste regionkontor:
Region Øst: ost@parat.com
Region Sør: sor@parat.com
Region Vest: vest@parat.com
Region Midt: midt@parat.com
Region Nord: nord@parat.com

Du kan også ringe direkte til en rådgiver ved ditt regionkontor, se oversikt på parat.com. Ønsker du å kontakte hovedkontoret, kan du benytte e-post: post@parat.com eller direkte til den rådgiveren ved hovedkontoret du ønsker å kontakte, se oversikt på parat.com.

Telefon 21 01 36 00 (mellom klokken 08.30 og 15.30) eller direkte til den rådgiveren ved hovedkontoret du ønsker å kontakte, se oversikt på parat.com.

Direktemeldinger via en av Parats mange Facebook-sider, der du normalt vil få raskt svar på dine spørsmål. Fullstendig og oppdatert kontaktinformasjon finner du alltid på parat.com

parat-2016sep-61

Juridisk avdeling

Juridisk avdeling bistår medlemmer og tillitsvalgte med rådgivning i alle typer rettslige problemstillinger knyttet opp til arbeidsforholdet. Avdelingen ledes av advokat Anders Lindstrøm som har åtte advokater og en advokatsekretær i avdelingen.
– Vi mottar daglig et stort antall henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte som har behov for råd, ofte når de står midt oppi en situasjon der de trenger raske svar, sier Lindstrøm.

Han sier de i tillegg bistår i forhandlingsmøter i oppsigelsessaker og i eventuelle rettslige prosesser som følge av oppsigelser.
– Videre er henvendelser knyttet til arbeidstid, arbeidskontrakter, ferielov og avtaleverk typiske eksempler på rådgivning. Veldig mye av det vi håndterer, innebærer å finne en løsning som både arbeidsgiver og arbeidstaker er tjent med, for eksempel en sluttavtale, sier Lindstrøm.

Han sier de ansatte i avdelingen har spesialisert seg på ulike områder på det arbeidsrettslige feltet.
– Vi har spisskompetanse på blant annet prosedyre, pensjon, tjenestemannsloven, pensjon og trygdelovgivning, dette både innenfor private og offentlige rettsspørsmål. I tillegg har vi tilbud om fritt rettsråd på inntil en time for medlemmer, som er et populært tilbud, spesielt når det gjelder bolig- og arverett, sier Lindstrøm.

Avdelingen er også involvert i rettsprosesser i alle instanser, blant annet saker for Høyesterett. I tillegg underviser advokatene også på Parats grunnutdanning i jus og holder foredrag på ulike seminarer og samlinger. Som medlem står du fritt til å kontakte advokatene i juridisk avdeling.
– Vi tar mer enn gjerne imot telefoner, men det er ofte en fordel å sende en e-post først med noen linjer om problemstillingen, noe som gjør det lettere for oss å gi best mulig råd. Ofte kan det imidlertid lønne seg å først ta kontakt med den tillitsvalgte på arbeidsplassen, eller hovedtillitsvalgt for virksomheten. De tillitsvalgte er ofte de nærmeste til å løse problemer på den enkelte arbeidsplass. Deretter vil tillitsvalgte eller medlemmet selv kunne være tjent med å ta kontakt med oss for videre rådgivning, sier Lindstrøm.

Medlemmer kan også ta kontakt med det Parat-kontoret som geografisk ligger nærmest. Parat har regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Tønsberg, i tillegg til Oslo.
– Det jeg er mest fornøyd med, er når jeg opplever at bistanden fra Parat har utgjort en forskjell for et medlem i en vanskelig situasjon. Det klareste eksempelet er når en oppsigelse trekkes tilbake, slik at medlemmet beholder arbeidet, men jeg opplever daglig at bistanden fra Parat bedrer hverdagen til medlemmer i også mindre saker, sier Lindstrøm.

parat-2016sep-60

Kommunikasjonsavdelingen

Trygve Bergsland leder kommunikasjonsavdelingen, som har fire medarbeidere. Blant avdelingens oppgaver er pressekontakt, produksjon av medlemsblader, websider, sosiale medier og brosjyre- og vervemateriell. Avdelingen bistår også Parats underorganisasjoner i deres kommunikasjonsarbeid.

Det meste av Parats arbeid kan ifølge Bergsland knyttes til kommunikasjonsarbeid, og hans medarbeidere bistår de ulike avdelingene i administrasjonen, i tillegg til underorganisasjoner og sentrale tillitsvalgte.
– Vi har en stor oppgave med å informere internt i organisasjonen, der de fire medlemsbladene vi produserer, er et eksempel på hvordan vi forsøker å nå ut til alle våre 35 000 medlemmer i tillegg til politikere og presse som jobber med arbeidslivsspørsmål. På samme måte benytter vi parallelt websider og sosiale medier, sier han.

Parat fører ofte omfattende saker for retten som potensielt kan endre norsk og europeisk arbeidsliv.
– Eksempler på dette er «Cocca-saken» som er ført mot Ryanair, og spørsmålet om reell arbeidsgiver som er ført mot Norwegian. Isolert er disse sakene viktige for dem som er direkte berørt, men problemstillingen i sakene er sannsynligvis vel så viktig for et stort antall arbeidstakere og politikere som ikke er berørt i øyeblikket. I slike saker er det vår jobb å nå ut med informasjon til et bredere lag av Norges befolkning, sier Bergsland.

parat-2016sep-59

Regionavdelingen

Kåre Kvalvåg er leder for Parats regionavdeling. Parat har seks regionkontorer med i alt fjorten medarbeidere. Parats regionapparat står til tjeneste for medlemmer og tillitsvalgte over hele landet.
– Parat har betydelig kompetanse i regionene og tilbyr en rekke regionale og lokale samlinger for tillitsvalgte og medlemmer over hele landet. Dette kan være deltakelse på medlemsmøter i bedriften eller fellesmøter for et geografisk sted, kurs eller konferanser for hele regionen. Nå tilbyr vi også kurs i drift av fagforeningen eller klubben. Ta kontakt med oss, så kommer vi gjerne, sier avdelingslederen.

Kvalvåg sier medarbeiderne i regionene er godt kvalifiserte, og bistår gjerne både tillitsvalgte og medlemmer når det gjelder for eksempel konflikthåndtering, nedbemanning og andre utfordringer medlemmene møter i arbeidsforholdet.
– Uten fagfolk som kan trykke hardt nok på arbeidsgiver, når du ikke frem. Vi har mange eksempler på saker der vi med vår kompetanse og tyngde har fått til gode løsninger, sier han.

Parats regionapparat bistår også ved lokale forhandlinger og har ansvaret for opplæring av tillitsvalgte.
– Det er få fagforbund som slår oss på tillitsvalgtopplæring. Til daglig bruker vi mye tid på veiledning av tillitsvalgte, men bistår også enkeltmedlemmer som av ulike grunner ikke ønsker å involvere tillitsvalgte, sier Kvalvåg.

parat-2016sep-58

Forhandlingsavdelingen

Turid Svendsen er advokat og leder Parats forhandlingsavdeling. Fire av de ni ansatte i avdelingen er advokater eller jurister. Avdelingens øvrige ansatte består blant annet av en økonom og to statsvitere.
– Vi har bred kompetanse og lang erfaring fra ulike deler av norsk arbeidsliv. Det er helt nødvendig når man ser på Parats sammensetning, sier forhandlingssjefen.

Forhandlingsavdelingen forhandler alle de nær 90 tariffavtalene som Parat har, og bistår i lokale lønnsforhandlinger.
– Noe av det viktigste vi gjør i tillegg til dette, er å gi råd til tillitsvalgte og medlemmer i alle typer saker som angår arbeidsforholdet. Dessuten driver vi med tvistebehandling som gjelder tariffavtalene, og fører saker for nemnder og ombud, sier Svendsen.

Parats fremste kanal inn i virksomhetene er ifølge Svendsen de tillitsvalgte.
– De vet at hvis de står fast eller trenger hjelp til noe, kan de ringe oss 24/7. Mine beste dager på jobb er når vi har fått til et resultat som våre medlemmer er fornøyd med, og som også er bra for arbeidsgiver og virksomheten, sier hun.

Svendsen erkjenner at det også finnes utfordringer.
– I tillegg til å få på plass tariffavtaler i store og små virksomheter i privat sektor erfarer vi en stadig større utfordring med tariffhopping, der arbeidsgiver melder seg ut av en arbeidsgiverorganisasjon og inn i en annen, med krav om en ny og gjerne dårligere tariffavtale. Dessuten ser vi et økende press for å inngå individuelle avtaler om lønns- og arbeidsvilkår med den enkelte arbeidstaker istedenfor kollektive avtaler, sier hun.

parat-2016sep-57

Serviceavdelingen

Serviceavdelingen hjelper medlemmer, tillitsvalgte og ansatte med alt som har med medlemskap, utbetalinger, kontingent og påmeldinger å gjøre. Avdelingsleder og forbundsadvokat, Per Jostein Ekre, har 20 medarbeidere som jobber med økonomi, budsjett, regnskap og medlemsregister.
– Vi har ansvar for at alt fungerer som det skal, og i tillegg til ovennevnte har vi også ansvar for tillitsvalgtregister, elektronisk påmelding og administrasjon av alle kurs og konferanser, administrasjon og forhandling av Parats kommersielle kontrakter, utbetaling av reiseregninger for ansatte og kurs-/konferansedeltakere, lønn, IT, post, innkjøp og utarbeidelse av saksdokumenter til hovedstyret og landsmøtet, sier Ekre som bedyrer at han alltid har det bra på jobben.

parat-2016sep-56

Alltid Parat

Parat består av flere tusen tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i tillegg til over seksti administrasjonsansatte som hver dag jobber for at 35 000 medlemmer i både privat og offentlig sektor skal få en bedre hverdag.

Av: Vetle Daler

Organisasjonen frontes av et valgt hovedstyre med leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Vegard Einan i spissen.

Kompetanse
Trond Reidar Hole er generalsekretær i Parat og dermed daglig leder for de ansatte i Parats sekretariat som er fordelt på kontorer i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

– I Parat er vi så heldige at vi har både kompetente, flinke og engasjerte ansatte. Den luksusjobben jeg har i den forbindelse, er egentlig å prøve å sikre at ingenting kommer i veien for at de ansatte får gjort jobben sin effektivt, sier Hole, som fremhever medarbeidernes kompetanse.

På samme måte som Parat har en veldig sammensatt medlemsmasse, har sekretariatet ifølge Hole en sammensatt kompetanse.
– Den består både av mye formalkompetanse og at folk har tilegnet seg realkompetanse fra livets skole, organisasjonsarbeid andre steder enn her og i andre jobber både i privat og offentlig sektor. Dette har de tatt med seg til oss, noe vi har stor nytte av, sier han.

Hole er opptatt av at Parat skal være ubyråkratisk og tilgjengelig.
– Vi er svært opptatt av å være serviceinnstilt overfor medlemmene. Det betyr blant annet at vi forsøker så intenst vi kan å unngå at man skal bli sendt videre fra den ene til den andre når et medlem tar kontakt med oss. Når vi er blitt en såpass stor organisasjon som vi er, med 35 000 medlemmer og flere tusen tillitsvalgte i alle sektorer, så er det utfordrende å levere på akkurat dette, men vi prøver å gjøre vårt beste, sier han.