Category Archives: Arbeidsplassen

rat4

Dyrekjær skadedyrbekjemper

Hjemme har han en blind katt med diabetes. På jobben tar han livet av småkryp. Møt skadedyrbekjemper og Parat-medlem Jan Erik Aasen en dag han jakter skadedyr i en enebolig på Nesbru i Asker utenfor Oslo.

Hjemme har han en blind katt med diabetes. På jobben tar han livet av småkryp. Møt skadedyrbekjemper og Parat-medlem Jan Erik Aasen en dag han jakter skadedyr i en enebolig på En kunde har ringt og klaget på at det kravler i taket på soverommet.

Da rykker Jan Erik Aasen (48) ut. Han er skadedyrbekjemper i ABS Skadedyrkontroll, og er ukentlig på oppdrag hos kunder i Oslo-området. Giftig møte Denne høstfredagen tar han runden rundt huset på Nesbru og sjekker boksene med gift han har satt ut tidligere.

– Boksene er til for å få ned bestanden, det er ikke løsningen. Løsningen er å finne ut hvor de kommer seg inn i huset, og tette sprekkene, sier han. Han bytter ut giftblokkene som mus og rotter har forsynt seg av, og flytter noen av boksene til andre steder på eiendommen

 

Parat_20171121-115

ABS Skadedyrkontroll

15 ansatte som opererer i Oslo og resten av Sør- og Østlandet.

• Betjener bedrifter, institusjoner, næringsmiddelbedrifter, hoteller, restauranter og kafeer, dagligvareforretninger og private hjem.

• Jobber med bekjempelse og forebygging av insekter, rotter, mus og lagervareinsekter, duekontroll og hygienekontroll av næringsmiddelbedrifter

Parat_20171121-114
før turen går inn i huset. Blant stedene som sjekkes er under kjøkkenbenken, hvor gnagere ofte dukker opp for å lete etter mat.

– Ingen spor her, men det har hendt at jeg har funnet musereir under kjøkkenbenker, sier Aasen. Kurs og eksamen For å bli godkjent skadedyrbekjemper må det kurs og eksamen til, i regi av Folkehelseinstituttet.

– Her må man blant annet være i stand til å gjenkjenne 20 ulike skadedyr, sier Aasen. Blant dyrene en skadedyrbekjemper må ha kompetanse på er maur, biller, veggedyr, flått, veps, humle, bier, fluer, kakerlakker og forskjellige gnagere som rotter og ulike typer mus. Jobben som skadedyrbekjemper er sesongbetont.

– Vi er ute på oppdrag hele året, men det er ekstra mye på høsten, særlig når det begynner å bli kaldt og snøen kommer. Da søker gnagerne inn, sier Aasen. Han forteller historien om kunden som hadde et lager med proteinpulver i kjelleren.

– En rotte hadde kommet seg inn og forsynt seg av pulveret. Den var så stor til slutt at den ikke kom seg ut. Det var en ordentlig sværing, ler A

Parat_20171121-120
1. Blant stedene som sjekkes er under kjøkkenbenken, hvor gnagere ofte dukker opp for å lete etter mat. Foto: Vetle Daler.

2. Det hender han finner musereir under kjøkkenbenker. Foto: Vetle Daler.

3. Aasen har ansvaret for nettbutikken, der firmaet selger «gjør det selv»-produkter for skadedyrbekjempelse. Foto: Vetle Daler.

Parat_20171121-117 Parat_20171121-118
Parat_20171121-119

Humant og effektivt

Til tross for at jobben hans er å utrydde uønskede småkryp, er Aasen glad i dyr. – Jeg er veldig dyrekjær, og er opptatt av avliving skal gjøres så humant og effektivt som mulig. De er jo levende vesener.

Rotter og mus er faktisk også beskyttet av dyrevelferdsloven, sier han. Hjemme på Vøyenenga i Bærum har han en katt som er blind på det ene øyet, og som i tillegg har diabetes. – Jeg har vært mye hos veterinæren med katta, og da er det greit å ha en jobb der jeg har frihet under ansvar.

Jeg styrer det meste av tiden min selv, sier Aasen. I tillegg til å bekjempe skadedyr «i felten», bestyrer han nemlig ABS’ egen nettbutikk. – Opprinnelig er jeg utdannet bilmekaniker, men har mange års bakgrunn fra lager, logistikk og innkjøp. Derfor var det naturlig at jeg fikk ansvaret for nettbutikken, hvor vi selger «gjør det selv»-produkter for skadedyrbekjempelse.

 

Vi startet nettbutikken for halvannet år siden og omsetter allerede for seks millioner kroner, så her er det et stort marked, sier Aasen. Vepsejobber Aasen trives godt med å drive nettbutikken, men setter også pris på uteoppdragene. Og noen jobber er morsommere enn andre. – Vepsejobber synes jeg er ganske artig, der er det mye rart.

Ofte tør ikke kundene å fjerne vepsebol selv, spesielt de som er redde for allergiske reaksjoner ved stikk. Så da er det bare å utstyre seg med drakt og ansiktsbeskyttelse og sette i gang. Jeg har vært forskånet fra å få vepsestikk på jobb, men en kollega fikk veps innunder drakta, humrer han.

Parat_20171121-122

– Visste du forresten at det er en myte at vepsen bare stikker en gang? Bier, derimot, stikker bare en gang. I disse tider hvor bie-bestanden synker, er Aasen og kollegaene hans forsiktig med å drepe bier.

– Vi prøver heller å flytte dem, men i noen tilfeller, der de er en stor plage, må man drepe dem. Vi prøver alltid å overtale kunden til å finne andre løsninger først, sier han.

Ni år senere, i 2016, ble det notert 3034 tilfeller. Rundt 30 prosent gjelder overnattingssteder, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Får du veggedyr, må alt ut, klær, tekstiler og møbler. Møblene plasserer vi på fryselager i noen dager. Mange kaster faktisk sengene sine etter veggdyrangrep, sier Aasen. Når du er på reise bør du ifølge Aasen sette kofferten i badekaret, og skifte klær på badet. – Ikke la klær ligge og slenge på hotellrommet. Du kan også vippe opp senga og lyse med lommelykt for å se etter svarte flekker. Finner du slike flekker, er det trolig avføring fra veggedyr. Når du kommer hjem, bør du pakke ut utendørs og fryse ned klærne du har hatt med deg før du vasker dem. Det er litt styr, men får du veggedyr inn, kan jeg love deg at det blir mer styr, og det kan bli dyrt. Enkle forholdsregler kan spare deg for mye, sier han.

Ta forholdsregler Skadedyrbekjemperen har også flere tips for hvordan du kan unngå de mer «tradisjonelle » skadedyrene. – Ikke mat fugler for nær huset. Driver du med kompost, bruk en lukket kompostbinge og hold vegetasjon unna huset, råder han. Du kan også ifølge Aasen ta en runde rundt huset med speil eller selfiekamera, se under panelet etter sprekker der gnagere kan komme seg inn. – La heller ikke vedstabler og lignende stå inntil husvegger. Når det gjelder maur, bør du ikke ha jord inntil veggen. Du bør også fjerne gamle stubber og råtne trær i nærhete

Parat_20171121-121

Parat_20171121-84

Skjebneuker for AFP i privat sektor

Den nye AFP-ordningen i privat sektor er oppe til eksamen. Før jul vil en styringsgruppe fra NHO og LO levere en evalueringsrapport som har fingransket hvordan den nye ordningen har virket fra den ble forhandlet fram i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008.

Av Sverre V. Bjørnholt

Pensjonsreformen fra 2011 er basert på ordningen, og evalueringene kan ende med en ny AFP-revisjon. Arbeids- og sosialdepartementet er med som observatører i styringsgruppen, mens de andre partene i AFP-ordningen bidrar fra en referansegruppe.

Det er grunn til å tro at funnene styringsgruppen vil påpeke i rapporten vil skape stor debatt rundt AFP-ordningen i arbeidslivet. Og det er store muligheter for at de fakta gruppen legger fram vil være styrende for hvordan AFPordningen vil bli i fremtiden. Det vil trolig berøre både privat og offentlig sektor.

Ordning med mangler

Det er almen enighet om at AFP har mange positive sider, men at ordningen også har klare mangler. Eksperter tror at

den evalueringen som nå skjer, vil føre til alt fra mindre justeringer til store endringer av pensjonen.

AFP-pensjonens fremtid kan bli alt fra at den blir slått sammen med Folketrygden og dermed felles for alle, til at den rett og slett avvikles. Mellom de to ytterpunktene er det mange muligheter.

Så derfor tror pensjonsekspertene at når partene i arbeidslivet braker sammen i lønnsoppgjøret kommende vår, vil en del av diskusjonen trolig stå om utbedring av AFP-ordningen.

Beregninger viser at AFP har en kontantverdi på mellom en og en og en halv million kroner for den som er medlem av en AFP-tilknyttet bedrift i privat sektor. Sett i et lengre perspektiv er det trolig at verdien over tid relativt sett vil reduseres på grunn av forventet økning av levealder.

Ber om tålmodighet

Foreløpig har lite komme ut til offentligheten fra styringsgruppens debattrom. En som vet hva som blir sagt og diskutert der er avdelingsdirektør for pensjon og forsikring i NHO, Kristin Diserud Mildal. Men hun er ordknapp om hva til nå er blitt diskutert og ber om at folk må være tålmodige på det nåværende tidspunkt. Det er først i midten av desember vil styringsgruppens arbeide være ferdig og bli presentert for offentligheten. – Gruppens mandat er å se på dagens ordning og hvordan den virker. Rapporten vil bli faktabasert og mer enn det kan jeg ikke si på det nåværende tidspunkt, sier Mildal.

Ekspertene er uenige

 

Pensjonseksperter spriker i sitt syn om hva som vil skje i årene framover med AFP. I dag gjelder jo ikke ordningen alle og rammer spesielt de som skifter jobb fra AFP-bedrift, til ikke AFP-bedrift eller til offentlig sektor.

Mange tror at i det lange løp vil dagens AFP-ordning med nødvendige forbedringer gjelde alle ansatte både i privat og offentlig sektor. Innvendingen er at dette kan bli veldig dyrt for den enkelte bedrift. Det er også et vesentlig innspill om at offentlig sektor ved en større gjennomgang av AFP-ordningen bør bestemme seg om de vil knytte seg til ordningen i privat sektor.

Dette vil jo føre til en forenkling av pensjonssystemet, gjøre det lettere for arbeidstagerne å bytte arbeidsplass og tette de åpenbare hullene som ligger i dagens AFP-system. Advokat Andreas Moen, pensjonsekspert i Parat, venter spent på hvilke funn den nedsatte styringsgruppen vil legge fram i den rapporten som kommer i desember. – Det er ikke heldig at vi har en pensjonsordning der mange faller utenfor av mer eller mindre tilfeldige årsaker. Det avgjørende er å oppfylle vilkårene de siste årene før pensjonsalder.

Ikke alle gjør det, og da får de ingenting. For noen skjer dette helt uforskyldt, for eksempel ved salg av virksomheten og opphør av tariffavtalen. Andre er uvitende om at jobbskifte medfører tap av AFP, sier Moen. Han sier det er mulig at en allmengjøring vil presse seg fram, slik at den enkelte arbeidstaker i alle fall fritt kan skifte jobb uten å miste retten til AFP.

Parat_20171121-85

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Usikre forpliktelser

AFP-ordningen blir løpende finansiert fra år til år. Det settes ikke av penger til fremtidige utbetalinger, slik som gjelder for ytelsespensjonen. Det resulterer i at arbeidsgivers forpliktelser er usikre fra år til år.

Det har ført til stor debatt rundt regnskapsbehandlingen av den nye AFPordningen i de bedriftene som er med i ordningen. Norsk Regnskapsstiftelse har uttalt at den nye ordningen skal regnskapsføres som en såkalt ytelsesbasert flerfortaksordning med krav om balanseføring i regnskapet til bedriftene som er med i AFP-ordningen.

– Slik det er i dag trenger ikke bedriftene å balanseføre forpliktelsene ettersom arbeidsgivers forpliktelser er usikre. Hvis kravet om balanseføring får gjennomslag vil det utløse en vesentlig tyngre byrde for bedriftene, sier Parat-advokaten.

Forsikret AFP

En arbeidsgruppe oppnevnt av departementet som behandlet ny pensjonsordning for offentlig sektor behandlet også spørsmålet om en alternativ, supplerende AFP-ytelse, kalt «forsikret AFP». Denne vil gi AFP for opptjeningen i offentlig sektor, selv om arbeidstakeren ikke oppfyller vilkårene for ordinær AFP.

De mente at et slikt alternativ er nærmere knyttet til det ordinære tjenestepensjonsregelverket enn en AFP etter mønster fra ny AFP i privat sektor. En slik ordning vil utgjøre vesentlig høyere samlede AFP-utbetalinger til offentlig ansatte og innebære en lavere verdi av den ordinære tjenestepensjonsordningen.

9

Største endring på 20 år Tøffere krav til personvern

Strengere krav, nye arbeidsoppgaver, mer omfattende regelverk, bedre dokumentasjon, nye rettigheter. Det er en lang liste over endringer i personvernlovgivningen når nåværende regelverk blir strammet inn og ny forordning settes ut i livet.

Av Sverre V. Bjørnholt

Den største endringen knyttet til personvern på 20 år, lyder det fra EU og Brüssel. Nå står Norge for tur.

Nye regler fra neste år
26. mai 2018 innføres den nye forordningen for personvern bygget på EUs regelverk. Den vil gi forbrukere og kunder nye rettigheter. Dessuten inneholde den nye, klarere og strengere krav til alle som behandler enhver form for personopplysninger.

Utviklingen av den digitale virkelighet skjer med stormskritt. Det stiller nye krav til utformingen av regelverket som blant annet skal sikre den enkeltes vern av personlig informasjon. Derfor innfører EU en ny forordning som fører til at alle virksomheter, uansett størrelse, må ta bestemte hensyn når det samles inn eller brukes personopplysninger om borgere innenfor EU- og EØS-området. Den største endringen på dette feltet på 20 år, hevder lovgiverne i EU.
– Vi har akkurat fått oversendt høringsutkastet fra departementet og vil i løpet av september utarbeide vårt høringssvar, sier Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Felles personvernregler i EU og EØS
Faggruppen for personvern i Parat har startet med å arbeide frem organisasjonens svar til departementet.
– Når det gjelder høringen til utkastet for nye personopplysningslov, gir denne et tydelig personvern for privatpersoner med større kontroll over egne personopplysninger. Videre sikrer det nye regelverket at personvernet håndheves likt innenfor hele EU- og EØS-området, sier advokatfullmektig i Parat Victoria Krefting Rynning.

Krefting Rynning og leder for juridisk avdeling i Parat, Anders Lindstrøm, sitter begge i Parats faggruppe for personvern.
– Den nye forordningen åpner blant annet for retten til å bli glemt. Dette i form av at den enkelte får en klarere rett til å kreve sletting av personopplysninger, sier Krefting Rynning.

Lindstrøm legger til at man etter den nye forordningen kan kreve å få med seg egne personopplysninger fra en tjenesteleverandør til en annen, såkalt dataportabilitet.
– Kravene til samtykke ved innhenting av personopplysninger vil også bli skjerpet, sier han.

Bøter på nærmere 200 millioner kroner
For virksomheter innføres det strengere krav til system- og internkontroll, og plikten til å vurdere konsekvensene av personopplysninger utvides. Det stiller krav til at informasjon om behandling av personopplysninger skal gis på en klar og tydelig måte. Med den nye personvernlovgivningen blir det også en plikt å bygge inn personvern i nye IT-løsninger.
– Statlige virksomheter og private virksomheter som har behandling av personvernopplysninger som kjerneområde, blir pålagt et eget personvernombud, sier Krefting Rynning.

Ifølge Datatilsynet er det i dag 320 personvernombud i 500 norske virksomheter. Det er ventet at det med den nye personvernforordningen vil antall ombud øke dramatisk. Leder av Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier det i tiden fremover vil bli et stort opplæringsbehov for nye personvernombud. Det finnes ingen formelle kompetansekrav til denne rollen. Men ombudene må kjenne det nye regelverket, i tillegg til å ha en teknisk og juridisk forståelse.

Brudd på den nye forskriften kan ramme den enkelte virksomhet kjempehardt. Datatilsynet vil kunne ilegge svært høye bøter, opptil 20 millioner euro eller fire prosent av årlig omsetning.

Fagforeningsmedlemskap er sensitivt
Forordningen tar også med fra dagens regelverk vernet når det gjelder medlemskap i fagforening. Det anses som sensitiv personopplysning og er underlagt et særlig vern.
– For Parat som arbeidstakerorganisasjon er det naturligvis særlig viktig å sørge for å oppfylle lovens krav når det gjelder behandling av personopplysninger.

Parat innførte derfor tidlig et internkontrollsystem som er fullt i samsvar med kravene. Dette gjelder ved behandling av informasjon som gjelder både Parats medlemmer og ansatte, sier Lindstrøm.

Han sier Parats medlemmer og ansatte skal føle seg sikre på at personopplysninger ikke skal komme på avveie, at de lagres på en betryggende måte, og ikke misbrukes.
– Mange arbeidsgivere opplever det nok som ressurskrevende å etablerere internkontrollsystem for behandling av personopplysninger. Vår erfaring er at når systemet først er på plass, så letter det arbeidshverdagen. Dette skjer fordi det ikke er noen tvil om hvilke rutiner som skal følges, for eksempel når ansatte slutter eller medlemmer melder seg inn i organisasjonen, sier Parat-advokaten.

Parats faggruppe for personvern følger ifølge Lindstrøm nøye med på endringer av lover og forskrifter på personvernområdet.
– Vi vurderer også hva som skal med i tillitsvalgtopplæringen til Parat, sier advokatfullmektig Krefting Rynning.

To departement og ett tilsyn
General Data Protection Regulation, forkortet til GDPR, ble innført i EU-landene allerede i april 2016. Loven er først og fremst en lov som skal styrke forbrukernes rettigheter.

Forordningen pålegger personvernmyndighetene i de enkelte land å samarbeide og å utveksle erfaringer og informasjon over landegrensene. Samtidig vil landene i fellesskap etablere organer som vil håndtere konfliktene i de tilfellene ulike land har forskjellig forståelse av hvordan reglene skal tolkes.

I Norge ligger det formelle ansvaret for implementeringen av forordningen hos Justisdepartementet, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for deler av personvernlovgivningen, der Datatilsynet har sitt formelle ankerfeste.

4

Sliten – men ikke slått ut

Vi har for mye å gjøre, vi tenker stadig mer på jobben også i fritiden, og vi svarer stadig oftere på jobbrelatert e-post også etter arbeidstid. Likevel synes arbeidstakere flest at den daglige dont ikke går ut over familielivet. Selv om det kan røyne på for de mest utsatte.

Av: Johnny Gimmestad

Kari og Mohammed Arbeidstaker har det bra på jobb, i all hovedsak, men det er ikke alltid en dans på roser å være yrkesaktiv, selv i verdens rikeste land. Nærmere halvparten av alle yrkesaktive mener de har for mye å gjøre; andelen er noe høyere blant kvinner enn blant menn. Med enkelte variasjoner gjelder dette uansett næring og om vi jobber i privat eller offentlig sektor.

Samtidig svarer nesten like mange arbeidstakere at de gjentar de samme arbeidsoppgavene det meste av dagen. Og når arbeidsdagen er over, føler én av tre seg fysisk utmattet minst en gang i uken, mens én av fem kjenner seg psykisk utblåst. Også her opplever kvinnene å være mer utsatt enn sine mannlige kolleger.

Taushet er tull
Det gjør ikke saken bedre at mange arbeidstakere, i gjennomsnitt hver fjerde, sjelden eller aldri hører et knyst fra sjefen om hvordan de utfører arbeidsoppgavene de er satt til. Enda flere, rundt regnet én av tre, har også erfart at kritiske synspunkter på hvordan virksomheten drives, blir dårlig mottatt av nærmeste leder. Like mange opplever også at det ofte eller av og til er et dårlig forhold mellom ansatte og ledelse. Men de færreste er selv involvert i slike ubehageligheter.

Dette er noen av resultatene, primært fra den store arbeidsmiljøundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, utført blant et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning mellom 18 og 66 år i 2016 og presentert nå.

Hovedtrekkene blir langt på vei bekreftet, selv om det er nyanseforskjeller, i tidligere SSB-undersøkelser, de siste års Arbeidslivsbarometer fra YS og i den internasjonale undersøkelsen Global Employee Index 2017 (heretter kalt GLEx), hvor HR Norge er ansvarlig for den norske delen.

Ni av ti er fornøyde med jobben
– Feier arbeidstakerne problemene under teppet, når nesten alle svarer at de er fornøyd med jobben, rådgiver Mari With i Statistisk sentralbyrå?
– Det har vi ikke grunnlag for å si. Arbeidsmiljøundersøkelsen vår viser at 90 prosent oppgir å være ganske eller svært fornøyd med den jobben de har. Samtidig rapporterer mer enn 10 prosent om ulike arbeidsmiljøutfordringer. Men det er ikke urimelig å tenke seg at arbeidstakere kan være fornøyd med jobben sin, alt i alt, selv om de er utsatt for enkelte belastninger eller stort arbeidspress, sier With.

5

Det er ikke urimelig å tenke seg at arbeidstakere kan være fornøyd med jobben sin, alt i alt, selv om de er utsatt for enkelte belastninger eller stort arbeidspress.

Rådgiver Mari With i Statistisk sentralbyrå

– Kan dere slå fast hva som betyr mest for hvor tilfredse vi er med jobben og arbeidsplassen?
– Vi har ikke undersøkt dette direkte. Sammenligner man derimot ulike yrkesgrupper, viser våre funn at andelen som er fornøyd, er noe større i lederyrker og yrker som krever høyere utdanning, enn for eksempel i kundeserviceyrker, blant renholdere og i manuelle yrker. Det kan tyde på at kjennetegn ved de akademiske yrkene, som mindre fysisk belastning og selvstendighet i utførelsen av arbeidsoppgaver er viktig for tilfredshet. Samtidig er andelen som er fornøyd, over 80 prosent i alle gruppene vi har sett på, sier hun.

– Hvilken betydning har alder og inntekt for hvor godt man trives?
– En noe høyere andel sysselsatte i aldersgruppen 45–66 er tilfreds med jobben enn i yngre aldersgrupper. Når det gjelder inntekt, har vi bare sett på dette for 2013-undersøkelsen, og der finner vi at personer i husholdninger med høy inntekt er noe mer tilfredse enn personer som tilhører husholdninger med lavere inntekt. Her må det understrekes at vi ikke ser på forholdet mellom lønn og tilfredshet direkte, men på husholdningsinntekt, sier With.

– På hvilke områder ser vi størst fremgang – og hvor går utviklingen i gal retning?
– To utviklingstrekk er blant de mest markante i 2016-undersøkelsen: nedgangen i andelen som utsettes for ulike typer helserisiko på jobb, og økningen i andelen som opplever jobbusikkerhet, særlig i oljebransjen, sier hun.

Blir respektert
De aller fleste arbeidstakere opplever å få den respekt og anerkjennelse de fortjener for sin arbeidsinnsats. Men så var det dette med å gi klare og gode tilbakemeldinger på hvordan arbeidsoppgavene utføres. Der samsvarer de relativt svake resultatene fra Norge og Statistisk sentralbyrå med ferske funn fra nevnte GLEx, hvor norske sjefer havner langt nede på den internasjonale rankinglista med hensyn til å gi sine medarbeidere feedback.

Skillet jobb–hjem viskes ut
Tradisjonelt har norsk arbeidsliv vært preget av et tydelig skille mellom jobb og fritid. Den gjengse oppfatningen har vært: Når klokka slår, ikke minst for helg og hyttetur, så stimer nordmenn av gårde fra arbeidsplassen jo før jo heller. Men dette bildet slår nå sprekker:

Én ting er at de yrkesaktive i stadig større grad oppgir at de tenker på jobben også når de er hjemme – eller på hytta. Det siste tiåret, etter at iPhone ble vår viktigste elektroniske legemsdel, har denne utviklingen virkelig skutt fart. Og de som ser ut til å være aller mest jobbengasjert også på fritiden, er lærere og pedagoger. Blant disse sier bare én av tre (37 prosent) at de sjelden tenker på arbeidet når de er bort fra arbeidsplassen. (Her er for øvrig lærere og ledere på samme nivå.)

På den motsatte enden av skalaen finner vi håndverkere. Blant snekkere og elektrikere, rørleggere og blikkenslagere oppgir et flertall på 58 prosent at de sjelden engasjerer seg i jobben når de er ferdig for dagen.

Er på nett
Mange yrkesaktive nøyer seg ikke med å tenke på jobben når de i utgangspunktet skulle hatt fri: Daglig svarer én av fem også på jobbmail utenom arbeidstiden, ifølge SSBs tall.

En tilsvarende andel holder seg oppdatert på arbeidsrelatert informasjon via internett eller andre elektroniske informasjonskanaler. Og trenden fra Arbeidslivsbarometeret viser at 37,5 timers arbeidsuke ikke er en realitet: De aller fleste av oss jobber drøyt fire timer ekstra per uke.

Forstyrrer ikke familielivet
Selv om yrkeslivet tar stadig større plass i vår hverdag, tyder lite på at arbeidstakere flest opplever noen sterk konflikt mellom jobb og hjem. Internasjonalt rangeres Norge som nummer tre på spørsmål om balanse mellom arbeid og fritid, ifølge GLEx. Og bare hver syvende yrkesaktive her i landet oppgir at krav på jobben forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid, ifølge SSB-undersøkelsen. (Andelen er lik for kvinner og menn.) Samme trend blir langt på vei bekreftet av Arbeidslivsbarometeret.

– Er disse tallene et uttrykk for at problemet med tidsklemma er overdrevet og stort sett rammer småbarnsforeldre?
– I våre arbeidsmiljøundersøkelser har vi ikke sett på andelene etter husholdningstype eller livsfase. Men andelene som mener jobb forstyrrer hjemme- og familieliv, er høyere blant 25–44 åringer, der mange har små barn, enn blant yngre. Imidlertid ser det ikke ut til å ha vært en stor økning de siste tre årene, sier SSB-rådgiveren.

6

With sier det også er forskjeller mellom yrkesgrupper på i hvilken grad man tar med seg jobben hjem og er tilgjengelig på fritiden.
– En analyse basert på Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2013 viste at personer som jobber i yrker der man må ta med seg jobben hjem daglig, oftere rapporterer at kravene på jobb forstyrrer hjemme- og familieliv. Andelen i førstnevnte gruppe utgjorde hele 25 prosent, mot 9 prosent av dem som ikke tar med jobben hjem daglig, sier hun.

Til tross for det mange arbeidstakere opplever som høye krav til tempo og arbeidsinnsats, mener halvparten av de spurte at de i høy grad både kan påvirke sitt eget arbeidstempo, beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, eller hvordan det skal utføres. Et solid flertall kan også avgjøre når de skal ta pauser, mens rundt regnet én av tre i høy grad bestemmer hvilke arbeidsoppgaver de skal få.

Plagsomt inneklima
Fysiske plager som følge av arbeidsmiljøet er på rask vei nedover. Ikke til å undres over, når tre av fire sysselsatte oppgir at de utfører en vesentlig del av sine arbeidsoppgaver ved hjelp av PC og datateknologi.

Til gjengjeld er hver femte arbeidstaker utsatt for plager i forbindelse med inneklimaet mesteparten av tiden. Men her er forskjellene mellom kjønnene store:

Nesten dobbelt så mange kvinner som menn er utsatt.

Bildet er nesten identisk med hensyn til nummer to på denne listen: smerter i rygg, nakke og skuldre. Én av ti er plaget, og igjen er andelen er nesten dobbelt så høy blant kvinnene. Til gjengjeld går 15 prosent av dem på jobb selv om de er syke, mot 12 prosent av mennene. Alt ifølge Statistisk sentralbyrå.

Bedre utviklingsmuligheter
Kompetanse og faglig utvikling er en gjenganger i debatten om fremtiden for norsk arbeidsliv. Men hvilke muligheter mener arbeidstakerne selv at de har for å oppfylle de forventningene som stilles til dem?

Utviklingen går i riktig retning, selv om det ennå er et stykke igjen til mål: Andelen arbeidstakere som mener de har dårlige muligheter til å videreutvikle seg faglig, er blitt halvert; fra 30 prosent i 1996 til 16 prosent i 2016. Og trenden er den samme på spørsmål om man har dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring.

– Tyder dette på at arbeidsgiverne endelig har tatt konsekvensen av at de ansatte er bedriftens viktigste ressurs, Mari With?
– Vi kan ikke svare på hvordan arbeidsgiverne tenker. Generelt har det skjedd endringer i utdanningsnivået blant sysselsatte i denne perioden og også hva slags yrker folk jobber i. Disse endringene kan ha betydning for hvor stor andel av de ansatte som opplever å få brukt sin kompetanse og ha muligheter til å utvikle seg, påpeker SSB-rådgiveren.

Ifølge GLXe-undersøkelsen varierer også den innsatsen norske arbeidstakere gjør for å holde seg oppdatert mye. Tallene herfra tyder imidlertid på at engasjementet stiger med alderen og topper seg rundt 50-årsalderen, mens de unge tar denne utfordringen langt roligere.
(At 94 prosent av landets bedriftsledere ifølge samme undersøkelse mener å ha den digitale kompetansen de trenger, er noe vi registrerer uten ytterlige kommentar.)

3

2

1

Lovendring åpner for kveldsarbeid Fleksibiliteten vant

Med arbeidsmiljøloven i hånd kan du nå avtale med arbeidsgiver å jobbe på kvelden, hvis du ønsker det selv. Det har hittil ikke vært lov uten avtalefestet turnus. – En positiv nyhet for oss småbarnsforeldre, sier tobarnsfar og IT-arkitekt Anders Haug.

Av: Johnny Gimmestad

– Lovendringen er bra, og det er godt for begge parter å komme innenfor lovverket med arbeid som allerede skjer på kveldstid, sier Vegard Einan, nestleder i Parat.

Haug sier det er positivt for småbarnsforeldre å ha mulighet til å inngå en slik avtale med arbeidsgiver om kveldsarbeid mellom klokken 21.00 og 23.00. – Det lønner seg for oss som er i denne fasen av livet å kunne jobbe fleksibelt. Ikke minst hvis du i perioder både må levere og hente i barnehage. Da rekker du ikke å jobbe full dag. Derfor er det fint å kunne ta igjen det tapte på kvelden. Og med denne lovendringen har du også noe å slå i bordet med, hvis arbeidsgiver skulle være motvillig, sier han.

Det lønner seg for oss som er i denne fasen av livet å kunne jobbe fleksibelt.

tobarnsfar og IT-arkitekt Anders Haug

Dagen strekker ikke til
Det sier Anders Haug, IT-arkitekt i finansforetaket KLP og far til to små. Med arbeidsplass midt i Oslo og bosted litt utenfor bygrensen strekker ikke dagene alltid til for både familiære oppgaver og full jobb. Samtidig varierer arbeidsmengden hans mye i en stilling preget av prosjektarbeid – og hvor kravet til arbeidsinnsats gjerne topper seg frem mot deadline på det enkelte prosjekt. – Selv om jeg har en fleksibel arbeidsgiver, og har gode muligheter til å styre min egen arbeidsdag selv, så er det greit å få all arbeidstid inn i faste rammer, slik at det er orden på forholdene. Og ettersom loven forutsetter at inngåelse skjer på arbeidstakers initiativ, så beskytter den jo også mot press fra arbeidsgiver om å jobbe mer enn man har mulighet for. Uten at det har vært noe problem i mitt tilfelle, understreker Anders Haug.

Dette er den nye loven
Endringen av arbeidsmiljøloven ble vedtatt av Stortinget 1. juni og gjelder fra 1. juli. Den sentrale endringen består av følgende:
«Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00.»

I tillegg åpnes det i samme paragraf for at fagforening/ tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver å fravike kravet om 11 timers hviletid fra arbeidstidens slutt til ny arbeidsdag begynner.

I forslaget til lovendringen (Prop. 72 L) som ble fremlagt for Stortinget, påpekes det at
«formålet med endringen er å gi større mulighet til mer fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre».

Samtidig blir det understreket at
«arbeidstakers lojalitetsfølelse til arbeidsgiver og medansatte kan gjøre at noen opplever at de ikke har en reell avtalefrihet, men føler seg presset til å inngå avtaler mellom klokken 21.00 og kl.23.00». Dette kan medføre negative helsebelastninger, påpekes det i lovforslaget, som derfor understreker at adgangen til å inngå avtaler om kveldsarbeid «må innrettes slik at arbeid faktisk skjer etter arbeidstakers eget ønske og initiativ».

En ønsket mulighet
– Ble loven slik Parat hadde ønsket, eller er det mangler eller formuleringer ved lovteksten som organisasjonen vil jobbe for å endre, nestleder i Parat Vegard Einan?
– Vi kan være negative til alle endringer som gir den enkelte økt mulighet til å avtale direkte med arbeidsgiver, og mistro enhver arbeidsgiver for å ville utnytte dette til fulle. Jeg velger å tro at denne lovendringen gir flere arbeidstakere og arbeidsgivere muligheten til faktisk å komme innenfor arbeidsmiljøloven med arbeid som allerede skjer i dette tidsrommet – uten at det oppleves som ekstra belastende, men tvert imot som en ønsket mulighet, sier Einan.
– Noe av det spesielle med loven er jo at den overlater til arbeidstaker og arbeidsgiver å inngå tidsavgrensede avtaler – på arbeidstakers initiativ. Tror du det vil bli slik i praksis?
– De som er blitt presset av arbeidsgiver til å jobbe mer og på andre tider enn det som har vært lovlig tidligere, vil trolig fortsette å bli presset – uavhengig av loven. Lovbrudd er ikke det som skremmer useriøse arbeidsgivere i dag, så lovendringer tror jeg de bryr seg lite om uansett, sier han.

Målet med arbeidsmiljøloven må ifølge Einan alltid være at den omfatter alle arbeidstakere, og at den er både moderne og oppfattes relevant for dem den gjelder, både arbeidstakere og arbeidsgivere.
– Ellers blir arbeidsmiljølovens anseelse redusert. Det er ingen tjent med, aller minst dem som har lavest forhandlingsstyrke mot arbeidsgiver, sier Einan.

Parat i dårlig selskap?
– De fleste store fagorganisasjonene har sagt nei til denne lovendringen, medregnet moderorganisasjonen YS, mens Parat, sammen med NITO og Akademikerne, sier ja. Det samme gjør alle de store arbeidsgiverorganisasjonene. Har din organisasjon havnet i dårlig selskap?
– Parat er en fagforening for alle, også dem som ikke jobber ni til fire. Vi kan ikke lukke øynene for at stadig flere får jobber som kan gjøres alle andre steder enn på kontoret, og vi kan ikke si at alle må følge de samme rammene som de tradisjonelle fagforeningsmedlemmene, sier Einan.

Han liker samtidig å tro på enkeltmenneskets muligheter innenfor de kollektive rammene.
– Vi må våge å gi den enkelte mulighet til å bestemme litt selv. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som må være i tråd med den teknologiske og generelle utviklingen i samfunnet, men den er ikke vernet mot alle endringer, sier Einan.

Viktigere å være organisert
– Blir ikke prinsippet om 11 timers hvile mellom arbeidsøktene uthulet, når den nye loven åpner for at arbeidstagere som avslutter kveldsarbeid klokken 23.00, kan møte på jobb før 11 timer er gått?
– Her er det viktig å vite å merke seg at det kun er gjennom avtale med en fagforening at arbeidsgiver kan avtale kortere hviletid enn 11 timer. Slike avtaler kan altså ikke inngås på individuell basis, sier Einan.

Han sier at en fagforening samtidig skal gi viktig støtte til den enkelte, og bidra med kompetanse på arbeidstid som kommer både arbeidstaker og arbeidsgiver til gode for å sikre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
– Det betyr at slike lovendringer gjør det enda viktigere for arbeidstakere å være medlem i en fagforening, for å få det man har krav på av hvile og andre rettigheter, sier Einan.

67

Små endringer i antall midlertidig ansatte

Til tross for store protester fra fagbevegelsen ble reglene i arbeidsmiljøloven endret, og det ble åpnet for midlertidige ansettelser på generelt grunnlag i inntil ett år fra 1. juli 2015. Fagbevegelsen hevdet endringen ville føre til en stor økning i antall midlertidige ansettelser.

Av: Lill Fischer

Så langt har hverken fagforeningene, regjeringen eller statsministeren fått rett i sine spådommer.

Nedgang i antall midlertidige
Antallet midlertidige ansettelser har gått ned over tid. Det var ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) en markant nedgang i andre halvdel av 1990-tallet, fra om lag 13 til 10 prosent. Fra midten av 2000-tallet kom en ny nedgang fra om lag 10 prosent til om lag 8 prosent. Fra 2015 til 2016 har likevel antallet midlertidig ansatte gått noe opp, og i 2016 var andelen midlertidig ansatte 8,7 prosent. Dette er ett prosentpoeng høyere enn i 2014 og 2015, og 0,3 til 0,4 prosentpoeng høyere enn i 2012 og 2013.

Andel midlertidig ansatte per år. AKU. 1996–2016.

69

 

 

 

 

 

 

 

Antall midlertidige i prosent av alle arbeidstakere fra 2010 til 2017.

70

Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen utført av SSB viser kun små variasjoner i andelen midlertidig ansatte. Sammenlikner en tallene fra første kvartal 2016 med tallene fra første kvartal 2017, er det en nedgang fra 8,3 prosent til 7,7 prosent av arbeidsstyrken. Antallet midlertidig ansatte var 189 000 i første kvartal 2017 mot 205 000 i første kvartal 2016, en nedgang på 16 000 personer.

Antallet midlertidig ansatte fra 2010 til nå har variert mellom 7,4 og 8,3 prosent. I første kvartal 2017 var 7,7 prosent midlertidig ansatt, det samme som i første kvartal 2010. Det kan tyde på at lovendringen ikke har hatt noen konsekvenser på arbeidsgiveres ønske om å benytte seg av større mulighet til å ansette midlertidig.

Lønnsomt å ansette fast
Sjefsøkonom i YS, Helle Stensbak, er ikke overrasket over tallene.
– Arbeidsgivere vil ha fast ansatte. Dette er ikke for å være snille med fagbevegelsen eller de ansatte, men fordi det lønner seg.Arbeidsgiverne er helt avhengig av leveransetrygghet. Det får en med fast ansatte, sier Stensbak.

Arbeidsgivere vil ha fast ansatte. Dette er ikke for å være snille med fagbevegelsen eller de ansatte, men fordi det lønner seg.

Hun viser også til transaksjonskostnadene, som er kostnaden med å skaffe seg nye ansatte. Disse kostnadene kan bli svært høye hvis arbeidsgiver hele tiden må rekruttere midlertidig ansatte.

Regjeringen har bommet med sine prognoser
Statsminister Erna Solberg og regjeringen var på YS-konferansen i oktober 2014 overbevist om at økt adgang til å ansette midlertidig ville få flere utsatte grupper inn i arbeidslivet. Solberg uttalte på YS-konferansen at det var tvingende nødvendig å myke opp deler av arbeidslivet.

68

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud vil ikke være med på at Parat og resten av fagbevegelsen har skutt spurv med kanoner i denne saken og mener det er for tidlig å si noe om konsekvensene.
– Konsekvensene av endringen vil først bli synlig over tid. Det er fortsatt mindre enn halvannet år siden endringene trådte i kraft, og det er etter vår oppfatning for tidlig å trekke bastante konklusjoner, selv om begge sider allerede mener å forvalte en sannhet, sier Parat-lederen.

Når tiden kommer for en større evaluering av endringene, vil det ifølge Skjæggerud uansett være naturlig og nødvendig å se helhetlig på bildet.
– Én ting er om antallet midlertidige går opp eller ned, men det må også sees i lys av bevegelser i totalt antall sysselsatte og arbeidsledige. Videre vil spørsmålet kunne være knyttet til økonomi, sier Skjæggerud.

Andel midlertidig ansatte per kvartal. AKU. 2009–2016.

99

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nidaros Domkirke

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) er et statlig forvaltningsorgan under Kulturdepartementet med oppgave å forvalte Nidaros domkirke og Erkebispegården slik at disse bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk. Anlegget hadde 400 000 besøkende i 2016.

NDR er også et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

Noen av de viktigste restaureringsprosjektene akkurat nå:

• Kongeinngangen
Kongeinngangen er en portal med en overbygd forhall på søndre fasade av Nidaros domkirkes kor. Den er opprinnelig oppført i 1230-årene og er blant de mest dekorerte bygningsdelene på kirken. Her foregår en svært omfattende restaurering der hele portalen er demontert.

• Belysning
Modernisering av belysningen for alle bygninger som understreker arkitekturen og kunsten i byggverket, og som tilfredsstiller bruksbehov uten å bryte med bevaringsprinsippene.

• Erkebispegården – Artilleribygget
Artilleribygget i Erkebispegården er under totalrehabilitering og restaurering. Arbeidene ble påbegynt i 2010. Etter planen skal det her etableres kontorer for NDR og Rustkammeret.

36

Jobben som aldri blir ferdig

Parat-bladet har møtt noen av Parats medlemmer ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Ombygging og restaurering av nasjonalhelligdommen Nidarosdomen har pågått helt siden middelalderen, og katedralen har endret utseende i flere omganger.

Av: Vetle Daler

Ansatte ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) tar vare på nasjonalhelligdommen vår, og de blir aldri ferdig med jobben sin. Vår tids restaurering av Nidarosdomen begynte i 1869 med opprettelsen av «Throndhjems Domkirkes Restauration». Bygningen slik vi kjenner den i dag var offisielt ferdig så sent som i 2001. Da ble de siste delene heist på plass, men restaureringsarbeidene fortsetter – de gamle bygningene trenger nemlig kontinuerlig oppgradering.

Restaurering og vedlikehold
Rundt 70 mennesker jobber i virksomheten Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, mange av dem er Parat-medlemmer. Restaureringsarbeidet gjennom virksomheten er en statlig virksomhet, underlagt Kulturdepartementet, og har ikke bare ansvaret for restaurering og vedlikehold av kirken og Erkebispegården, men også for besøkssenter, suvenirbutikk, guiding, drift, sikkerhet og utleie av lokaler. Det er også denne virksomheten som har ansvaret for utstillingen av riksregaliene. I Erkebispegårdens vestfløy kan du nemlig oppleve kongekronen og resten av de norske kronjuvelene. De er dessuten ansvarlig for Nasjonalt pilegrimssenter.

Godt samarbeid
Restaureringsvirksomheten har med andre ord mange oppgaver, og mange ulike yrkesgrupper er representert. Parats hovedtillitsvalgt er Angela Bjørkmo, som til daglig er renholdsleder. Hun begynte i virksomheten i 2010 og ble fort varatillitsvalgt, før hun avanserte til hovedtillitsvalgt, en rolle hun trives veldig godt i. Hun sier at samarbeidet med de andre fagforeningene fungerer godt.
– Vi har både Akademikerne, Unio og LO-forbundet NTL representert her. Mens håndverkerne stort sett er organisert i NTL, er Parat-medlemmene en veldig sammensatt gruppe, med alt fra renholdere og driftsteknikere til guider, butikkmedarbeidere, formidlere, økonomisjef og personalsjef, sier hun.

Ingen outsourcing
Det er ikke få kvadratmetere Bjørkmo og kollegaene hennes er ansvarlige for å holde rene og ordentlige.
– Vår oppgave er like viktig som steinhuggerens eller gipsmakerens. Hvis vi ikke holder orden her, får ikke de andre gjort jobben sin, og da kan vi like godt stenge hele anlegget, sier hun.

Renholdsleder er et yrke Bjørkmo setter pris på.
– Det er heldigvis ikke lenger slik at vi blir sett ned på, vi blir i høyeste grad respektert for jobben vi gjør, sier hun.

Tidligere var renholdet av Nidarosdomen og de andre bygningene satt ut til et eksternt rengjøringsbyrå, men disse tjenestene ble tatt inn igjen i foretaket i 2006. Og slik kommer det til å fortsette.
– Noen outsourcing blir det ikke mens jeg sitter som tillitsvalgt, slår Angela Bjørkmo fast.

Stolt av jobben
Ved siden av Nidarosdomen ligger besøkssenteret som de også har ansvaret for driften av. Her finnes blant annet kafé og suvenirbutikk. Gaëlle Basakci er Paratmedlem, guide og butikkmedarbeider.

Hun er et eksempel på det internasjonale mangfoldet i virksomheten.
– Her finnes ansatte fra både Frankrike, Danmark, Storbritannia, Russland og Tyskland.
Jeg er stolt av å jobbe for et anlegg som er så viktig i Norges historie, sier Basakci.

Hun er opprinnelig fra Frankrike, og i tillegg til å betjene suvenirbutikken, guider hun turister, også på fransk. Gaëlle stortrives i jobben.
– Jeg har drømt om å bli Indiana Jones siden jeg var barn og kunne ikke tenkt meg å jobbe bak en skjerm på et kontor. Dessuten setter jeg stor pris på å møte mennesker, sier hun med et smil.

Gaëlle har nylig gått opp i både stillingsprosent og i lønn. Hun roser sin hovedtillitsvalgt for jobben hun gjør.
– Bjørkmo har slåss en del kamper for meg, og nå har jeg endelig en stilling jeg kan leve av, sier hun.

Selger Nidarosdomen
Restaureringsprosjektet har også en egen avdeling for kommunikasjon og marked, som har ansvaret for å selge Nidarosdomen og Erkebispegården som turistmål. Også her har Parat medlemmer. Tone Kristin Harbakk er markedskonsulent.
– Vår jobb er å få folk til å besøke Nidarosdomen og Erkebispegården, og vi henvender oss både til lokalbefolkningen og til turistmarkedet, sier hun.

Blant arrangementene avdelingen arbeider med, er smedfestival, familiedager og «Jul i Erkebispegården». Utvikling og gjennomføring av omvisninger og utstillinger og opplæring av guider og publikumsverter er også blant avdelingens ansvarsområder.
– Dette er en spennende jobb, og jo mer jeg lærer, desto mer interessant blir det å formidle historien om restaureringen, sier Åse Huseth, som er formidlingskonsulent.

NRK-serie ga resultater
Gry Kleven er bookingansvarlig og sier at interessen for Nidarosdomen og Erkebispegården har økt markant etter at NRK-serien «Anno» ble spilt inn i og ved Erkebispegården.
– Vi ser at folk har fått opp øynene for historien, og det er veldig positivt for oss. Samtidig har vi et særlig ansvar for å ta vare på de gamle håndverksfagene, og Anno har gjort at også interessen for disse fagene har økt. Det er vi glade for, sier Åse Huseth.

1. – Jeg er stolt av å jobbe for et anlegg som er så viktig i Norges historie, sier Gaëlle Basakci.

37

 

 

 

 

 

 

 

2. I verkstedet til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) jobber det flere steinhuggere.

38

 

 

 

 

 

 

3. Restaurering av Kongeinngangen.

39

 

 

 

 

 

 

 

4. Hver eneste stein i Nidarosdomen er registrert og kategorisert. Her fra restaureringen av Kongeinngangen.

40

 

 

 

 

 

 

 

5. Angela Bjørkmo er hovedtillitsvalgt for Parat.

41

 

 

 

 

 

 

 

6. Åse Huseth, Tone Kristin Harbakk og Gry Kleven. Alle foto: Vetle Daler.

42

 

 

 

 

 

 

 

7

VEFF som et samlingspunkt

Veritas funksjonærforening (VEFF) er den største fagforeningen i DNV GL og er en del av Parat. Foreningen ledes av Nina Ivarsen og holder til i et eget hus i parken på Veritas-senteret.
– VEFF er en institusjon her i DNV GL. Alle er klar over hva vi er, sier Eirik Edland Pedersen, som også sitter i VEFF-styret.

Han sier VEFF er et samlingspunkt.
– Magasinet vårt leses av de fleste ansatte, også ledelsen. Vi har en viktig rolle i fredstid, men mange har sett nytten av å være fagorganisert i de prosessene vi har vært gjennom, sier Edland.

Ivarsen sier VEFF er en av de beste sparringspartnerne ledelsen har.
– Det som er bra for de ansatte, er bra for butikken og bekrefter at det har vært utfordringer knyttet til nedbemanninger de siste par årene. Ingen har blitt sagt opp, men vi kan vel kalle det «frivillige oppsigelser», med gode sluttpakker. Mange av de som slutter opplever sorg, de har stor lojalitet til Veritas. Vi hjalp 116 medlemmer i fjor, flere med god juridisk bistand fra Parat, sier Ivarsen.

DNV GL

Det Norske Veritas (DNV) ble opprettet i 1864 som en forening hvor gjensidige sjøforsikringsforeninger var medlemmer, for å drive felles skipsklassifikasjon. DNV fusjonerte med Germanischer Lloyd og ble til DNV GL i 2013. Selskapet er verdens største skipsklassifikasjonsselskap målt i markedsandeler og i antall ansatte.

Selskapet driver også omfattende virksomhet innen sertifisering, testing, rådgivning og forskning rettet mot andre industrier enn den maritime sektoren.

Selskapet ufører også en rekke oppgaver på vegne av offentlige myndigheter. Selskapet omsatte i 2015 for over 23 milliarder kroner og hadde nær 15 000 ansatte, fordelt på mer enn 100 land.

Kilde: dnvgl.no

2

 

 

 

 

 

 

 

1. DNV GLs direktør for offshoreklasse, Ernst A. Meyer, sier det i tidligere tider var vanlig at det gikk noen fingre her på boredekket, men nå er det meste automatisert og denne typen skader er fortid. Foto: Vetle Daler

3

 

 

 

 

 

2. Eirik Edland Pedersen sier DNV GL selger kunnskap og tillit, ikke fysiske varer. Foto: Vetle Daler

4

 

 

 

 

 

3. Ernst A. Meyer i kontrollrommet på boreriggen COSL Pioneer. Foto: Vetle Daler