Category Archives: Arbeidsliv

1

Arbeidsforhold i okkupert område

I juni har den palestinske Vestbredden vært okkupert av Israel i 50 år. Okkupasjonen har ført til vanskelige arbeidsforhold for mange og en splittet palestinsk arbeider- og fagbevegelse, men også de palestinske myndighetene får kritikk fra fagforeningene.

Tekst og foto:Bengt Sigvardsson

Etter noen ukers arbeid i Israel sommeren 2014 var begeret fullt for den 44 år gamle bygningsarbeideren Rizek Ibrahim Nimr fra Ramallah på den palestinske Vestbredden.
– Lønnen min i Israel var mye høyere enn på Vestbredden, men jeg sa opp fordi jeg enkelte ganger måtte stå tre timer i kø før jeg ble sluppet gjennom kontrollpostene til den israelske hæren i separasjonsbarrieren. Det var ekstremt utmattende. Jeg vil heller jobbe for lavere lønn på Vestbredden og ha det bedre psykisk, sier han.

Under israelsk kontroll
Vi møtes på kontoret til den palestinske hovedorganisasjonen PGFTU (Palestine General Federation of Trade Union) i Ramallah, hovedsetet for de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. I juni er det 50 år siden Israel okkuperte Vestbredden. Separasjonsbarrieren rundt Vestbredden som Rizek snakker om, ble påbegynt av Israel i 2002, og skal bli 720 km lang. Den er bare ett av flere problemer som okkupasjonen medfører for palestinske arbeidere.
– Man føler seg alltid omringet og ufri, sier Rizek.

Det var etter seksdagerskrigen fra 5. til 10 juni i 1967 at Israel okkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gaza. Israel forlot Gaza i 2005, men området har vært under israelsk blokade siden 2007. Etter Oslo-avtalen mellom Israel og PLO i 1993 ble Vestbredden delt opp i A-områder som kontrolleres av de palestinske selvstyremyndighetene, samt B-områder der Israel kontroller sikkerheten og palestinerne siviladministrasjonen. Over 60 prosent av Vestbredden er imidlertid C-områder som er under fullstendig israelsk kontroll.

Mellom de ulike områdene er det israelske veisperringer. Rizek vet aldri når han kommer til og fra jobbene sine. Han føler seg ikke engang trygg i sitt eget hjem.
– Jeg bor i et A-område, men det finnes en israelsk militærsone i nærheten. Den israelske hæren pleier også å gå inn i A-områder. Jeg er alltid bekymret for at noe skal skje, sier han.

Arbeidsledigheten på Vestbredden ligger rundt 28 prosent. I 2013 beregnet Verdensbanken at dersom palestinerne fikk tilgang til C-områdene og natur ressursene som ligger der, ville det innbringe 3,4 milliarder dollar i året. All import og eksport kontrolleres av Israel, det samme gjelder tilgangen til strøm og vann.
– Okkupasjonen har åpenbart en stor del av skylden for den høye arbeidsledigheten. Israel har jo stengt grensene og konfiskert mye land der palestinerne ikke kan starte nye virksomheter, sier han.

Fagorganisert
Rizek sluttet seg til fagbevegelsen høsten 2014, blant annet for å få helseforsikring som medlem.
– En annen grunn var at fagforeningen kan hjelpe meg med jurister hvis jeg begynner å jobbe i Israel og får problemer der, sier Rizek.

Det er svært få palestinske arbeidere som er fagorganisert. 41 år gamle Wael Ahmed Awad, som er medlem i PGFTUforbundet for serviceansatte, forteller at nesten alle på hans nåværende arbeidsplass i Ramallah er med i fagforeningen, og at de har kollektivavtale.
– Men på de stedene jeg jobbet tidligere, motarbeidet arbeidsgiverne fagforeningene. De ansatte var redde for å få sparken om de meldte seg inn, sier Wael.

2

I flyktningeleiren Jalazone bor 30 år gamle Sheerin med mann og tre barn. Leiren ble anlagt for palestinere som flyktet eller ble fordrevet fra sine hjem i dagens Israel under krigen som fulgte da den jødiske staten ble grunnlagt i 1948. I dag er leiren en overbefolket forstad til Ramallah.

3

Sheerin er én av titusener av palestinere fra Vestbredden som jobber i Israel. Hun er ansatt som sekretær ved en medisinsk klinikk og trives i jobben. Hun har israelsk arbeidstillatelse.
– Jeg har faste arbeidsoppgaver, 90 dager betalt fødselspermisjon, forsikringer og andre rettigheter som finnes i den israelske arbeidslovgivningen. Hvert halvår heves lønnen min med 200 shekel (468 norske kroner), forteller hun.

Månedslønnen hennes er på 11 700 norske kroner. På Vestbredden ligger minstelønnen på 3 393 norske kroner i måneden. Litt høyere er lønningene for de cirka 22 000 palestinerne som jobber i noen av de over 140 israelske bosetningene som brer seg utover Vestbredden i strid med folkeretten. Tidligere jobbet Sheerin på en sminkefabrikk i en bosetning.
– Jeg mistrivdes. Arbeidet var hardt og uten faste arbeidsoppgaver. Vi måtte ofte jobbe overtid uten overtidsbetaling, sier hun.

Palestinsk arbeidslovgivning gjelder ikke i bosetningene, men i 2007 fastslo den høyeste domstolen i Israel at det gjør den israelske arbeidslovgivningen. Den ble ikke brukt på sminkefabrikken.
– Vi hadde ingen rettigheter overhodet. Ingen svangerskapspermisjon, ingen forsikringer, ingen sykepenger – ingenting, forteller Sheerin.

Svart marked for arbeidstillatelser
Palestinske fagforeninger får ikke drive virksomhet i bosetningene, og heller ikke på israelske arbeidsplasser. Sheerin kan ikke melde seg inn i israelske fagforeninger fordi hun ikke er israelsk statsborger. Hun og mannen Shady vil ikke oppgi etternavn. Å arbeide i bosetningene blir ikke sett på med blide øyne av alle.
– Men mange ser realistisk på det. Hvis man blir tilbudt 1 500 shekel (3 516 kroner) i månedslønn på en palestinsk arbeidsplass, men 3 000 shekel i en bosetning, så velger de fleste det siste alternativet, sier Shady.

Et stykke unna Sheerins hus sitter 36 år gamle Ahmed og 26 år gamle Muhammed og drikker te. De er bygningsarbeidere og tar jobber både på Vestbredden, i Israel og i bosetningene. De skaffer seg israelske arbeidstillatelser den uoffisielle veien.

4

Den høye arbeidsledigheten på Vestbredden i kombinasjon med at det er vanskelig å få arbeidstillatelse i Israel, har ført til et svart marked. Ifølge PGFTU er både falske og ekte israelske selskaper involvert.
– Våre mellommenn tar vanligvis 2 500 shekel for en arbeidstillatelse. Det tilsvarer en ukelønn. Hvis vi har uflaks, får vi ikke nok jobb til å tjene inn «avgiften», sier Ahmed.

De palestinske arbeiderne samles på forskjellige steder på den israelske siden der arbeidsgiverne kommer for å finne arbeidskraft. Siden arbeidet ikke er lovlig, beskyttes ikke arbeiderne av israelsk arbeidslovgivning.
– Får vi problemer med arbeidsgiverne, må mellommannen som fikset arbeidstillatelsen ordne opp i det. Han har ansvaret for oss, sier Ahmed.

– Det finnes mange mellommenn. Vi stiller høye krav til dem. Hvis én virker upålitelig, går vi bare videre til neste, sier Muhammed.

De har aldri vurdert å melde seg inn i en palestinsk fagforening.
– Nei, for jeg tror ikke at de kan hjelpe meg og familien min hvis vi får problemer, sier Ahmed.

Splittet fagbevegelse
Situasjonen ser med andre ord forskjellig ut avhengig av hvor og hvordan de palestinske arbeiderne jobber. Selv fagbevegelsen er splittet. På Vestbredden, som har rundt 2,8 millioner innbyggere, finnes det nå seks føderasjoner.

Den siste i rekken er New Unions som ble godkjent som føderasjon i mars 2016. Den består av 28 forbund med 10 000 medlemmer, og har sitt hovedkontor i Tulkarm på den nordlige delen av Vestbredden.
– Okkupasjonen har ført til undertrykkelse og utnytting av palestinske arbeidere og den hindrer oss i å utnytte ressurser som kunne skapt titusenvis av nye arbeidsplasser. Men alt kan ikke skyldes på okkupasjonen. Hvis gulvet mitt er skittent og skjorten min er skitten, kan jeg ikke skylde på okkupasjonen, tordner lederen av føderasjonen Mohammed Blady.

6

Han mener at de palestinske myndighetene danser etter arbeidsgivernes pipe og at lønnstakerne har mistet tilliten til fagforeningene.
– Vår hovedprioritet er å gjenopprette verdigheten til de nasjonale forbundene og at arbeiderne skal få tilbake tilliten til dem. Arbeidernes interesser må komme først. Vi er uavhengige av regjeringen, arbeidskjøpere og politiske partier, sier han.

Mohammed hevder at tillitsvervene i PGFTU fordeles blant representanter for PLOs partier i riggede valg. Han er også kritisk til at PGFTU har en avtale med den israelske hovedorganisasjonen Histadrut.
– PGFTU behandler Histadrut som en partner, ikke som en del av okkupasjonen, sier han.

Kvinner blir diskriminert
Bare 13 prosent av de yrkesaktive på Vestbredden er kvinner. Fatneh Abu Nasser er medlem i New Unionsforbundet for ansatte i frivillige organisasjoner. Hun har vært arbeidsledig siden 2010 og sitter i New Unions kvinneseksjon. Hun forteller at kvinner har lavere lønn og utsettes for mer diskriminering enn menn. Mange blir seksuelt trakassert på arbeidsplassen.
– Kvinner kan ikke snakke åpent med familien om seksuell trakassering. Da ville skylden legges på dem. Det er en enorm oppgave å endre på dette, men vi jobber med det, sier Fatneh.

5

Samarbeid mellom Israel og Palestina
I PGFTUs lokaler i Ramallah forsvarer Husain Al-Foqahaa fra ledelsen i PGFTU avtalen som ble inngått med Histadrut under og etter Osloavtalen i 1993.
– Da fantes det 150 000 palestinske dagarbeidere i Israel. Vi var nødt til å gjøre noe med forholdene deres. Siden vi ikke hadde lov til – og fortsatt ikke har lov til – å representere dem i Israel, var det ingen som kunne snakke på deres vegne, sier Husain.

7

Samtidig ble det trukket avgifter til Histadrut fra lønnen deres.
– De betalte fagforeningsavgifter uten å få noe igjen for det, sier han.

I avtalen forplikter Histadrut seg til å kontrollere at de palestinske arbeiderne har samme rettigheter som de israelske. Av fagforeningsavgiftene skal halvparten gå til PGFTU. Husain sier imidlertid at PGFTU ofte må engasjere israelske arbeidsrettsjurister ved konflikter. Han forteller videre at det har blitt trukket milliarder av dollar fra palestinske arbeideres lønninger, og at disse pengene har gått til Israels nasjonale fond. Det blir nå ført diskusjoner om å overføre pengene til PGFTU og de palestinske selvstyremyndighetene.
– Hvis vi lykkes, skal pengene gå til det palestinske sosialforsikringsfondet, sier Husain.

En av PGFTUs seire i senere tid er at myndighetene, etter ca. fire år med forhandlinger, vedtok en lov om sosialforsikring for ansatte i privat sektor.
– Vi lyktes i å overtale presidenten til å vedta loven i september 2016. Mest sannsynlig vil loven bli implementert i 2018, sier Husain.

Myndighetenes maktbruk
På Vestbredden er arbeidsforholdene verst for de palestinske arbeiderne i bosetningene.
– De har ingen rettigheter og arbeider ofte i et farlig miljø. De fleste er dagarbeidere. De med månedslønn har mange merkelige fradrag på lønnsslippene sine, sier Husain.

Bosetterne er riktignok ikke alene om å utnytte arbeiderne. På mange palestinske arbeidsplasser ligger lønningene under minstelønn, sikkerhetsforskrifter ignoreres og ansettelsestryggheten er lik null. Husain anslår at arbeidslovgivningen bare er implementert på 40 prosent av arbeidsplassene.
– Og nå vil bedriftslederne endre arbeidslovgivningen. Arbeidsdepartementet megler mellom dem og oss, men det er en sterk relasjon mellom bedriftslederne og regjeringen. Mange i regjeringen er teknokrater som også er forretningsmenn, forteller Hussain.

Splittelsen i fagbevegelsen utnyttes av myndighetene.
– Alle forhandlingene trekker ut i tid fordi myndighetene sier de må rådføre seg med alle forbundene, sier han.

Myndighetene legger seg også opp i PGFTUs anliggender. I 2016 avholdt PGFTU sin femte kongress, til tross for at myndighetene hadde oppfordret dem til å utsette den.
– Da frøs myndighetene bankkontoen vår i ni måneder som en kollektiv straff, sier Husain.

Kontoen ble åpnet igjen etter internasjonalt press og etter at PGFTU hadde gått med på «ydmykende» vilkår. Det gikk blant annet på at kongressen og valget til tillitsverv ble omgjort, samt at myndighetene fikk utnevne en del av kandidatene.
– Det er den verste avtalen vi noensinne har inngått, sier Husain.

PGFTUs mål nå er å forene arbeiderbevegelsen og å arbeide for en uavhengig og demokratisk fagbevegelse, noe som er stikk i strid med påstandene om at PGFTU er under foten på PLO. Husain innrømmer at kritikken ikke er uberettiget. Systemet er inngrodd. Også dette vet regjeringen å utnytte.
– Den svekker oss ved å utnytte representantenes partitilhørigheter. Vi prøver å endre på dette, men har ikke lyktes 100 prosent ennå, sier han.

Lærerstreik og seier
I november 2014 gjorde myndighetene føderasjonen av forbundene til de offentlig ansatte ulovlig etter en bølge med streiker og protester. Ett forbund overlevde likevel, og det var det palestinske lærerforbundet. Lærerne lammet nesten Vestbredden i begynnelsen av 2016.
– Myndighetene forsinket gang på gang implementeringen av en avtale fra 2013 om bedre lønn samt lønnsøkning og opprykk basert på antall år i arbeid, sier Amjad Daoud Hasan Saleh.

8

Amjed sitter i ledelsen for lærerforbundet og vi sitter sammen på hovedkontoret deres i Ramallah. – Vi ga myndighetene en tidsfrist på å ordne opp i dette. Da de ignorerte oss, begynte vi gradvis å heve røsten. Det utviklet seg til en vill lærerstreik tidlig i 2016, sier Fayhaa Albash, som er forbundets internasjonale talsperson.

35 000 lærere streiket og protesterte.
– Den gamle forbundsledelsen ble tvunget til å gå av da de ikke klarte å få gjennom kravene våre, sier Amjad.

– Til slutt sa presidenten til myndighetene at de måtte innfri kravene våre. I dag er 90 prosent av avtalen oppfylt, de øvrige løftene håper vi vil bli innfridd snart, sier Fayhaa.

Det var likevel ikke bare streiker og protester som gjorde at lærerforbundet overlevde. Amjad forteller at forbundet alltid har vært lojalt mot PLO og hatt en spesiell plass i organisasjonens hjerte.
– Så lenge PLO eksisterer, kommer vi også til å gjøre det, avslutter han.

Histadrut forsvarer dagens system
Avital Shapira leder avdelingen for internasjonale relasjoner i den israelske hovedorganisasjonen Histadrut. Hun forteller at man etter avtalen med PGFTU i 1993 har overført millioner av dollar til PGFTU samt sikret at de palestinske arbeiderne i Israel har samme rettigheter som israelske arbeidere, uansett om de er med i en palestinsk fagforening eller ikke.
– Noen palestinske arbeidere støter naturligvis på problemer, men de fleste gjør det ikke. Vi gir dem gratis rådgivning, oppmuntrer dem til å kreve rettighetene sine og har også dannet komitéer for palestinske arbeidere innenfor byggesektoren der de fleste palestinerne jobber, sier hun.

Histadrut behandler ikke, og kan ikke kommentere palestinske arbeideres problemer utenfor arbeidsplassene i Israel, som for eksempel det svarte markedet for israelske arbeidstillatelser. Man har heller ingen innflytelse på arbeidsplassene i de israelske bosetningene på Vestbredden, verken når det gjelder israelske eller palestinske arbeidere.
– Arbeiderne der er ikke tilsluttet Histadrut og ingen betaler medlemskontingent. Jeg forstår at mange palestinere jobber der fordi lønningene er mye høyere og fordi de beskyttes av den israelske arbeidslovgivningen, sier Avital.

Hun vet imidlertid ikke om det finnes noen instans som kontrollerer at arbeidslovgivningen følges i bosetningene.
– Histadrut er ikke et organ som implementerer lover. Vi kan saksøke en arbeidsgiver som bryter dem, men mer kan vi ikke gjøre, avslutter Avital.

1

Tusenvis faller ut av arbeidsmarkedet

Debatten om ledighet er i endring. Nå handler den stadig mer om dem som melder seg ut av arbeidsmarkedet. Det mest skremmende er tendensen som viser at mange arbeidstakere og jobbsøkere fra midten av 20-årene til midten av 40-årene faller fra.

Av: Tellef Øgrim

Tradisjonelt handler arbeidsdebatten i stor grad om ledighet. Både tiltak mot økt ledighet og om selve målingen av ledigheten har vært fremme.

Debatten om målingen har særlig handlet om målemetodene som benyttes når henholdsvis NAV og Statistisk sentralbyrå gjør sine beregninger.

Metodene er svært forskjellige og gir forskjellige tall.

Høyere tall fra SSB
I Statistisk sentralbyrås AKU-måling (AKU=arbeidskraftundersøkelsen) måles ledighet gjennom intervjuer blant nordmenn. NAVs undersøkelse rapporterer om hvor mange som har registrert seg som helt ledige. SSBs undersøkelse får med seg personer som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det gjelder særlig nykommere på arbeidsmarkedet som ikke har krav på dagpenger. Derfor er også ledighetstallene fra SSB gjennomgående høyere enn dem som rapporteres fra NAV. Dette er årsaken til at vi i realiteten har to forskjellige ledighetstall i Norge, ett fra NAV og ett fra SSB.

I takt
– Over tid beveger NAVs og SSBs ledighetstall seg stort sett i takt, sier Hilde Christiane Bjørnland, som er professor i økonomi på BI.

På kort sikt varierer likevel AKUledigheten mer enn NAVs tall. NAV publiseres hver måned og har dermed større nyhetsverdi enn SSBs tall.
– Under oljekrisen har imidlertid AKU-tallene blitt tillagt større vekt enn tidligere, fordi dataene fra AKU og NAV avvek mer over en lengre periode, sier Bjørnland.

Frem mot stortingsvalget i september ble det etter hvert mindre temperatur i debatten om selve ledigheten. Grunnen var at beregningene viste at ledigheten falt måned etter måned. Det gikk bedre for norsk næringsliv.

Skjult bombe
Derfor blir også sysselsetting et mindre aktuelt tema. Men det ligger en annen bombe enn arbeidsledigheten og lurer. Den er laget av en ingrediens som i verste fall kan utgjøre en alvorlig trussel mot evnen til å opprettholde velferdsstaten, ikke minst i en fremtid preget av en stadig eldre og sykere befolkning.

Det handler om det faktum at stadig flere trekker seg ut av arbeidslivet.

Frafallet skremmer
Nordmenns deltakelse i arbeidslivet synker. Tidlig i 2017 viste statistikken tendens til økt deltakelse. Denne tendensen gikk i revers da nye tall kom i sommer, og bekreftet en trist trend som noen forskere har fulgt tett i lang tid. Fra mai til juni i år sank arbeidsstyrken, som inkluderer dem som har jobb og dem som er arbeidsledige, med 8000 personer, ifølge SSBs AKU-undersøkelse. Det finnes flere forsøk på forklaringer på hva som skjer, men like mange økonomer peker på at lavere deltakelse i arbeidslivet ikke er lett å forklare.

De beste forsvinner
Det er særlig en tendens til at mange arbeidstakere og -søkere som er i sin beste, arbeidsføre alder, fra midten av 20-årene til midten av 40-årene, faller fra arbeidsstyrken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets ga overfor DN tidligere i sommer uttrykk for at krisen i oljenæringen kan være en forklaring på det som skjer.

Ryggraden rakner
Professor Kjell Gunnar Salvanes leder Norges Handelshøyskoles senter for arbeidsforskning (CELE) og peker på at deltakelsen i arbeidsstyrken her i landet er stor. Likevel er det grunn til bekymring.
– Det som er bekymringen, er en jevn reduksjon over tid for den mannlige arbeidsstyrken og særlig for unge menn, sier han.

Salvanes viser til gjennomgang av statistikk fra 1970-tallet og oppover, gjort av forsker Simen Marcussen, som viser at fallet i sysselsetting siden 2008 er klart sterkest blant de yngste, men betydelig også for de litt eldre, som tradisjonelt utgjør ryggraden i arbeidsstyrken. Blant 30-åringer har sysselsettingsraten falt mer enn fem prosentpoeng bare siden 2008, og blant 40-åringer er fallet i overkant av tre prosentpoeng.

3

Fra trygd til arbeidsavklaring
NHH-professoren peker på at nordmenn i arbeidsfør alder går over fra ledighetstrygd til andre støtteordninger, og dermed ikke lenger er, eller blir registrert, som arbeidssøkende. Disse er gjerne på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

– Er den nedgangen SSB registrerer foruroligende?
– Ja, men den er ikke overraskende, siden vi har sett at det har pågått over tid, sier Salvanes.

– Hva sier tallene om norsk arbeidsliv?
– Det er mange ting som fungerer godt i norsk arbeidsliv, med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Men det er en utfordring at så mange særlig unge menn mellom 20 og 35 ikke deltar, sier han.

– Hvilke utfordringer reiser det for norsk økonomi / finansieringen av velferdsstaten i fremtiden?
– Det er opplagt at et velfungerende arbeids- og næringsliv er hovedgrunnlaget for en velferdsstat, og når unge menn har en så kraftig reduksjon i deltakelse, er dette kanskje en av de viktigste utfordringene vi har, sier professoren.

Skolen er nøkkelen
Salvanes peker på stort frafall fra videregående, med svak tilknytting til arbeidslivet i utgangspunktet som resultat, som en mulig viktig årsak til det som skjer. Også sykdom kan spille inn.

– Hva kan vi gjøre med det for å snu denne negative trenden?
– Det er det vanskelig å svare nøyaktig på, siden vi har et uklart bilde av årsakene. Men min og andres forskning både nasjonalt og internasjonalt peker tydelig på at problemene starter tidlig, og kanskje til og med forsterkes gjennom skolen. Tidlig oppfølging er det viktigste virkemiddelet for å hindre frafall fra videregående skole, sier Salvanes.

– Vil trenden fortsette?
– Det ser jo ikke ut til at trenden svekkes, men det kommer vel an på tiltak også, sier Salvanes.

Under oljenedturen steg ledigheten (målt ved AKU) med 1,2 prosentpoeng på det meste, omtrent som under finanskrisen. Ledigheten er nå på vei ned igjen og er nå ca. 0,5 prosentpoeng høyere enn den var ved starten av oljenedturen, i desember 2014.

Sysselsettingen har med andre ord økt de seneste årene, men andelen av befolkningen som er sysselsatt, har falt.
– Det meste av dette fallet kom under finanskrisen, men fallet har flatet ut. Det er særlig blant de helt unge at fallet i sysselsettingen har vært høy. Noe av dette fallet skyldes at flere er under utdanning, sier Hilde C. Bjørnland på BI.

Selv om antallet under utdanning har økt, sier hun at det også er en økning av unge som hverken er under utdanning eller jobber.
– Økt innvandring har også bidratt til lavere total sysselsettingsandel i hele befolkningen, særlig blant de yngre, sier Bjørnland.

2

 

 

Parat med egen kleskolleksjon
4

Radikale endringer

Kommunikasjonsrådgiver og skribent Hans-Petter Nygård-Hansen mener mediebransjen slik vi kjenner den i dag, vil være fundamentalt endret i løpet av noen få år. Vinnerne blir de som mestrer teknologien best.

Av: Vetle Daler

Nygård-Hansen skriver på egen blogg at fremtidens mediehus vil kontrollere hele «økosystemet». Selskaper som Google og Facebook har på få år blitt internasjonale giganter som kontrollerer mer og mer av det Hansen kaller økosystemet – innhold, distribusjon og ikke minst annonsene. Når disse gigantene kobler dette sammen ved hjelp av «big data», enorme datamengder med opplysninger om brukerne, får det en eksplosiv kraft.

Heldigitalt om få år
Han mener denne utviklingen endrer hele mediebransjen, også i Norge.
– For norske mediehus vil det ikke være tilstrekkelig i fremtiden å være god på en isolert plattform – selv om plattformen brer om seg på forskjellige enheter som laptop, nettbrett og mobil. Nøkkelen er at vi som brukere er pålogget. På den måten kan dataene struktureres, og redaksjonelt og kommersielt innhold kan sømløst flyte mellom de forskjellige enhetene vi benytter oss av, skriver Nygård-Hansen.

Taperne blir ifølge Nygård-Hansen de som ikke tilrettelegger og optimaliserer innholdet via internett, utnyttet ved hjelp av stordata, og levert uavhengig av enhet og form.

Førsteamanuensis ved BI Erik Wilberg er enig.
– Vi har ikke sett slutten på endringene i mediebransjen. I 2020 er bransjen trolig 100 prosent digital. Mediebransjen ristes i grunnvollene. Farten i forandringene er større enn noen gang. Hele bransjen, uten unntak, må omstille seg raskere enn det mange trodde bare for et par år siden, uttaler Wilberg på BIs egne nettsider.

Færre journalister
Som en følge av kuttene i mediebransjen de siste årene går også antallet søknader til landets journalistutdanninger ned.
– Det finnes færre faste årsverk i bransjen, og det er flere ulike yrker i mediehusene nå enn før, sier dekan ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, til Kampanje.

Hun sier at ikke alle som blir ansatt i en redaksjon, er klassiske journalister.
– En del ansatte, og særlig de unge, har andre typer medieutdanninger, eller helt andre utdanninger. Der en før «måtte» ha journalistutdanning, finner man nå ansatte med kommunikasjonsutdanning, kreative studier, programmering og mediedesign, sier hun.

Hun peker på at dette skjer samtidig som antall studenter innen ulike IT-fag skyter i været.

Kommunikasjonsrådgiver Hans- Petter Nygård-Hansen er ikke i tvil om at medieselskapene som satser på teknologi, vil stikke av med seieren i konkurransen fremover.
– Vinnerne blir de som først og fremst definerer seg som et teknologiselskap, skriver han.

(Kilder: bi.no, kampanje.com, hanspetter.info)

1

En mediebransje i endring

Parats underorganisasjon, Parat Media, organiserer ansatte i mediebransjen – en bransje som er i stor endring. May Thingelstad og Janne Bjerkås Haraldsen er tillitsvalgte i Norges fjerde største mediekonsern.

Av: Vetle Daler

Mediebransjen endres raskt, papirutgavene av aviser og blader synker i opplag, og stadig mer av innhold og annonsering foregår digitalt. Dette får konsekvenser for Parat-medlemmer organisert i underorganisasjonen Parat Media.

Kulturer smeltes sammen
May Thingelstad og Janne Bjerkås Haraldsen jobber i Aller Media, som er et konglomerat av publikasjoner og tjenester, både på papir og nett. Også i Aller har det skjedd store endringer de siste årene.

2

I 2008 fusjonerte AFJ (Allers familiejournal) og Se og Hør-forlaget, og ble til Aller Media. I 2013 kjøpte Aller Media den gamle kultur-, debatt- og tabloidavisen Dagbladet. Resultatet ble et stort konsern med tilbud innen alt fra lettere underholdning til politikk og kultur.

Sammenslåingen betyr også at to ulike bedriftskulturer skal smeltes sammen til én.
– Vi skal forene to kulturer og samtidig samle oss mot et marked i endring. Sterke ytre krefter påvirker oss veldig, men skaper også nye muligheter i et stort konsern, sier May Thingelstad.

Hun har sin bakgrunn fra salgsavdelingen i Dagbladet. Janne Bjerkås Haraldsen har 22 års fartstid i administrasjonen i Se og Hør og Aller.

Klubber smeltes sammen
Parat har totalt rundt 40 medlemmer i Aller, hvorav rundt halvparten kommer fra tidligere Dagbladet.

Ifølge de to Parat-tillitsvalgte, som kom fra hver sin leir, har fusjonen gått greit. Klubbsamarbeidet fungerer godt, blant annet gjennom to runder med felles lønnsforhandlinger.
– Vi sitter ikke på hver vår tue, men samarbeider godt, forteller de.

Nå skal de to klubbene formelt bli én.
– Det er sterke bedriftskulturer i både Dagbladet og Aller, sier Thingelstad.

Hun er opptatt av å bevare egenarten – at merkevarene fortsatt står sterkt, samtidig som man blir en del av et større fellesskap.
– Jeg tror det er mulig å bevare kjærligheten til enkeltprodukter samtidig som man tenker på tvers av produkter og kanaler. Jeg kommer nok til å fortsette å ha hjertet i Dagbladet, sier Thingelstad.

Jeg tror det er mulig å bevare kjærligheten til enkeltprodukter samtidig som man tenker på tvers av produkter og kanaler.

Tillitsvalgt May Thingelstad

Mer og mer digitale
Aller Media satser mye på digitalt innhold og digitale tjenester i tillegg til avis og blader. De to tillitsvalgte er enige om at det gjelder å henge med når endringene skjer så fort som de gjør nå.
– Man må være på, ellers blir man fort akterutseilt. Vi må henge med i svingene, sier Haraldsen.

May Thingelstad er enig.
– Man må gripe de mulighetene som ligger der. Det nytter ikke å sove i timen.

Hun mener utviklingen med et fragmentert mediemarked, og en ny konkurransesituasjon, er både utfordrende og spennende.

Nye produkter
Aller Media satser også på en rekke andre områder, som event og leserreiser, og har også eierandeler i innholdsmarkesføringsbyrået Redink og slankeselskapet Grete Roede.
– Vi har mange bein å stå på. Aller Media er som et tusenbein, sier Janne Bjerkås Haraldsen.

Vi har mange bein å stå på. Aller Media er som et tusenbein.

Tillitsvalgt Janne Bjerkås Haraldsen

Smertefullt
Aller Media har siden sammenslåingen med Dagbladet også hatt nedbemanningsrunder. Nedbemanning er alltid smertefullt, selv om man løser det med frivillige sluttpakker.

Thingelstad sier de tillitsvalgte har hatt god dialog med ledelsen underveis.
– Vi i Parat Media har alltid lagt vekt på at vi må ha et godt internt arbeidsmarked – at folk skal ha muligheten til å flytte seg innen konsernet. Det er viktig at folk har muligheten til å komme seg videre inn på vekstområdene våre, sier hun.

Bistand fra Parat
De to tillitsvalgte er fornøyd med bistanden de har fått fra Parat Media, i tillegg til Parats advokater og rådgivere i nedbemanningsprosesser og i andre saker.
– Det har fungert utrolig bra. Parat Medialeder Liz Ovesen og Parats advokater er utrolig «på», sier May Thingelstad.

5

Hun sier at det som tillitsvalgt har vært veldig interessant og givende å kunne bidra som coach og rådgiver overfor medlemmene.
– Det gir en god følelse å kunne hjelpe folk.

Aller Media

6

Det fjerde største medieselskapet i Norge med en omsetning på ca. 1,8 milliarder kroner. Multimedialt mediekonsern som omfatter kjente nasjonale merkevarer som blant annet Dagbladet, Se og Hør, KK og SOL.

3

I tillegg til medievirksomhet eier Aller Media en rekke selskaper innenfor Marketing Services, samlet i Ahead Group. Aller Media har også eierandeler i nyttetjenesten Grete Roede AS.

Selskapet beskriver seg selv som teknologifokusert, og de eier flere selskaper innenfor innholdsproduksjon i ulike kanaler, konseptutvikling, kommunikasjon, content marketing, sisteleddsmarkedsføring, tjenestedesign, CRM, søkemotorer og sosiale medier samt nyttetjenester.

Rundt 600 ansatte i Norge. Eies av Aller Holding A/S og har søsterselskaper i Sverige, Danmark og Finland.

Parat Media
Bransje- og arbeidstakerorganisasjon for ansatte i mediebransjen som jobber med salg/marked, IT, administrasjon, utvikling, medieanalyse, distribusjon, produksjon samt redaksjonelt arbeid innen forlag. Parat Media ledes av Liz Ovesen.

100

Parat-lederen etterlyser penger til etterutdanning

Regjeringen satser tungt på å gi hele Norge et kompetanseløft. Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier det samtidig er på tide å få en avklaring på hvordan etterutdanningen av landets arbeidstakere skal finansieres.

Av: Johnny Gimmestad

Hva slags kompetanse trenger norsk arbeidsliv i fremtiden? Det er den enkle versjonen av den store jobben som det nylig oppnevnte utvalget med det umulige navnet «Kompetansebehovsutvalget» har fått av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Vi vet at norsk arbeidsliv vil endre seg fremover, og at roboter vil overta flere arbeidsoppgaver, men vi vet for lite om hva slags kompetanse vi har behov for. Vi må finne ut mer om dette. Det er viktig både for den enkelte som skal velge utdanning og yrke – og for samfunnet som helhet, påpekte statsråden, da utvalget ble presentert for offentligheten i slutten av mai.

102

Skal bidra til mer forskning
Utvalget skal ifølge departementets pressemelding bidra til mer forskning og til å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte.

Hvordan dette skal skje, og hvilke oppgaver man særlig vil konsentrere seg om, synes utvalgsleder og økonomiprofessor Steinar Holden det ennå er for tidlig å si noe om.
– Jeg har ikke lyst til å tolke mandatet i media uten at vi har hatt noe møte i utvalget der vi har drøftet mandatet, skriver han i en e-post til Parat.

Omstilling krever ny kunnskap
Oppdragsgiver Røe Isaksen er også forsiktig med å si hvor konkrete resultater han forventer fra utvalget. Det er i første omgang oppnevnt for tre år og skal i denne perioden avgi årlige rapporter om kompetansebehovet, med premiere 1. februar 2018.
– Utvalget kan selvfølgelig ikke gi oss et svar med to streker under, men det skal bidra til ny kunnskap som hjelper oss å ta gode valg når vi legger planer for fremtiden. Den kunnskapen trenger de som skal inn i arbeidslivet, og de arbeidstakerne som må omstille seg for å beholde jobben, sier kunnskapsministeren.

Han synes det er spennende at organisasjonene i arbeidslivet vil stille opp, sammen med forskere og myndigheter, for å skape et bedre kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet i Norge fremover.

Bygger på kompetansestrategi
Om utvalget ennå ikke har fått utformet noe mandat, så operer det likevel ikke i noe tomrom. I begynnelsen av februar presenterte statsråd Røe Isaksen dokumentet «Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021». Det med tilslutning fra partene i arbeidslivet og fra berørte myndigheter. Der ble det slått fast at strategipartnerne blant annet er enige om:
• Å bidra til at det gjøres gode valg for den enkelte og samfunnet.
• Å arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet.
• Å styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, svake norsk og/eller samiskferdigheter og lite formell kompetanse.

Vil styrke karriereveiledningen
I forlengelsen av disse mer overordnede målene samlet også strategipartene seg om en rekke mer konkrete delmål. Blant de mest håndgripelige er:
• Å sørge for tilgang til et helhetlig system for karriereveiledning og styrke kompetansen til karriereveiledere og rådgivere, i tillegg til å utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.
• Å gjøre det enklere for arbeidstakerne å dokumentere kompetansen de skaffer seg i arbeidslivet, slik at denne kompetansen kan utnyttes mer effektivt.
• Å forenkle og forbedre systemene for godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Og endelig det ble altså slått fast at man skulle etablere et eget kompetansebehovutvalg, bestående av forskere, analytikere og representanter for alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet og departementene. Dette er utvalget som Steinar Holden er utnevnt til å lede.

Bred satsing
Utvalget skal ifølge kunnskapsministeren «hjelpe både arbeidssøkere og arbeidstakere under omstilling å ta bedre valg».

– Det vil også være viktig for beslutningstakere i utdanningssektoren og for bedriftene, hevdes det. Blir dette for altomfattende og sprikende, eller er det et poeng å favne så bredt, Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud?
– Når det først tas et skikkelig løft på dette området, er det bra at perspektivene er brede nok. Etableringen av et slikt tungt og bredt utvalg innebærer at problemstillingene de skal ta for seg anses som avgjørende for at AS Norge skal klare seg bra også i fremtiden. Det handler om hvilken kompetanse det norske arbeidslivet skal bygge videre på, et arbeidsliv vi ikke vet altfor mye om med de hurtige endringene som nå finner sted.
– Ifølge oppdragsgiver Torbjørn Røe Isaksen bygger utvalget på den nasjonale kompetansestrategien som ble lagt fram tidligere i år. Hvilke resultater har arbeidet med denne strategien frembragt så langt?
– Det viktigste resultatet hittil er at kompetanse er løftet fram som den viktigste enkeltfaktoren for en vellykket omstilling av norsk arbeidsliv. Dermed har også problemstillinger knyttet til fremtidens kompetansebehov fått mer oppmerksomhet fra mediene. Det bidrar igjen til at den enkelte arbeidstaker blir mer oppmerksom på om hun eller han har riktig, eller tilstrekkelig kompetanse til å kunne stå i arbeid resten av livet.

101

Det viktigste resultatet hittil er at kompetanse er løftet fram som den viktigste enkeltfaktoren for en vellykket omstilling av norsk arbeidsliv.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud

Skjæggerud sier han i tiden fremover vil se at strategien medvirker til at alle parter i norsk arbeidsliv holder søkelyset på kompetanse. På hver sin måte kan partene dermed bidra til at den voksne befolkningen får en positiv utvikling på dette området.

Manglende finansiering av etterutdanning
– Hva er etter din vurdering den viktigste oppgaven Holden-utvalget kan gi seg i kast med?
– Overordnet håper og tror jeg utvalgsarbeidet vil bidra til at partene i norsk arbeidsliv sammen finner en løsning for en god og effektiv videreutdanning av dagens arbeidsstokk. Det har lenge vært en rettighet for arbeidstakere å gjennomføre etter- og videreutdanning. Dessverre er det ikke kommet noen løsning på finansieringen. Derfor er vi heller ikke kommet så langt som vi burde.

I lys av fallende produktivitet, demografiske utfordringer og svekkede inntekter til statskassen, er det ifølge Skjæggerud snart bare kompetanse som kan snu pilene riktig vei. Da må det finnes en løsning på finansieringen av etter- og videreutdanning. Grunnlaget for denne løsningen kan og bør komme ut av dette utvalgsarbeidet.

– Er det noen problemstillinger du ser et særlig påtrengende behov for å ta tak i?
– I ny teknologi ligger det muligheter for bedre tjenester til befolkningen og høyere produktivitet. Betingelsen er at vi har arbeidstakere med kompetanse til å kunne ta teknologien i bruk. Uten slik kompetanse vil også investeringslysten være begrenset. Et viktig område vil dermed være å identifisere hvilken type kompetanse ny teknologi innenfor ulike bransjer og næringer krever.

Parat med egen kleskolleksjon

103

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

72

Partiprogrammene om arbeid og velferd i valgkampen

Ny arbeidsmiljøvernlov, forbud mot vikarbyråer, midlertidige ansettelser og passiviserende stønader. Det er ikke vanskelig å lese tradisjonelle politiske forskjeller ut av partienes valgkampprogrammer.

Av: Tellef Øgrim

73

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HØYRE

90

 

 

 

Grunnlaget for Høyres velferdspolitikk er i realiteten næringspolitisk. Derfor handler den om hvordan vi skal finansiere velferden i dag og i fremtiden. Svaret er «lønnsomme bedrifter i privat sektor». Det vil igjen sikre de nødvendige skatteinntektene som må til for å betale for en stadig høyere velferdsregning.

Derfor starter også velferdskapitlet i Høyres program for stortingsvalget med at «det viktigste målet for Høyres økonomiske politikk er å ivareta og skape flere lønnsomme jobber i privat sektor for å sikre vår felles velferd» og fortsetter med en understrekning om at vår felles arbeidsinnsats er grunnlaget for velferdsytelser.

81

Derfra er det ikke langt til forsikringer om lavere skatt både for bedrifter og private, som et klart tegn på at den dynamiske skattepolitikken fortsatt lever i næringspartiet Høyre. Dynamisk skattepolitikk i denne sammenheng kan forklares med at lavere skatt gir høyere aktivitet i næringslivet og i økonomien, som igjen gir økt skatteinngang, selv om satsene synker.

Selv om det ikke går konkret fram av programmet hvilke bedrifter staten skal selge seg ut av, understrekes det at staten har en «dominerende eierposisjon» i næringslivet og at partiet vil sikre sterkere privat eierskap. Flere bør dessuten bli medeiere i egen bedrift, ifølge Høyre.

Passiviserende, uoversiktlig og sentralstyrt
Det store grepet som varsles i velferdspolitikken er en ny reform. Den skal ifølge programmet gi flere av oss en ny sjanse i arbeidslivet og dessuten gi færre på passiviserende stønader. Ett av de sentrale grepene blir å forenkle selve stønadssystemet og styrke arbeidslinjen.

Dagens system er ifølge Høyre hemmet av både altfor sterk sentralstyring og uoversiktlighet. Systemet er så til de grader skakkjørt at «mange av støtteordningene risikerer å holde mennesker utenfor arbeidslivet i stedet for å hjelpe dem inn».

Forenkler legeerklæringene
To konkrete tiltak peker seg ut i Høyres forsøk på å demme opp mot langtidsfravær. For det første skal kontakten med jobben opprettholdes ved at den såkalte arbeidsgiverperioden, det vil si den delen av en sykemeldingsperiode som arbeidsgiveren har ansvar for og betaler, skal forlenges. Det skal dog skje uten at den totale kostanden for arbeidsgiver øker.

For det andre skal selve legeerklæringsskjemaet fastlegen bruker forenkles i samarbeid med Den norske legeforening. For det tredje skal NAV-ansatte få ansvar for å vurdere ytelse og arbeidsevne i samråd med brukeren.

Jobbe lenger
Målet om at vi må stå i jobb lenger i fremtiden enn vi gjør i dag er et refreng som høres over nær sagt hele det norske politiske landskapet. Det henger selvsagt sammen med trusselen mot offentlige budsjetter fra en stadig eldre befolkning.En av de store utfordringene, som Høyre selvsagt også har oppdaget, er at jobben stadig blir mer teknologisk avansert, og at teknologien både utvikles og skiftes i økende tempo. Da kan det være fristende å sortere ut seniorene fra arbeidslivet og satse på yngre krefter. Alternativet er å sørge for oppdaterte seniorer. Høyres bidrag skal bli å sikre kompetansen hos arbeidstakere gjennom hele yrkeslivet, «og spesielt se på muligheter for økt kompetansebygging for seniorer».

Dessuten vil partiet gå gjennom de såkalte særaldersgrensene for å få flere til å stå lenger i jobb. Høyre lover også å fullføre gjennomføringen av pensjonsreformen i offentlig og privat sektor, forebygge og begrense tidlig avgang fra arbeidslivet via helserelaterte trygdeytelser og bidra til å gjøre seniorarbeidstakere mer attraktive i arbeidslivet. Ikke minst lover de å vurdere en økning av den øvre aldersgrensen i arbeidslivet og gjennomføre en kritisk vurdering av lovverket, samt arbeide mot holdninger i samfunnet som gir grunnlag for usaklig aldersdiskriminering.

ARBEIDERPARTIET

91

 

 

 

Til tross for at det er mindre forskjeller mellom de to store partiene på høyre og venstre side av norsk politikk enn i mange andre land, er det fortsatt ikke vanskelig å se forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet, i det minste i programmenes prioriteringer.

Der Høyre løfter fram et lønnsomt næringsliv og forenklinger i byråkrati og styring, legger Arbeiderpartiet vekten på trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter.

82

Rammebetingelsene for næringsliv og arbeidsplasser sikres ifølge Ap gjennom dette strukturelle samarbeidet. I programmet heter det at «En ansvarlig økonomisk politikk og trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter er grunnlaget for å lykkes med at det blir skapt nye arbeidsplasser».

Vil peke på vekstbransjer
Dessuten går det et skille i norsk næringspolitikk mellom de som mener at det ikke er politikernes oppgave å peke ut konkret hvilke næringer det skal satses på, og de som mener at markedet er den beste dommer over hva som bør vokse og hva som bør dø.

Arbeiderpartiet legger ikke skjul på hvor partiet står når det skriver at «Vi vil særlig satse på strategisk viktige næringer der vekstog verdiskapingspotensialet er stort, der vi har naturgitte eller kompetansemessige fortrinn og der det er store samspillseffekter med teknologi og kompetanse på tvers av næringer».

Ap mener Norge skiller seg ut som et land med bedre forutsetninger enn andre til å ta i bruk ny kunnskap. Derfor vil også partiet ha en kompetansereform som blant annet skal bringe utdanningsinstitusjonene tettere på arbeidslivet. «Kompetansereformen skal gi økt konkurransekraft for bedriftene og virksomhetene, samt mestring og muligheter for den enkelte arbeidstaker».

Ny arbeidsmiljølov
Dessuten mener Ap at den tryggheten som tradisjonelt er etablert i det norske arbeidslivet er truet i den grad at vi bør «fornye og forsterke arbeidsmiljøloven og sikre at faste, hele stillinger forblir hovedregelen ». Programmet gir også uttrykk for at vi fortsatt har handlefrihet til å rydde opp i en lang rekke kritiske forhold i arbeidslivet for å sikre oss mot sosial dumping, og forsikre oss om at norske lønns- og arbeidsvilkår fortsatt skal gjelde. Derfor utroper partiet seg selv til garantist for at vi skal bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

God, statlig eier
Det går fortsatt et klart skille mellom Høyre og utfordrer Arbeiderpartiet i synet på statlig eierskap. Der Høyre sier klart fra om at staten eier for mye, mener Ap at vi må slå ring om statlig eierskap fordi det «sikrer fellesskapet eierskap til infrastruktur og naturressurser og gjør at viktige kompetansemiljøer forblir i Norge. Arbeiderpartiet sier derfor et klart nei til å redusere det statlige eierskapet».

Også Jonas Gahr Støres parti er opptatt av seniorenes muligheter. Programmet lover at praksis, strukturer og regler som hindrer seniorer i å delta skal «avdekkes og endres». Flere med funksjonshemminger skal få innpass i arbeidslivet ved hjelp av «sterke virkemidler», IA-avtalen (om inkluderende arbeidsliv) skal videreutvikles og arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen skal opprettholdes. (Gjeldende IA-avtale løper ut neste år, red.anm).

I forbindelse med den kompetansereformen Ap ønsker seg, skal det gjennomføres en kartlegging av vårt fremtidige behov for kompetanse «for bedre å tilpasse etterog videreutdanningstilbudet til behovene i arbeidslivet, samt kartlegge behovene til folk som er i arbeid».

Dessuten vil Ap at vi skal komme fram til en juridisk definisjon av begrepene «arbeidstaker» og «arbeidsgiver» i lovverket «slik at det blir vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret eller frata ansatte rettigheter».

AFP-omlegging
Arbeiderpartiet vil styrke AFP i privat sektor og i tillegg legge om offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP «slik at den blir tilpasset både folketrygden og privat AFP». Dette skal selvsagt skje gjennom forhandlinger med de ansattes organisasjoner.

FREMSKRITTSPARTIET

92

 

 

 

 

Uttrykker FrPs valgprogram målene og tankene til et parti med regjeringsansvar, eller er det «opprørspartiet» til høyre for Høyre som snakker? Svaret må kort fortalt være det siste. Så får heller eventuelle kompromisser i et eventuelt fortsatt H/FrP-styre etter høsten avgjøre hvor langt fra sitt eget program FrP til slutt havner.

Derfor legges det ikke skjul på det partiet mener er svakhetene ved dagens kollektive avtalesystem, som FrP mener «ikke ivaretar nyansene i arbeidslivet, nyanser en lettest kan se og løse ved lokale forhandlinger».

83

Nyansene det siktes til er blant annet geografi, belastninger, konkurransen i arbeidsmarkedet samt det å ivareta utsatte næringer. «Sentrale forhandlinger tar ikke alltid slike hensyn, og den sentrale potten må reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger».

Samtidig hyller partiet trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene fordi det «har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling».

Mer fleksibelt
I motsetning til de to store i norsk partipolitikk er FrP mindre opptatt av å demme opp mot midlertidige ansettelser. Partiet vil myke opp reglene for midlertidig ansettelse, likestille uorganiserte og organiserte, ha større lokal forhandlingsrett og dessuten ha mer fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Derfor må arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov tilpasses individet og virksomhetenes behov. Endring av arbeidsordning vil ifølge FrP bidra til å øke heltidsandelen og også gi tilgang til mer arbeidskraft.

I tråd med dette må arbeidsmiljøloven sikre arbeidslivet fleksible rammer og gi rom for mer lokal tilpasning.

På sykelønnsområdet vil partiet i større grad ta utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne, opprettholde rett til tidsbegrenset sykelønn for pleie av sine nærmeste ved alvorlig sykdom og åpne for en utvidet sykelønnsordning for alvorlig sykdom.

Bort med samordningen
Offentlig tjenestepensjon må ifølge FrP innrettes slik at den kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning. Dette vil sikre fleksibilitet og mulighet for offentlig ansatte til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt. Derfor vil Fremskrittspartiet fjerne samordning av tjenestepensjon og ytelser fra folketrygden i offentlig sektor, samt sikre offentlig ansatte samme mulighet til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt som i privat sektor.

VENSTRE

93

 

 

 

Venstre vil jobbe for at pensjonssystem og andre offentlige stønader bidrar til at det lønner seg å jobbe og å bytte sektor. Partiet legger dessuten opp til å fjerne tjenestemannsloven og la arbeidsmiljøloven gjelde i staten. Dette vil ifølge Venstre bidra til å gi ansatte i staten samme rett til fast stilling som andre arbeidstakere.

Nasjonal minstelønn
Vårt eldste politiske parti vil dessuten innføre en nasjonal minstelønn for å motarbeide sosial dumping, utvide rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid ved lokal avtale og utvikle «effektive systemer for å bekjempe uakseptable lønns- og arbeidsvilkår».

Også Venstre vil avskaffe særaldersgrenser i pensjonssystemet som ikke har faglig begrunnelse. Seniorene skal sikres en plass i arbeidslivet, blant annet ved mulighet til etterutdanning for de som vil omskolere seg mot slutten av arbeidslivet for å kunne stå lengre i jobb.

84

På pensjonsområdet vil Venstre ha en økning av skattefradrag for individuelle forsikrings- og pensjonsspareordninger, og dessuten gjøre dem likest mulig. Det statlige bidraget til avtalefestet AFP skal bort for å øke lysten til å stå lenger i jobb. AFP har dessuten, ifølge Venstre og andre, i praksis falt urettferdig ut og ikke oppnådd sitt opprinnelige mål om å treffe arbeidslivets slitere.

SENTERPARTIET

94

 

 

 

Senterpartiets visjon for norsk arbeidsliv kommer med et varsko mot nedgangen i antallet fagorganiserte og mindre bruk av tariffavtaler som undergraver denne plattformen. «Fordi kollektiv lønnsfastsettelse er avgjørende for framtiden til arbeidslivsmodellen, må en slik utvikling motvirkes. Flere arbeidstakere i privat sektor må omfattes av tariffavtale, og tariffavtalene må åpne for lokale forhandlinger».

85

Utflytting av statlige virksomheter må ifølge Sp innebære at de også drives fra der virksomhetene er plassert. Og det burde ikke overraske noen at partiet krever fortsatt flytting av funksjoner og avdelinger i offentlige etater ut i distriktene.

Også Sp vil ha en jusrevers i deler av arbeidsmiljøloven. Partiet vil reversere endringene i arbeidsmiljøloven som er gjennomført i perioden 2013–2017, og kommunenes fleksibilitet når det gjelder turnusordninger må ivaretas. I tråd med sin motstand mot EØS-avtalen vil Sp at norsk lov og norske tariffavtaler, samt ILO-konvensjoner som Norge har innført, skal ha forrang i Norge foran EU-retten som følger av EØS-avtalen.

Dessuten vil Sp, i likhet med Ap, ha en lovfestet definisjon av begrepet «fast ansatt» slik at ansatte oppnår forutsigbarhet for arbeidstid, lønn og stillingsvern.

KRISTELIG FOLKEPARTI

95

 

 

 

Når den gjeldende pensjonsreformen skal evalueres neste år, ønsker KrF at det skal gjøres med et kvinneperspektiv. Dessuten mener KrF at tjenestepensjonen i offentlig sektor bør justeres slik at den i større grad bygger på prinsippene i alderspensjonen i folketrygden. Partiet kommer i tillegg til å gå inn for å øke pensjonsnivået til enslige minstepensjonister, en av de gruppene som har dårligst råd.

86

Det andre partier snakker om er «hardcore» kompetansebygging. I en tid med sterkt trykk fra en høyt oppdrevet teknologisk utvikling, velger «verdipartiet» KrF å legge vekt på mykere verdier. Alternative sider ved kompetanse og læring vektlegges når programmet skriver at «det er ikke bare formalkompetanse som skaper gode samfunn. Livslang læring gjennom samfunn og arbeid er viktig». Folkehøgskoler, bibelskoler, voksenopplæring og studieforbundene løftes fram som viktige for læring og kunnskapsutvikling. Derfor vil også KrF legge til rette for «økt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører slik at flere kan ta del i læringsaktiviteter der de er».

SV

96

 

 

På noen sentrale punkter i arbeidslivspolitikken vil Sosialistisk Venstreparti rulle regelverket tilbake i tid. Det gjelder endringer som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2015 som ansettelsesformene «fast ansatt uten garantilønn » og «nullprosentstillinger». Begge må ifølge SV avskaffes.

Dessuten vil partiet ha de kommersielle bemanningsbyråene ut av norsk arbeidsliv. «Vikarbyråer skal bare være tillatt i visse tilfeller, slik regelverket var før år 2000.»

Muligheten for å bruke innleid og midlertidig arbeidskraft bør begrenses, og vi må få mye strengere beskyttelse mot sosial dumping ved offentlige innkjøp, ifølge SV etter inspirasjon fra Telemarksmodellen.

87

Rett til etterutdanning
SV går inn for at partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Dette forutsetter at det settes av midler i lønnsoppgjørene til finansiering av reformen – en etter- og videreutdanningsreform der arbeidstakerne får rettigheter til betalt permisjon for etter- og videreutdanning.

Konfliktrett på pensjon
SV mener at arbeidstakerne, både i staten og kommunene, skal ha reell forhandlings- og konfliktrett i spørsmålet om ny offentlig tjenestepensjon.

MILJØPARTIET DE GRØNNE

98

 

 

 

MDG vil styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse. Det gjelder også for ansatte i vikarbyråer.

For et vekstskeptisk parti som MDG faller det naturlig å jobbe for å redusere arbeidstiden for heltidsarbeid. MDG vil at redusert arbeidstid i hovedsak skal erstatte reallønnsøkning.

89

Partiet vil ha flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo. De vil gi støtte til arbeidsgivere som iverksetter ekstraordinære tiltak for kompetanseheving i grønne fag og er for omskolering fra petroleumsfag. I tillegg mener partiet det bør bli enklere å ansette voksne uten studiekompetanse på bakgrunn av erfaring fra lønnet og ulønnet arbeid.

RØDT

97

 

 

 

Partiet ytterst til venstre i norsk politikk mener at de gjennomførte endringene i pensjonssystemet bryter med prinsippet om at pensjonen skal være vår felles trygghet i de periodene av livet hvor vi trenger økonomisk støtte. Skulle partiet etter høstens valg få reell politisk innflytelse, kan det ligge an til store endringer.

Blant annet skal bemanningsselskaper forbys. Til det er gjennomført, må en fast ansatt i et bemanningsselskap få lønn også mellom oppdrag. Deltidsansatte skal ha rett til fast ansettelse i minimum en stillingsprosent som tilsvarer det man har jobbet de siste tolv månedene.

88

Ødeleggende selskaper
Dessuten vil partiet ha et «forbud mot kreative selskapsstrukturer som har til formål å ødelegge det organiserte arbeidsliv». Det skal fungere slik at man til enhver tid vet hvor man er ansatt og hvem som er ens reelle arbeidsgiver. Rødt ønsker ikke at det skal være mulig for bedrifter å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Verken franchise, kjøpesenter eller interne bemanningsbyråer skal kunne «brukes til å unndra seg arbeidsgiveransvar».

5 på kurs

Opplæringsansvarlig i Parat, Tove Løhne, deltok tidligere i år på fordypningskurset i presentasjonsteknikk og kommunikasjon. Her fikk hun anledning til å stille noen av kursdeltakerne spørsmål om deres erfaringer.

Trine Anne Iversen Ramm, NAV Nøtterøy
76

 

 

 

 

 

 

 

Det å være tillitsvalgt er lærerikt. Jeg blir tidlig informert om hva som skjer i virksomheten og får med det mulighet til medbestemmelse. Kurset gjør at jeg tør å gå ut av komfortsonen og vet hvordan jeg kan fange oppmerksomheten for å få frem mitt budskap.

Heidi Stenbråten, Eurofins Food & Feed Testing Norway
77

 

 

 

 

 

 

 

Å være tillitsvalgt er spennende, informativt og lærerikt. Det gir også innsikt i bedriften på en annen måte enn som kun ansatt. Dette kurset har hjulpet meg til å utvikle personlige egenskaper, samt tilegne meg nyttige verktøy i kommunikasjon og presentasjon.

Renate Tangedal Nitter, Målselv Tannklinikk
78

 

 

 

 

 

 

 

Dette kurset er praktisk og lærerikt. Jeg har fått skjøvet på mange egne grenser og utfordret meg selv i å presentere. Det er samtidig nyttig å møte andre engasjerte tillitsvalgte og dele erfaringer.

Hajo Schmidt-Horix, Norad
79

 

 

 

 

 

 

 

Det er spennende og utfordrende å være tillitsvalgt. Jeg lærer mye og føler et ansvar for medlemmene. Dette kurset har gjort at jeg har blitt tryggere på meg selv i settinger hvor jeg skal presentere og hjelper meg i rollen som tillitsvalgt.

Steinar Hjellestad, tillitsvalgt Hordaland politidistrikt,
80

 

 

 

 

 

 

 

Jeg får muligheten til å ta en mengde gode, nyttige og relevante kurs som også gjør meg bedre i stand til å gjøre en god jobb som tillitsvalgt. Dette kurset har gitt meg et godt grunnlag for å kunne kommunisere og presentere saker på en slik måte at jeg øker mulighetene til å nå frem.

74

Parats kurstilbud

Grunnopplæringen av tillitsvalgte i Parat består av tre trinn. I tillegg kan tillitsvalgte delta på fordypningskurs innenfor ulike emner og høgskolekurs som gir studiepoeng. I 2016 deltok nesten 600 tillitsvalgte på ulike kurs, noe som tilsvarer omtrent 1800 elevdager.

Av: Lill Fischer, foto: Tove Løhne

Trinnopplæringen skal gjøre tillitsvalgte kjent med Parat og tillitsvalgtrollen, i tillegg til å gi grunnleggende kunnskap om lov og avtaleverk i norsk arbeidsliv.

Interne og eksterne kurstilbud
Fordypningskursene som tilbys er innenfor emner som forhandlingsteknikk, kommunikasjon- og presentasjonsteknikk, retorikk, konflikthåndtering, arbeidstid, omstillinger og nedbemanninger. I tillegg er det kurs for ansatte i tilsettingsråd. Høgskolekursene gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge og kan gi et årsstudium for tillitsvalgte, der dette året, som totalt gir 60 studiepoeng, kan inngå som en del av en bachelorgrad.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier god opplæring er helt avgjørende for en organisasjon som ønsker å ha de beste tillitsvalgte. – Ut fra de tilbakemeldingene jeg mottar, er tillitsvalgte godt fornøyd med tilbudet de får, men vi vurderer fortløpende nye tilbud til medlemmer og tillitsvalgte. I tiden fremover vil vi også tilby enklere og raskere opplæring gjennom nettmøter og kursvideoer, sier han.

75

 

 

 

 

 

62

Arbeidsgiver har bevisbyrden

Arbeidsgiver har ifølge leder for Parats juridiske avdeling, advokat Anders Lindstrøm, bevisbyrden både for at oppsigelsen bygger på riktig faktisk grunnlag. Hvis ikke, vil det kunne medføre at oppsigelsen kjennes ugyldig.

Av: Johnny Gimmestad

– Hva betyr det for arbeidstakernes rettssikkerhet ved oppsigelser at det langt på vei er domstolene gjennom sin praksis, og ikke loven i seg selv, som trekker opp retningslinjene for hva en usaklig oppsigelse er?
– Etter min oppfatning er det helt klart en styrke at lovgiver har valgt å overlate til domstolene å trekke opp retningslinjene for hva som er saklig grunnlag for oppsigelse. Dersom loven skulle angi detaljerte retningslinjer, ville arbeidsmiljøloven sannsynligvis ha blitt for omfattende og detaljert, slik at den hadde blitt uhåndterlig og uoversiktlig. Det hadde også blitt behov for hyppige lovendringer, fordi samfunnet utvikler seg så raskt.

– Har du inntrykk av at kravene til dokumentasjon og bevis fra arbeidsgivers side ved oppsigelser knyttet til mangelfulle arbeidsprestasjoner ligger så høyt som de to arbeidsrettsadvokatene hevder?
– Ja, domstolene stiller krav til dokumentasjon. Arbeidsgiver har bevisbyrden både for at oppsigelsen bygger på riktig faktisk grunnlag og for at det har foregått en forsvarlig saksbehandling fra arbeidsgivers side. Arbeidsgiver må også kunne dokumentere at man har gitt klare tilbakemeldinger på et mangelfullt arbeid, samt at arbeidstaker har fått oppfølging og en reell mulighet til å forbedre seg. Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre en forsvarlig saksbehandling og oppfølging, vil dette naturlig nok kunne medføre at oppsigelsen kjennes ugyldig.

– Ser du ofte at arbeidsgiver bruker andre begrunnelser, som for eksempel nedbemanning, for å kunne si opp en arbeidstaker man ikke er fornøyd med innsatsen til?
– Det hører nok til sjeldenhetene at arbeidsgivere konstruerer en nedbemanning for å bli kvitt en arbeidstaker. Men i slike situasjoner benytter ofte arbeidsgivere anledningen til å forsøke å si opp arbeidstakere som av ulike grunner «ikke lenger er ønsket med videre på laget». Det skjer blant annet ved at det tegnes nye organisasjonskart hvor «nye» stillinger innplasseres, med kompetansekrav som arbeidstakeren ikke fyller. Denne måten å forsøke å omgå stillingsvernet på følger vi imidlertid nøye opp, og vi forfølger om nødvendig sakene rettslig.

– Ville det vært en bedre løsning, for alle parter, å innføre en lengre prøvetid, eventuelt med noe enklere adgang til å avslutte ansettelsesforholdet enn i dag?
– Det tror jeg ikke. Forutsatt at arbeidsgiver virkelig bruker prøvetiden på seks måneder til å teste ut og følge opp arbeidstaker, både med veiledning og tilbakemelding, fungerer dagens regelverk bra. Hvis arbeidstaker, til tross for god oppfølging, ikke fungerer som forventet etter prøvetiden, vil det jo ofte være saklig grunnlag for oppsigelse.

– Er det stadig økende antallet arbeidsrettssaker et uttrykk for at dagens lovverk ikke er godt nok med hensyn til oppsigelser?
– Jeg vil heller si det motsatte. At arbeidstakere velger å gå til søksmål, med den risikoen og belastningen en rettssak innebærer, tyder faktisk på at det er tillit til både lovverket og domstolene. Årsaken til at antall saker øker er nok heller en følge av at arbeidsmarkedet er blitt strammere, slik at det er viktigere for flere arbeidstakere å kjempe for å beholde sin jobb. I et godt arbeidsmarked blir mange saker løst ved at arbeidstakerne går direkte over i nye jobber.

Eksempler på saker som har ført til oppsigelse

Hva må til for at en domstol godtar en oppsigelse fordi arbeidstakeren ikke gjør jobben sin?

Her er to eksempler:

parat-2016-3

 

 

 

Skjerpet seg ikke:En butikkmedarbeider ble oppsagt på grunn av slurv i arbeidet, etter å ha fått både en skriftlig og en muntlig advarsel. Likevel viste ikke medarbeideren tegn til bedring. Dermed opprettholdt både tingretten og lagmannsretten oppsigelsen.

parat-2016-3

 

 

 

Ringvirkningene av en mangelfull arbeidsprestasjon kan også ha stor betydning. Slike virkninger kan være alt fra store økonomiske tap til svekket renommé for virksomheten eller økte belastninger på kolleger.

Sistnevnte forhold ble lagt til grunn ved avslutningen av arbeidsforholdet til en resepsjonist. Da resepsjonisten ikke maktet å lære de oppgavene vedkommende skulle utføre, måtte kollegene gjøre mye av jobben. Dette momentet ble lagt vekt på av Hålogaland lagmannsrett da saken var oppe til doms i 2010, og arbeidsgiver fikk medhold. Kilde: Praktisk økonomi & finans utgave 3-2015.