Parat_20171121-74

Bedre vern for gravide

Parat-advokat Andreas Moen jubler for bedre vern av gravide og utvidet forbud mot å innhente personopplysninger i den nye likestillings- og diskrimineringsloven. På det siste punktet møter han sterk motbør fra kollega Solfrid Vaage Haukaas i KS.

Av: Johnny Gimmestad

– Hva er de viktigste og mest positive endringene i den nye likestillings- og diskrimineringsloven, sett med Parats øyne, Andreas Moen?

– I tillegg til det styrkede vernet ved graviditet, er vi positive til å utvide forbudet mot å innhente opplysninger ved ansettelse. Vi ser også på det som forbedring at arbeidsgivers aktivitetsplikt er blitt konkret i en fire-trinns arbeidsmetode. I tillegg er det positivt at vi nå har fått et uttrykkelig vern mot sammensatt diskriminering, sier Moen.

– Gjør den nye loven lovverket mer tilgjengelig for arbeidstakerne, slik departementet hevder?

– For noen vil en slik opprydding av et oppsplittet og uoversiktlig lovverk kanskje ha betydning. Men de færreste går som regel inn og leter i lovverket. Da handler det mest om hva som er alminnelig kjent og om holdninger i samfunnet generelt, sier Parat-advokaten.

– Det skal presiseres at forbudet mot direkte diskriminering i arbeidsforhold og ved graviditet er særlig strengt, ifølge Justisdepartementet. Hvilken betydning får det?

– Det er allerede en relativt utbredt kunnskap om at diskriminering er forbudt. De fleste er nok også klar over vernet av gravide. Samtidig er det viktig at lovgiver sender tydelige signaler. Over tid vil endringen derfor kunne få betydning, særlig dersom en ny generasjon tar disse signalene til seg, sier Moen.

Hvordan vurderer du utvidelsen av forbudet mot å innhente personlige opplysninger ved ansettelse?

– Forbud mot etnisk diskriminering har hatt et sterkt vern, og det er naturlig at den nye loven også omfatter dette. Når det gjelder forbud mot å innhente opplysninger om funksjonsnedsettelse, vil nok dette i hovedsak verne diskriminering uten betydning for den jobben man søker på. Utvidet forbud kan få betydning i noen enkeltsaker, og forhåpentlig bidra til en viss holdningsendring, sier Moen.

KS: Kan fremme likestilling og mangfold

Advokat i KS, Solfrid Vaage Haukaas, sier det viktigste er at alle lovene nå er samlet i en egen lov. – En felles lov gjør at diskrimineringsgrunnlagene sees mer i sammenheng, og bestemmelsene samordnes. Dette kan bidra til å fremme likestilling og mangfold, og forsterke diskrimineringsvernet, sier Vaage Haukaas. Imidlertid er det spenninger mellom ulike lover, som har utspring i ulike grunnlag. For eksempel er ikke kvinner en minoritet, men det er viktig at arbeidet for kjønnslikestilling videreføres.

– Ser også KS behovet for å presisere forbudet mot diskriminering i arbeidsforhold og ved graviditet?

– KS mente i høringsrunden at det er unødvendig med et særskilt uttrykt unntak for arbeidslivet. Grunnen er at denne begrensningen følger naturlig av vilkåret i hovedregelen om at forskjellsbehandling må ha et saklig formål, være nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Med dette unntaket blir lovbestemmelsen unødvendig kompleks og mindre brukervennlig, sier Vaage Haukaas.

Parat_20171121-76
– Vår organisasjon mener arbeidet for kjønnslikestilling er viktig. Det er derfor bra at det fortsatt fremheves i formålsbestemmelsen at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling. Det er også viktig å fremheve minoriteters stilling i formålet. Dermed fremgår det tydelig at loven både tar sikte på å fremme likestilling mellom kvinner og menn og hindre diskriminering av minoriteter, sier Vaage Haukaas.

– Hvordan vurderer KS utvidelsen av bestemmelsen om forbud mot innhenting av personlige opplysninger ved ansettelse? – KS gikk imot å utvide dette forbudet under høringsrunden. Vi mener at forbud mot å innhente opplysninger om alle diskrimineringsgrunnlag kan by på vanskeligheter i en rekrutteringsprosess. Arbeidsgivere skal kunne ha en trygg og god konversasjon med søkere uten frykt for å innhente opplysninger det ikke er adgang til, sier Vaage Haukaas.

Lettere å følge loven

– Hva tror du vil bli blir de viktigste følgene av den nye loven, Runar Homble i advokatfirmaet Homble Olsby?

– Ved å samle mange viktige diskrimineringsbestemmelser som tidligere har vært spredd i flere lover i en lov, blir det nye regelverket enklere å forstå for alle. Og forhåpentlig vil både arbeidsgivere, arbeidstakere og jobbsøkere lettere kunne orientere seg i det nye regelverket. Det vil også bli lettere å få oversikt over hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt på en rekke områder. Da øker også sjansen for at reglene følges i praksis, sier Homble.

– Forbudet mot direkte diskriminering i arbeidsforhold i den nye loven er særlig strengt, ifølge departementet. Er det rimelig å vente at dette vil få noen konkrete konsekvenser?

– Loven har spesielt strenge regler om direkte diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. For at direkte diskriminering på grunnlag av en av disse faktorene skal være tillatt i arbeidsfold, må faktoren ha «avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Det skal mye til før dette vilkåret er oppfylt, så forhåpentlig vil det strenge kravet lede til færre tilfeller av forskjellsbehandling på grunn av de nevnte forholdene, sier Homble.

Parat_20171121-75

Share Button