65

Avvikling av pensjonsytelser

Bør vi fortsatt ha en ordning der de som er gift skal få alderspensjon fra sin ektefelle, eller hører dette til fortiden? Regjeringen foreslår at tilleggene som dagens etterlatte får i egen alderspensjon skal avvikles for de som er født i 1963 og senere.

Kommentar: Andreas Moen, pensjonsekspert og advokat i Parat

Ytelser til etterlatte omfatter pensjon til ektefeller, partnere og samboere med barn. Dette omfatter pensjon til etterlatte under 67 år, tillegg til egen alderspensjon eller uføretrygd for etterlatte alderspensjonister, i tillegg til barnepensjon til etterlatte barn. Ordningene har i hovedsak vært uendret siden folketrygden ble innført i 1967, men bygger nå delvis på regler som er i ferd med å fases ut.

I pensjonsforliket fra 2005 ble det forutsatt at disse ytelsene skulle utredes som en del av pensjonsreformen. Den 2. februar i år leverte et offentlig oppnevnt utvalg rapporten NOU 2017:3 «Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform».

Det mest dramatiske ved forslaget er at tilleggene som dagens etterlatte får i egen alderspensjon skal avvikles for de som er født i 1963 og senere. I denne kommentaren vil jeg rette et kritisk blikk mot dette forslaget.

En velbegrunnet avvikling?
Avvikling av ytelser til gjenlevende ektefelle kan være godt begrunnet. Såkalt enkepensjon har historie tilbake til 1700-tallet, men selv dagens ordning fra 1967 ble laget for et samfunn der mannen i stor grad var familieforsørger. Siden den gang har samfunnsforholdene endret seg mye. Kvinner blir i langt mindre grad forsørget, og arbeidslinjen er blitt et viktig prinsipp. Selv om det fortsatt er forskjeller mellom kjønn, endrer bildet seg gradvis. Og etterlatteytelser til ektefeller passer dårlig med arbeidslinjens prinsipp om å stimulere til eget arbeid. Likevel er det god grunn til å være kritisk til forslaget.

Utgiftene til ulike fordeler for etterlatte i alderspensjon utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2013. Med videreføring av dagens nivå anslås utgiftene å øke og nær dobles i løpet av de neste 25 årene. Med forslaget til reform vil denne ytelsen avvikles, og er penger spart for det offentlige.

Folketrygdens lovbestemte formål er blant annet «å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt» og «bidra til utjevning av inntekt og levekår». Fordelen for etterlatte knyttet til alderspensjon har ivaretatt nettopp dette, ved å sørge for at typisk kvinner som har vært helt eller delvis hjemmeværende med barna skal få et anstendig livsgrunnlag som etterlattepensjonister. I et likestillings- og fattigdomsperspektiv er ytelsene viktige, fordi disse pensjonene i stor grad utbetales til kvinner med liten inntekt og lav pensjonsopptjening. Dette er i dag en motvekt til at både lønn og alderspensjon er betydelig høyere for menn.

I mandatet for utredningen har slike forhold ikke vært vektlagt. Tvert imot har oppdraget gått ut på å vektlegge bærekraften i pensjonssystemet, samt å utforme nye ytelser til etterlatte i tråd med målene i pensjonsreformen, herunder å støtte opp under arbeidslinjen.

66

 

 

 

 

 

 

 

Konsekvenser av forslagene
Opptjening av alderspensjon bygger på inntektsmønstre fra mer enn 40 år tilbake. Fordi pensjonen tar utgangspunkt i en betydelig historisk forskjell mellom menn og kvinner, er det nå slik at alderspensjonen er langt større til menn. Men også når vi ser på dagens inntektsforskjeller, er det tydelig at det vil være store forskjeller i minst 40 år framover. Det er ifølge SSB i dag nesten like mange kvinner og menn i arbeidsstyrken i Norge. Norske kvinner har imidlertid bare en bruttoinntekt på ganske nøyaktig to tredjedeler av menn. Ifølge tall fra SSB1 for 2015 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn på 530 100 kroner og 354 000 kroner for kvinner. Årsakene til det store lønnsgapet mellom menn og kvinner er en kombinasjon av at kvinner tjener dårligere og jobber mer deltid.

Fordelen i alderspensjon til etterlatte ektefeller virker i dag som en buffer mot pensjonsgapet mellom menn og kvinner. Dersom den foreslåtte utfasingen av tillegg i alderspensjon blir vedtatt, vil det i praksis bli flere milliarder pensjonskroner mindre til eldre etterlatte med lav inntekt. I praksis vil forslaget, dersom det blir vedtatt, bidra til at mange framtidige fattige eldre kvinner med dette mister en viktig ytelse.

Se til Sverige
I Sverige er likestilling i pensjonssystemet og fattigdom blant eldre kvinner høyaktuelt. Der begynte man å fase ut etterlattepensjonene fra midten av 1990-tallet. De siste årene er man derimot blitt bevisste på at et stadig økende antall eldre kvinner lever under EUs fattigdomsgrense, og blant annet peker en offentlig utredning fra juni 2016 om likestilte pensjoner på store forskjeller i menn og kvinners alderspensjon.

I januar i år ble det laget en offentlig handlingsplan2 som blant annet foreslår å gjøre det lettere å overføre pensjonsrettigheter mellom ektefeller og samboere. Det er god grunn til å iverksette tilsvarende tiltak i Norge. Dersom fordelene i alderspensjon for etterlatte forsvinner, er det behov for å få på plass noe annet som kan sikre økonomisk trygghet og bidra til utjevning av inntekt og levekår for etterlatte ektefeller og samboere.

Veien videre
De foreslåtte svekkelsene av folketrygden er i seg selv ikke ulogiske, men vil innebære en privatisering av noe som tidligere var forsikret i folketrygden, i tillegg til økt pensjonsgap mellom menn og kvinner og større inntektsforskjeller i samfunnet.

Det bør derfor utredes tiltak for blant annet deling av pensjonsrettigheter i Norge, slik som i Sverige. Arbeidet som Parat og andre fagforeninger legger ned for å bedre tjenestepensjonene i privat og offentlig sektor blir desto viktigere. Dette gjelder ikke minst arbeidet med omlegging av innskuddspensjon i privat sektor, slik at vi kan legge til rette for opptjening av pensjon fra første krone. Her er det i dag deltidsansatte og midlertidig ansatte som er taperne, og de fleste av dem er kvinner.

For offentlig ansatte vil ektefellepensjonen i tjenestepensjonsordningen bli viktigere. Per i dag har etterlatte ektefeller etter offentlig ansatte rett til en utbetaling på ni prosent av avdødes lønn. Denne etterlattepensjonen kan for mange bli avgjørende for at den etterlatte skal klare seg økonomisk, og kunne beholde boligen når ektefellen dør. Denne pensjonen kan komme under press, selv om de økonomiske realitetene kan tilsi at ordningen heller bør styrkes, for eksempel til også å gjelde samboende.

1 https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/ likestilling
2 http://www.regeringen.se/ pressmeddelanden/2017/01/ handlingsplan-for-jamstallda-pensioner/

Share Button