Arbeidsledighet koster

130 000 personer var uten jobb i mars ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), noe som gir en ledighet på 4,7 prosent. Sammenlignet med mange andre land i Europa er dette lavt, men tallene er høye ut ifra hva vi for relativt kort tid tilbake hadde her i landet.

Bak hver av disse 130 000 personene uten jobb er det en historie, og vi snakker om mennesker der de fleste ønsker seg en jobb. Det å kunne ha en jobb å gå til er viktig av mange grunner: Vi trenger å forsørge familien, men jobben er også knyttet til verdighet og vissheten om at du er verdt noe, at noen trenger deg, og at du gjennom å jobbe bidrar til å finansiere en rekke viktige funksjoner i samfunnet.

Arbeidsledighet er ressurser vi ikke får brukt, og samfunnet taper den verdiskapingen folk med arbeidslyst ikke får bidratt med. Regjeringen hevder økt arbeidsledighet bidrar til nødvendig omstilling, men Professor Torberg Falch ved NTNU sier det er rundt 50 000 flere arbeidsledige enn det som er nødvendig for normal omstilling. Hans beregninger viser at dagens ledighet koster samfunnet 35 milliarder kroner i året. En annen kostnad er utbetaling av dagpenger fra NAV som anslås til å utgjøre 16 milliarder kroner bare i år.

Det som er mer problematisk, er at andelen uføre har en direkte sammenheng med arbeidsledigheten ifølge forskning fra Frischsenteret, som mener at risikoen for å bli uføretrygdet på grunn av arbeidsledighet øker med mellom 50 og 100 prosent. Den samme forskningen viser at ungdom som søker arbeid i en tid med lavere sysselsetting, kan forbli uten jobb i årevis, også etter at ledigheten har gått ned
– veien ut av arbeidslivet er kortere enn veien inn igjen. Seniorforsker Knut Røed hevder at blant nye uføre kan uførheten blant omtrent 28 prosent av menn og 13 prosent av kvinner relateres til tap av jobb.

Av de 130 000 arbeidsledige regner man med at minst 25 000 av disse er unge jobbsøkere. Tall fra tidligere omtalt Torberg Falch viser at hver enkelt av disse unge arbeidsledige kan koste samfunnet over sju millioner kroner hvis de aldri kommer seg i jobb. I tillegg kommer en mye høyere kostnad knyttet til hva denne ledigheten gjør med den enkelte.

Oppfordringen til regjeringen må være å bidra til å øke etterspørselen etter varer og tjenester i samfunnet. Sysselsetningsteoriene til John Maynard Keynes har fortsatt gyldighet. Høy sysselsetning bidrar til høyere produksjonen og større tilbud, som igjen bidrar til høyere etterspørsel. Nå er vi vitne til det motsatte. Spørsmålet er om vi har vilje og evne til å gjøre noe med det, slik at ikke arbeidsledigheten får for store negative innvirkninger
Parat_5_15_hires

 

 

 

 

 

 

 

Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør

Share Button